fbpx

Ny ZERO-rapport: Hele bilen må til null

Samtidig som transportsektoren elektrifiseres, må det bygges en ren verdikjede for batterier og utslippskutt i produksjonen av el-kjøretøy. Sporbarhet og åpenhet må på plass i det som i dag er en uoversiktlig verdikjede, viser ZERO-rapport. 

ZERO-rapporten Hele bilen til null ble lansert på et frokostmøte i Oslo 26. januar. Prosjektet ble startet i fjor med mål om å bidra til å styrke sporbarhet og kutte utslipp knyttet til produksjonen av elektriske kjøretøy. 

‒ Elektrifiseringen av transportsektoren er ekstremt viktig for å kutte utslipp. Heldigvis har vi i Norge kommet langt. Nå kommer også EU, USA og Kina etter. Rapporten viser hvordan elektrifiseringen skyter fart i store deler av verden, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i ZERO. 

El-kjøretøy er utslippsfrie i bruk, men ikke i produksjon. Her er utslippene høyere enn for fossile kjøretøy, hovedsakelig på grunn av store utslipp knyttet til batteriproduksjon. 

– Det trengs utslippskutt i alle ledd av produksjonen og verdikjeden til utslippsfrie kjøretøy. Her har det vært for lite kunnskap og åpenhet. Det har vært overraskende vanskelig å finne utslippstall fra bilproduksjonen, særlig fordelt på materialgrupper og hvor utslippene kommer fra, sier Kilen Rørholt.

Mangler informasjon og data

Den største utfordringen for innkjøpere i dag er mangel på informasjon og sammenlignbare data, viser ZEROs rapport. Verken enkeltpersoner eller store innkjøpere kan i dag sikkert velge kjøretøyet med lavest utslipp.

‒ Skal vi klare å kutte utslippene fra produksjonen, trengs sporbarhet og felles standarder for beregning av utslipp i verdikjeden for alle materialene i kjøretøyet. Når EUs batteriforordning trer i kraft neste år, kan bare batterier med erklæring om karbonfotavtrykk komme på markedet. Det vil gjøre det enklere å stille utslippskrav til bilproduksjonen, påpeker Kilen Rørholt. 

Dette vil igjen gi muligheter for europeisk, nordisk og norsk batteriindustri, som kan få store fordeler ved å bygge opp en næring med bærekraftige verdikjeder og verdige arbeidsforhold. 

Batteriindustrien viktig

Det er viktig at utviklingen i batteriindustrien skjer parallelt med elektrifiseringen, så det ikke blir en stopper for den. Her må det arbeides målrettet og raskt.  

‒ Batteriindustrien må vokse helt enormt fram mot 2030-2050. Å bygge opp en bærekraftig verdikjede blir avgjørende for å sikre at utslippskutt i transportsektoren ikke fører med seg større utslipp, og miljø- og menneskerettighetsproblemer i andre sektorer, sier Kilen Rørholt.

‒ For å få til utslippskutt langs hele verdikjeden for bilproduksjon kreves det innsats både fra myndighetene, innkjøpere, bilimportører og bilfabrikanter. Bare slik kan vi få hele bilen til null, understreker hun. 

Les hele rapporten her.

Kontaktpersoner hos Miljøstiftelsen ZERO:
Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig transport (mobil: 977 27 115)
Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650)

Oversikt over lokale støtteordninger til ladeinfrastruktur og utslippsfri nyttetransport

Foto: Harald Maaland/ZERO

I tillegg til Enova sine støtteordninger som gjelder nasjonalt, finnes det en rekke kommunale og fylkeskommunale støtteordninger til ladeinfrastruktur og utslippsfri nyttetransport. For næringslivet er det krevende å lete seg frem til hvilke ordninger som finnes, særlig hvis man opererer nasjonalt eller på tvers av kommunegrenser.

