Alle presentasjonene fra Zerokonferansen 2019

Her har vi samlet opp presentasjonene til innlederne inndelt etter programløypene på Zerokonferansen 2019.

Åpningstale v/ Marius Holm

Bioøkonomi

Bygg, anlegg og materialer

Finans

Hvordan kan Norge bidra til at havvind tar av i vekstøkonomier? (in English)

Fornybar energi

Hvordan kan Norge bidra til at havvind tar av i vekstøkonomier? (in English)

Industri

Kommune og forvaltning

Oslo Miljøhovedstad – fra miljøhovedstad til utslippsfri by i 2030
Verksted: Regn med CO2 – klimabudsjett som styringsverktøy

Storbyer som New York planlegger å starte med klimabudsjett etter modell fra Oslo. Men klimabudsjettet kan også være et nyttig styringsverktøy for små og store kommuner, fylkeskommuner og bedrifter her i Norge. Hvordan lages et klimabudsjett, og hvordan brukes det som et styringsverktøy for å redusere klimagassutslipp? Nå skal vi lage en veileder for klimabudsjett, og vi trenger innspill til hva den bør inneholde. Under denne sesjonen vil flere kommuner fortelle om hvordan de har jobbet fram sine klimabudsjetter, og gjøre sitt beste for å svare på det du lurer på.

Maritim

Sirkulær økonomi

Transport

PM: ROCKWOOL fikk Næringslivets klimapris 2019

Næringslivets klimapris 2019 gikk til ROCKWOOL for elektrifiseringen av sin steinullfabrikk i Moss. Fabrikken kutter CO2-utslippene med 80 prosent, og reduserer avfall til deponi med 95 prosent. Prisen ble delt ut på Zerokonferansen av NHO, NTNU og ZERO. 

Bilder fra prisutdelingen på Zerokonferansen finner du her.

ROCKWOOL ble nominert for elektrifisering av sin steinullfabrikk i Moss. Fra å bruke koks i produksjonen vil ROCKWOOL nå installere en ny elektrisk ovn. Et stort CO2-punktutslipp i Norge vil da bli redusert med 80 prosent. Det nye anlegget vil også redusere avfallet til deponi med 95 prosent og legger til rette for å ta i bruk resirkulert steinull i ny produksjon. ROCKWOOL-teknologi som blir prøvd i Norge vil inspirere til videre utvikling i selskapets globale produksjonsvirksomhet. Prosjektet er et viktig skritt for ROCKWOOL i det kontinuerlige arbeidet med å redusere karbonintensiteten i sine produksjonsprosesser.

– Norge med sin kompetanse på energikrevende produksjonsprosesser og bruk av fornybar elektrisitet i industrien leder an i det grønne skiftet. ROCKWOOL har 20 fabrikker i 14 land. Norsk prosesskompetanse vil bidra  til nye teknologiske løsninger og klimagasskutt over hele verden. Når norsk næringsliv har riktige rammebetingelser, både utvikler og tar vi i bruk ny klimateknologi, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO.

– Tiden er i ferd med å gå fra oss når det gjelder reduksjon av klimagasser. Vi trenger ny teknologi, og det er viktig at noen går foran og tar i bruk nye teknologier og metoder som reduserer klimagassutslippet,, sier Olav Bolland, dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap ved NTNU.

– At årets vinner er en industriell aktør i byggevarebransjen er svært gledelig. Både i industrien og innen bygg og anlegg står vi foran store utfordringer med elektrifisering og med å ta i bruk utslippsfrie løsninger. Her går ROCKWOOL foran, og viser samtidig at Norge kan bane vei for teknologiutvikling med globale ringvirkninger, sier Marius Holm, daglig leder i Miljøstiftelsen ZERO.

Om prisen

Formålet med Næringslivets klimapris er å sette søkelys på at næringslivet er avgjørende for å få frem ny teknologi og klimaeffektive løsninger. Skal Norge lykkes i det grønne skiftet, må vi få en grønn og lønnsom kobling mellom klimapolitikk og næringsliv. 

Til årets pris mottok juryen nominasjoner fra en lang rekke bransjer. Juryen bestod av Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO, Olav Bolland, dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU, og Marius Holm, daglig leder i Miljøstiftelsen ZERO.

