fbpx

Garantiordninger vil sikre flere fornybarinvesteringer

Norske aktører trenger mer treffende garantier for å få fart på investeringer i fornybar energi i utviklingsland, viser ny ZERO-rapport.

Skal vi nå verdens klimamål, trengs en massiv satsing på fornybar energi for å fase ut kull som energikilde. Tilgang til risikovillig kapital er avgjørende, men mange aktører vegrer seg på grunn av risikoen som knytter seg til investeringer i utviklingsland. 

– Norske aktører etterspør flere garantiprodukter som bedre treffer deres behov, slik at flere prosjekter kan komme raskere til investeringsbeslutning. Riktige garantiordninger er en forutsetning for storstilt mobilisering av kapital til å nå klima- og bærekraftsmålene, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

Rapporten Hvordan få fart på fornybarpengene er utarbeidet av ZERO i samarbeid med NABA, Solenergiklyngen og Norwep. Den tar for seg hvilke nye garantier norske myndigheter bør etablere, eller bidra til å etablere, for at norske fornybarselskaper eller investorer kan bidra til utvikling av flere prosjekter for fornybar energi. 

– Norge har erfaring, kompetanse, teknologi og kapital som kan bidra til den oppskaleringen verden trenger. Treffsikker risikoavlastning kan bidra til betydelige investeringer, men også gi viktige eksportmuligheter til norske virksomheter, sier Aasland.

Rapporten ble overrakt utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim på frokostmøte hos Norad mandag 12. september. 

– Regjeringen har varslet en opptrapping av Klimainvesteringsfondet og en tydelig satsing på fornybarinvesteringer over bistandsbudsjettet. For å få til den nødvendige satsingen som trengs, må offentlige midler også bidra til å løfte inn privat kapital. Vi håper Tvinnereim tar med seg vår rapport inn i dette arbeidet, sier Aasland. 

Les hele rapporten her.

Les også: ZERO foreslår norsk storsatsing på fornybar energi i utviklingsland.

Kontaktperson:
Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder i ZERO (mobil: 936 83 411)

Grønt industriløft forplikter

ZERO mener regjeringens grønne industriløft er en god start, men forventer konkrete tiltak i høstens statsbudsjett.

– Dette forplikter, og regjeringen må nå raskt levere effektive reguleringer og virkemidler. Industriløftet er en god start for en grønn næringsutvikling, men vi venter fortsatt på klimapolitikken. Tidsfristen må nå være høstens statsbudsjett, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

– Ambisjonene er gode, men det er fortsatt mange utredninger og vurderinger her. Mange av de 100 tiltakene oppsummerer dessuten allerede vedtatt politikk, og bærer preg av huskeliste med enn nyheter. Støre skryter av statens verktøykasse, men den må hentes frem nå.

ZERO har lenge ventet på klimapartnerskap med næringslivet
– Jeg er glad for løftet om klimapartnerskap, de må forplikte til klimakutt og levere på utrulling av klimateknologi. Datoen må settes i høst, forlovelsen har allerede vært altfor lang. Vi vil gjerne tro på slike partnerskap, men dette går for sakte. Frieri med åpen dato er ikke så sjarmerende, sier Aasland.

Det er allerede seks år siden en samlet prosessindustri første gang viste mulighetene for styrket konkurransekraft og store utslippskutt. Nå må regjeringen ikke bare vise internasjonale muligheter innen blått hydrogen og CO2-håndtering, men også hvordan disse løsningene kan kutte utslipp i Norge.

– For å realisere regjeringens ambisjoner trenger vi virkemidler som ruller ut hydrogen og karbonfangst- og lagring, strenge bærekraftskrav til batterinæringen og annen ny grønn industri, og klimakrav i CO2-kompensasjonsordningen. Dette er store løft og krever både reguleringer og sterke økonomiske virkemidler. De mangler fortsatt, sier Aasland.


Kontaktpersoner hos ZERO: 

Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder (mobil: 936 83 411)
Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig industri (mobil: 959 95 732)