ZERO har derfor gått gjennom støtteordningene til alle fylkeskommunene og de største kommunene, og laget en oversikt over kommunale støtteordninger til ladeinfrastruktur. Vi har også sett på andre støtteordninger for å gå fra fossil til fornybar nyttetransport. Det er et vidt spenn, alt fra støtte til elektrisk lastesykkel i Stavanger, varebilladere i Bergen til hurtigladere for buss og lastebil i Oslo. 

Listen er en oversikt over ordninger høsten 2022, endringer kan komme, og det er mulig det finnes ordninger i mindre kommuner som ikke er beskrevet her. Vi i ZERO tar gjerne imot tilbakemeldinger slik at vi kan holde listen oppdatert.

Kontaktperson ZERO: 
Harald Maaland, rådgiver transport
Telefon: 957 58 259 
E-post: harald.maaland@zero.no

Trondheim
Oslo
Stavanger
Bergen
Vestland fylkeskommune
Viken fylkeskommune
Støtte til etablering av ladeinfrastruktur i borettslag
Generelt tilskudd fra Innlandet

Det er ikke spesifikt rettet mot nyttetransport, men det bør kunne argumenteres for at utslippsfri nyttetransport, og støtte til å skifte til dette, vil falle innenfor det som støttes her:

Et grønnere budsjett, men flytter lite penger

Det er mange gode løfter, men lite penger i budsjettforliket. Og hvorfor 500 millioner i fossilt skattelette? Les ZEROs reaksjon på statsbudsjettet.
Bilde fra Zerokonferansen 2022. Foto: ZERO/Kevin Dahlman

Statsbudsjettet er grønnere og bedre enn det var i oktober, mener ZERO.

– Økte avgifter på sokkelen og på fossil transport er bra og viktig. Opprettelse av et program for store punktutslipp er også positivt, og noe ZERO har jobbet hardt for. Dette kan ha stor klimaeffekt og være viktig for å nå norske klimamål, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland. 

Samtidig fjernes grunnavgiften på mineralolje. Det gir en skattelette på 500 millioner for fossil energi, noe som oppveier mange av de positive delene av budsjettforliket.

– Verden trenger ikke nye oljefelt

– Det er bra at 26. konsesjonsrunde er utsatt igjen. Vi vet at verden ikke trenger nye oljefelt om vi skal nå globale klimamål. Det gjelder også Norge, påpeker Aasland. 

– SV har også fått et viktig gjennomslag for å opprettholde Klimasats, som er en effektiv støtteordning til klimatiltak i kommunene. Det skal også komme nye grep for å fremme produksjon og bruk av hydrogen. Dette er vi glade for, sier Aasland. 

Gode gjennomslag – nå må det leveres
Budsjettavtalen forplikter regjeringen til å stille krav om klimatiltak i CO2- kompensasjonsordningen, til å kreve nullutslipp i utlysning av flyruter i distriktene, og legge ned forbud mot fossil fyring i industrien. 

– Dette er gode gjennomslag for klima og for SV. Men de må leveres på, og det skal vi i ZERO følge opp, lover Aasland.

– Vi regner med at det kommer penger til fornybar energi i den særlige avtalen om Ukraina. I tillegg burde Norge, med våre enorme olje- og gassinntekter, lagt mer penger i Klimainvesteringsfondet og Nysnø.

Kontaktperson hos ZERO:
Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 9071 72 650)

Vold har ingen plass i miljøkampen

All vold, både i ord og handling, er totalt uakseptable virkemidler i enhver politisk sak i et demokratisk land, også i miljøsaken. Det uttaler en samlet norsk miljøbevegelse.

I hele norsk miljøhistorie har faglighet, skikkelighet og ikke-vold vært sentrale og bærende prinsipper. Slik skal det fortsatt være. 

Heldigvis er det bred enighet om dette i miljøbevegelsen. Sivil ulydighet er en viktig del av demokratiet, men vi tar total avstand fra enhver handling med vold som virkemiddel. Slike handlinger har ingen plass i vår bevegelse.