For mer informasjon kontakt:
Kommunikasjonssjef i ZERO, Jon Evang tlf. 93401382

PM: Oslo tok førsteplassen i Årets lokale klimatiltak

Med verdens første utslippsfrie anleggsplass gikk Oslo kommune til topps i “Årets lokale klimatiltak 2019”. På de neste plassene fulgte Longyearbyen lokalstyre og Strand kommune/IVAR IKS.

Bilder fra prisutdelingen på Zerokonferansen finner du her.

– I år var det ingen tvil i juryen om hvem som skulle ha førsteplassen. Her har vi et prosjekt som vil kunne bidra til store utslippskutt over hele kloden, fastslo jurymedlem Kristin Halvorsen da hun overrakte vinnerdiplomet til Oslos byrådsleder Raymond Johansen, under prisutdelingen på middagen på Zerokonferansen i Oslo 6. november.

I tillegg til å etablere verdens første utslippsfrie anleggsplass i Olav Vs gate jobber Oslo kommune aktivt i internasjonale bynettverk med å få byer over hele verden til å etterspørre utslippsfrie anleggsmaskiner og lavutslippsmaterialer. Byene har samlet en betydelig innkjøpsmakt som kan endre bygg- og anleggsbransjen i en klimavennlig retning.

Omstilling til utslippsfritt energisystem på Svalbard

Longyearbyen lokalstyre tok andreplassen for sitt arbeid med å legge om energisystemet på Svalbard. Første ledd i prosjektet er å installere en stor batteripark for lagring av solenergi.

– Dette er et prosjekt med stor reell verdi og stor symbolverdi, sier juryen i sin begrunnelse.

Produksjon av plastgranulat i Rogaland

Et stort anlegg for håndtering av plast fra husholdningsavfall sikret tredjeplassen til IVAR IKS i Rogaland og Strand kommune, som representant for eierkommunene. I dette anlegget blir den beste plasten utsortert og vasket før den blir omgjort til råvare for nye plastprodukter i form av plastgranulat.

– Dermed har vinnerne av tredjeplassen vist i praksis hvordan sirkelen for plast kan lukkes, framhever juryen.

Dette er niende gang denne årlige konkurransen blant norske kommuner og fylkeskommuner arrangeres av Miljøstiftelsen ZERO, KS, kommunesektorens organisasjon og KBN i fellesskap for å inspirere til nye og effektive klimatiltak.

Konkurransens jury består av direktør Kristin Halvorsen i Cicero Senter for klimaforskning, tidligere statsråd Odd Einar Dørum, styreleder Gunn Marit Helgesen i KS, administrerende direktør Kristine Falkgård i KBN og ZEROs leder Marius Holm.

Øvrige nominerte til Årets lokale klimatiltak 2019 var Sandnes kommune med produksjon av biokull fra hageavfall og Bærum kommune med foredling og gjenbruk av masser fra bygge- og anleggsplasser. I alt kom det inn 14 søknader til årets konkurranse.

Bilder fra prisutdelingen på Zerokonferansen vil bli lagt her fortløpende til fri bruk mot kreditering.

Les mer om konkurransen, de nominerte og tidligere vinnere.

For mer informasjon, kontakt:

Identifiserer fire nøkkelnæringer for et grønt og konkurransekraftig næringsliv

Fornybar energi, maritimnæringen, prosessindustrien og sjømatnæringen har størst potensial for grønn, lønnsom og eksportrettet vekst i Norge.

Det fremkommer i rapporten «Klimaomstilling i norsk næringsliv – Status og muligheter for grønn, lønnsom og eksportrettet vekst», som legges frem på Zerokonferansen 7. november. Rapporten er utarbeidet av Menon Economics på oppdrag fra Eksportkreditt Norge og Miljøstiftelsen Zero.

Her finner du rapporten

Rapporten er den første i sitt slag som gjør opp status og potensial bransje for bransje målt opp mot tre kriterier: lave klimautslipp, høy lønnsomhet og sterk konkurransekraft internasjonalt.

I de fire nøkkel-næringene som er presentert har Norge strategiske konkurransefortrinn, samtidig som de er såpass store og globale at fortsatt internasjonal vekst er realistisk.

Rapporten legges frem for blant andre næringsminister Torbjørn Røe Isaksen på Zerokonferansen.