Som ikkevoldelige organisasjoner vil vi fortsette arbeidet for å bygge en stadig sterkere miljøbevegelse, i jakten på nødvendige politiske miljøgjennomslag. Det trengs, og vi trenger flere på laget, men uten voldsromantikk.

Truls Gulowsen, Naturvernforbundet 

Anja Bakken Riise, Framtiden i våre hender

Gina Gylver, Natur og Ungdom

Frode Pleym, Greenpeace Norge

Karoline Andaur, WWF Verdens naturfond

Jonas Kittelsen, Extinction Rebellion Norge

Sigrun Aasland, ZERO

Hildegunn Flengstad, Motvind Norge

Astrid Rem, Kampanjen Stopp Oljeletinga

Christian Steel, Sabima

Elise Åsnes, Spire

Andrew Kroglund, Besteforeldrenes klimaaksjon

Naja Amanda Lynge Møretrø, Changemaker

Siri Marthinsen, NOAH

Jan Thomas Odegard, Utviklingsfondet

Hafslund Oslo Celsio vant Næringslivets klimapris

Hafslund Oslo Celsio på prisutdelingen. Foto: Kevin Dahlman/ZERO

Hafslund Oslo Celsio ble torsdag tildelt Næringslivets klimapris for sitt karbonfangstanlegg på Klemetsrud. Prisen ble delt ut under Zerokonferansen og er et samarbeid mellom NHO, NTNU og ZERO.

‒ Karbonfangstanlegget på Klemetsrud blir en spydspiss i den norske, europeiske og globale klima- og energiomstillingen. Sammen med Norcem Brevik og Northern Lights går Hafslund Oslo Celsio i front for å gjøre CO2-fangst og -lagring tilgjengelig som et reelt alternativ for å fjerne store punktutslipp i industri og avfallsforbrenning i Norge og Europa, sier viseadministrerende direktør Anniken Hauglie i NHO. 

Hafslund Oslo Celsio har landet investering og signert støtteavtalen med staten for å bygge karbonfangstanlegg på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud. Det vil bli verdens første fullskala anlegg med karbonfangst og -lagring fra avfallsforbrenning i en full verdikjede. Celsio skal her fange 400 000 tonn CO2 per år og lagre dette permanent hos Northern Lights i Øygarden.

Juryen vektlegger i sin begrunnelse at vi er avhengige av å fange og lagre CO2 for å nå Parisavtalens mål om å redusere den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Teknologien som nå tas i bruk på Klemetsrud er derfor også viktig i et globalt perspektiv. 

– Det er fantastisk at det nå blir karbonfangst på Klemetsrud. Dette har mange jobbet mye og lenge for. Norge når ikke sine klimamål uten dette anlegget, som også vil bidra med viktig kunnskap og erfaring til Norge og Europa, sier Sigrun Aasland.  

De andre toppnominerte var Foamrox og Tibber. 

Tibber og Foamrox på prisutdelingen. Foto: Kevin Dahlman/ZERO

Foamrox erstatter betong og plastmaterialer som isolasjon og byggematerialer med hundre prosent resirkulert glass. Glassmaterialet tilsvarer kun ti prosent av vekten av betong og har lengre levetid. Det kutter utslipp både i produksjon og frakt. 

Strømsalgselskapet Tibber var tidlig ute med løsninger som gjør det enklere for kundene å redusere strømforbruket. Tibber har bidratt til å gjøre hele strømbransjen mer mer transparent og til å legge til rette for mer optimal energibruk.

Les mer om nominasjonene her. 

Næringslivets klimapris ble i år delt ut for niende gang. Næringslivet er sentrale i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Formålet med prisen er å oppmuntre til klimavennlig innovasjon og nyskaping i norske bedrifter, samt gi oppmerksomhet til bedrifter som har skapt gode resultater og går foran i det grønne skiftet. 

Her kan du laste ned bildene fra prisutdelingen. De kan brukes fritt mot kreditering (Kevin Dahlman/ZERO).


Pressekontakt hos ZERO:
Aurora Mykkeltveit, kommunikasjonsrådgiver
mobil: 902 21 984/e-post: aurora.mykkeltveit@zero.no

CO₂-fjerning i Norden

CO₂-fjerning er et nøkkelelement for å nå klimamålene, skrev FNs Klimapanel i sin sjette hovedrapport. 25. oktober arrangerte ZERO og Skift et webinar om CO₂-fjerning på nordisk nivå.

Målet med webinaret var å fremheve ulike prosjekter og politiske prosesser i de nordiske landene. 

Pilotprosjekter i Norden

Professor Anders Lyngfelt fra Chalmers universitet åpnet med å vise at det er stort potensiale for CO₂-fjerning i Norden, og vi ser allerede mange pågående prosjekter gjennom hele verdikjeden i Norden, fra fangst til transport og lagring.

I Norge bygges det ut infrastruktur for CO₂-lagring på norsk kontinentalsokkel. Fra 2024 skal  Northern Lights lagre CO₂ fra flere europeiske land i blant annet forlatte oljebrønner  flere kilometer under havbunnen i Nordsjøen. På Island skal selskapet Carbfix lagre CO₂ ved å injisere CO₂ i porøs stein, der en kjemisk reaksjon fører til at det mineraliseres. 

Mikkel Krogsgaard Niss presenterte C4, et klynge for fangst- og lagring av CO₂ fra utslippspunkter i Danmark. Prosjektet er ett av flere som utreder mulighetene for karbonfangst. Med utslipp av biogen opprinnelse kan dette realisere CO2-fjerning. 

– Mangler ikke prosjekter

– Det er ikke mangel på spennende prosjekter. Det viktigste nå er å finne en måte å finansiere dem på, sier Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri i ZERO.

Det finske selskapet Puro Earth tilbyr et marked  for kjøp og salg av klimakreditter basert på CO2-fjerning. Noen prosjekter er realisert , men flere   er fremdeles under planlegging på grunn av manglende finansiering, sier Arnaud Defrance, visepresident for finansieringsløsninger i Puro Earth. 

– EU og det frivillige markedet er viktige drivere, men gir ikke nok forutsigbarhet for å sikre tilstrekkelige investeringer, sier Martine Mørk, rådgiver i ZERO. – Vi er avhengige av nasjonal politikk. 

Nasjonal politikk

Flere land i Norden utvikler politikk for  CO₂-fjerning, der Sverige har  kommet lengst i å utvikle rammebetingelser. Karolina Unger fra Climpo fortalte om Sveriges planer for  omvendte auksjoner, en statlig ordning for å finansiere Bio-CCS (BECCS). Nå må de andre nordiske landene komme på banen med finansieringsløsninger.

Avslutningsvis ledet  Post-Melbye en samtale med Bjørn Haugland, CEO i Skift  og Tuuli Kaskinen, CEO i CLC. Her ble det presisert at vi har mye å lære av hverandre, og ikke minst at det er rom for samarbeid for å effektivisere og bygge opp verdikjeder. Særlig viktig er utbygging av en felles infrastruktur for transport og lagring av CO₂.

Se direktestrøm fra webinaret her:

Her er de nominerte til Årets lokale klimatiltak

Bodø, Indre Østfold, Oslo, Tønsberg og Drammen, og Rogaland fylkeskommune er nominert til prisen Årets lokale klimatiltak 2022. Prisen deles ut på Zerokonferansen 24. november.

Prisen deles ut av ZERO, KS (Kommunesektorens organisasjon) og Kommunalbanken. 

– Årets søknadsbunke viser at klima teller i både små og store kommuner i hele landet. Blant de beste kandidatene er både eksempler på kommuner som tenker helt nytt om natur som ressurs, som går foran og tar risiko i å bygge og legge til rette for transport uten utslipp, og som sparer både klima og penger på sirkulære løsninger, fastslår juryen for konkurransen. 

Bodø kommune er nominert for land- og ladestrømsanlegg i Bodø havn. Anlegget er viktig for å tilrettelegge for utslippsfri energibruk og for konvertering av maritim transport i hele regionen.