Grønne løsninger gir konkurransefortrinn

Ivar Slengesol, som er direktør for strategi og forretningsutvikling i Eksportkreditt, mener Norge må gjøre en målrettet innsats for å snu en langvarig negativ trend med fallende markedsandeler for norsk eksport.

– Vi står overfor et eksportgap: høye oljepriser over tid har kamuflert at Norge er det OECD-landet som har tapt de største eksportandelene i volum de siste 20 årene. Olje og gass står i dag for rundt halvparten av norsk eksport. Fra midten av 2020-tallet vil produksjonen på norsk sokkel falle markant. Så ikke bare må eksporttrenden snus – norsk fastlandseksport må faktisk dobles frem mot 2040 for å kompensere for fallet i fremtidige oljeinntekter, sier Slengesol.

Skal norsk næringsliv bli mer robust for en klimavennlig fremtid, må innsatsen rettes mot næringer som har størst potensial for lave klimautslipp, god lønnsomhet og internasjonal vekst, påpekes det i rapporten. 

– Mye positivt skjer. For eksempel så har norske bedrifter tredoblet salget av grønne løsninger til maritim sektor de siste fem årene. Klimavennlige næringer vil være viktige for å tette eksportgapet. Av de fire næringene som rapportene uthever, er tre allerede store eksportnæringer. Fornybar energi er i dag en liten eksportnæring, men vi mener den har stort vekstpotensial – særlig innen havvind, sier Slengesol.

Vil ha sterkere tiltak

Status for AS Norge i dag er ifølge rapporten fra Menon Economics at norsk sysselsetting og verdiskapning foregår i næringer som kan kategoriseres som grønne, mens eksporten i stor grad kommer fra næringer med høye klimagassutslipp. Næringene som har høyest utslippsintensitet står for 80 % av utslippene, 10 % av sysselsettingen og 60 % av eksporten. Disse er også de mest internasjonaliserte og mest lønnsomme.

Marius Holm i Miljøstiftelsen ZERO etterlyser sterkere politisk vilje til å satse på næringer som dekker økende etterspørsel etter klimavennlige varer og tjenester.

– Rapporten viser at Norge trenger en tydeligere politikk for å utvikle og eksportere klimaløsninger som kan bidra til globale utslippskutt. Hvis norske politikere ikke viser handlekraft, mister vi grønn konkurransekraft. Det internasjonale markedet for klimavennlige varer og tjenester vil vokse raskt de neste tiårene, sier Holm.

Kontaktpersoner:

Ivar Slengesol/direktør strategi og forretningsutvikling Eksportkreditt Norge, mob. 991 14 110

Ellen B. Svaheim/kommunikasjonssjef, Eksportkreditt Norge, mob. 482 24 093

Dennis Fjellseth/kommunikasjonsrådgiver, politikk og næringsliv ZERO, mob. 40 83 17 60

Rapporten «Klimaomstilling i norsk næringsliv – Status og muligheter for grønn, lønnsom og eksportrettet vekst» legges frem for næringsminister Torbjørn Røe Isaksen på Zero-konferansen den 7. november. Det er første gang det gjøres en slik helhetlig analyse av norsk næringsliv med tanke på bærekraftig, lønnsom og eksportrettet vekst. 

Dette er de topp tre nominerte til Næringslivets klimapris 2019

Nå har juryen kåret de topp tre nominerte til Næringslivets klimapris 2019! Vinneren kåres på Zerokonferansen 6. november. De tre er:

Plug

Plug er nominert for sitt nybrottsarbeid og etablering av forretningsmodell for utbygging av landstrøminfrastruktur for elektrifisering av sjøtransporten. Plug er et samarbeid mellom BKK og Bergen Havn for å utvikle, bygge og drifte anlegg som skal forsyne skip med ren energi, herunder en fullelektrifisering av Bergen havn. Der er det allerede bygget landstrømanlegg på de fleste av byens kaier. I tillegg bygger de nå Europas største landstrømanlegg for cruise som skal settes i drift i 2020, med en investering på 120 millioner kroner. De er også pådriver for etablering av landstrøminfrastruktur i flere havner, og skal bygge landstrømanlegg for cruise sammen med Ålesund Havn. Til nå har det manglet aktører som vil utvikle og utnytte kompetanse om landstrøm på tvers av havnene. Det er nødvendig for å holde kostnadene nede og tempoet oppe i elektrifiseringen av sjøtransporten, som står foran store investeringer. Her tar Plug og eierne BKK og Bergen Havn en ledende rolle.