Indre Østfold kommune nomineres for sitt prosjekt for 100 prosent gjenbruk av elektronisk utstyr. Tiltaket bidrar til å endre vaner mot en mer sirkulær økonomi, og til markedsendring på et område med store klima- og miljøutfordringer. 

Oslo kommune er nominert for å stille standard klima- og miljøkrav for Oslo kommunes vare- og tjenesteanskaffelser. Tiltaket har ringvirkninger i form av markedsendringer og teknologiutvikling og utslippsreduksjon i hver eneste anskaffelse. 

Tønsberg og Drammen kommuner er nominert for sin kartlegging av økosystemer. Dette er et viktig verktøy for å få klima-, natur-, og miljøtilpasning inn i beslutningene som tas av kommunen som arealmyndighet.

Rogaland fylkeskommune nomineres for en verdensnyhet. Hurtigbåten Medstrøm er verdens første elektriske hurtigbåt som er satt i drift, og prosjektet er viktig for teknologiutvikling, utslippskutt og har stor overføringsverdi.

Årets jury består av direktør Kristin Halvorsen i Cicero, Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS, adm. direktør Jannicke Trumpy Granquist i KBN, direktør for bærekraft Trine Skei Grande i Footprint og daglig leder Sigrun Gjerløw Aasland i Miljøstiftelsen ZERO.

Til sammen kom det inn 14 søknader fra kommuner og fylkeskommuner. Mange sterke søknader ga tøff konkurranse om de fem gjeve nominasjonsplassene. De tre beste prosjektene premieres under Zerokonferansen, som arrangeres i Oslo 24. november.

Mer informasjon om prisen finner du her: www.zero.no/kommune

Bilder fra fjorårets prisutdeling kan lastes ned her: https://www.flickr.com/photos/zero_org/albums/72157720154585706 

Pressekontakt hos ZERO:
Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef i ZERO (mobil: 971 72 650)

Vil du være frivillig på Zerokonferansen?

Miljøstiftelsen ZERO arrangerer Zerokonferansen den 24. november 2022 på Radisson Blu Plaza Hotel.

For å gjennomføre Zerokonferansen på en god måte vil vi veldig gjerne ha med oss frivillige som kan støtte ZERO-ansatte i gjennomføringen av programmet, mottak av foredragsholdere, logistikk og praktiske ting underveis. 

Vi kan tilby: måltid og snacks, mulighet til å se flere sesjoner fysisk, mingle med bransjefolk, billett til festmiddagen og erfaring fra å gjennomføre Norges viktigste klimakonferanse! 

Konferansedagen varer fra ca. kl 08.00 til kl 16.30, med festmiddag fra kl 18.00. Mer informasjon blir delt i første informasjonsmøte, og oppgaver blir tildelt i etterkant av dette.

Hvis dette høres ut som noe for deg, ber vi deg fylle ut dette skjemaet.

Vi gleder oss til å høre fra deg og til å lage konferanse sammen! 

Fullt hus under ZERO-frokost om CO2-fjerning

Hvordan kan CO2-fjerning bli en reell løsning for å nå klimamålene våre? Tirsdag 11. oktober arrangerte ZERO frokostseminar og presenterte rapporten «CO2-fjerning – løsningen som tar oss til null».
ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland utfordret politikerne Mani Hussaini (Ap), Nikolai Astrup (H) og Lars Haltbrekken (SV) til debatt om en mulig virkemiddelordning for CO2-fjerning.

­– De fleste klimascenarioene som begrenser global oppvarming til 1,5 eller 2 grader har restutslipp. Da kan CO2-fjerning få oss helt over målstreken, sa fagansvarlig for industri Anne Marit Post-Melbye i sin innledning.

– CO2-fangst som klimaløsning har tre formål: Vi kan nå klimamålene raskere, kompensere for restutslipp, og realisere netto negative utslipp, påpekte Post-Melbye.

Norge er godt egnet 

FNs klimapanel viser at for å nå de internasjonale klimamålene holder det ikke lenger å bare kutte utslipp, vi må også fjerne CO2 fra atmosfæren. ZEROs rapport utforsker rollen CO2-fjerning har i norsk klimapolitikk, og hvilke virkemidler som må til for å realisere prosjekter i Norge.

– Norge er godt egnet for skalering av CO2-fangst, og har lang erfaring innen karbonfangstteknologi og geologisk CO2-lagring. Men skal vi få til det volumet vi trenger, må løsningen bli lønnsom, sa rådgiver for industri Martine Mørk da hun presenterte rapporten.

Savner virkemiddelordning

Eirik Lilledahl fra Carbon Removal var enig i at Norge er godt egnet for CO2-fangst. Lilledahl pekte på tre ting for at det skal bli mulig:

– Vi må ha infrastruktur for å lagre CO2 og mer fornybar kraft. Kompetanse og institusjoner har vi allerede, nå mangler vi bare en virkemiddelordning.

En virkemiddelordning ble etterlyst av flere.

– Vi trenger å lage politiske virkemidler som stimulerer næringslivet, og som ikke reduserer mulighetene næringslivet har til å investere i CO2-fangst og -lagring, sa Carsten Dybevig fra Norske Skog i sin avslutning.

ZERO fremmer tre alternativer for finansiering av CO2-fjerning: det frivillige markedet for klimakreditter, rammebetingelser fra EU og nasjonal politikk.

Nødvendig for å nå klimamålene

For å diskutere mulighetene for en virkemiddelordning for CO2-fangst møtte representanter fra SV, Høyre og Arbeiderpartiet til debatt. Politikerne var alle enige i at CO2-fjerning er en helt nødvendig løsning for å nå klimamålene, og også enige i rapportens viktige premiss om at mål om utslippskutt og CO2-fjerning holdes adskilt. CO2-fjerning skal ikke bli en mulighet til å pumpe opp mer olje. De var forsiktige med å tallfeste mål for fjerning, og kunne heller ikke love noe om når virkemidlene vil komme på plass.

Helt til slutt kommenterte Clemens Kerle fra advokatfirmaet Kluge om en slik virkemiddelordning er juridisk gjennomførbart. Det finnes ingen godkjente støtteordninger for CO2-fangst og -lagring i dag, men Clemens var likevel ikke helt uten håp.

– Dette er ukjent farvann, så det kommer til å komme mange muligheter for ordninger i fremtiden.

Her kan du laste ned og lese rapporten.

Ærlig og usminket klimabudsjett, men fortsatt for fossilt

Regjeringens nye grønne bok gir en ærlig og usminket framstilling. Og viser at vi ligger langt bak egne klimamål. 

– I statsbudsjettet legger regjeringen for første gang fram en helhetlig klimaplan som kombineres med et utslippsbudsjett. Dette er et viktig første steg, og det er bra at alle sektorer må beregne egne utslipp, sier ZERO-leder Sigrun Aasland

– Regjeringen er nær å tette utslippsgapet for ikke-kvotepliktige utslipp for budsjettåret 2023, men er fortsatt 20 millioner tonn unna å nå klimamålet i 2030. Dette viser hvor viktig det er at det kommer nye store grep i klimapolitikken, sier Aasland. 

– Det holder ikke å telle, hvis man ikke kutter. Dessverre mangler klimaplanen og budsjettet nye grep for å nå regjeringens eget mål. Vi har spilt inn 100 forslag til regjeringens budsjettarbeid. Her er det masse å ta av! 

– Fossilt går fortsatt foran fornybart. Det er bra at friinntekten i oljeskattepakken reduseres slik ZERO har tatt til orde for, men dette er mye mindre enn den økte skatten på fornybart. Jeg er skuffet over at det ikke kom omstillingsavgift på olje og gass,  sier Aasland. Når diesel ved pumpene i tillegg blir billigere, skjønner jeg ingenting. Skulle vi ikke dekarbonisere økonomien?