ROCKWOOL

ROCKWOOL er nominert til å elektrifisere sin steinullfabrikk i Moss. Fra å bruke koks i produksjonen vil ROCKWOOL nå installere en ny elektrisk ovn. Et stort CO2-utslipp i Norge vil da bli redusert med 80 prosent. Det nye anlegget vil også redusere avfallet til deponi med 95 prosent og legger til rette for å ta i bruk resirkulert steinull i ny produksjon. ROCKWOOL-teknologi som blir prøvd i Norge vil inspirere til videre utvikling i selskapets globale produksjonsvirksomhet. Prosjektet er et viktig skritt for ROCKWOOL i det kontinuerlige arbeidet med å redusere karbonintensiteten i sine produksjonsprosesser.

Veidekke

Veidekke har som Norges største entreprenør over lang tid jobbet med å få ned klimafotavtrykket i sine prosjekter. Ved byggingen av veistrekningen Arnkværn – Moelv har Veidekke kommet med løsninger som har redusert CO2 utslippene med 40 prosent fra bygging og planlagt for 75 prosent CO2 reduksjon ved drift av veien. Veidekke har også gått foran i produksjon av mer klimaeffektiv asfalt hvor man har byttet ut petroleumsgass (LPG) med trepellets til oppvarming i produksjonen. Dette har kuttet utslippene med 90 prosent. Veidekke har også gått foran i arbeidet med fossilfri anleggsplass.

Prisen er et samarbeid mellom NHO, NTNU, og ZERO, og deles i år ut for 6. gang. Les mer om prisen her.

Havvind viktig for å fase ut kull i Asia

Her kan du lese mer om sesjonen der vi tar opp dette temaet på Zerokonferansen, 6. november.

Havvind kan bli en avgjørende klimaløsning i Asia. Et nytt samarbeid med kinesisk selskap kan gi Equinor muligheter til å spille en viktig rolle. På Zerokonferansen får du høre mer om hvordan myndigheter og selskaper kan bidra til at havvind tar av i vekstøkonomier.

Havvind har allerede blitt en viktig del av arbeidet med å erstatt kull med fornybar energi i Europa, ikke minst Storbritannia. Den store veksten i energiforbruk kommer i dag i Asia, og havvind kan komme til å spille en avgjørende rolle i å stanse veksten i kullforbruk og bidra til utfasingen som er nødvendig for å stanse klimakrisen.

– Equinor opplyste nylig om en intensjonsavtale med CPIH (China Power International Holding) om å samarbeide om havvind i Kina og Europa.Kina satser for fullt på å bli verdens største marked for havvind innen 2030. Som en stor aktør innen havvind ser Equinor frem til å samarbeide med CPIH om å utvikle havvind, sa konserndirektør for Nye energiløsninger, Pål Eitrheim, i pressemeldingen.

ZERO er svært fornøyde med at Equinor posisjonerer seg til denne typen samarbeid. Verdens bruk av kullkraft må kuttes med minst 60% innen 2030 og fases nesten helt ut innen 2050, men fortsatt bygges det nye kullkraftverk i Kina og en rekke land i regionen.

– Avtalen med et kinesisk selskap om havvindsamarbeid kan gi Equinor muligheten til å gi vesentlige bidrag til å løse en av de mest presserende utfordringene i arbeidet med å stanse klimakrisen, sier Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig for finans i ZERO.

På Zerokonferansen 6. & 7. november løfter vi spørsmålet om hva som skal til for at havvind skal ta av i vekstøkonomiene, og hvordan kan Norge og norske aktører bidra til en raskere utvikling av disse markedene. Her kan du lese mer om denne sesjonen på Zerokonferansen.

Se Teknisk Ukeblads sak her.

Erna Solberg og Jonas Gahr Støre til Zerokonferansen

Erna Solberg og Jonas Gahr Støre skal på Zerokonferansen 6. november diskutere et område av klimapolitikken der Norge virkelig kan gjøre en global forskjell.

Meld deg på Zerokonferansen her.

De skal nemlig diskutere hva Norge kan gjøre for å bidra til å utkonkurrere kullkraft.

Selv om vi i Norge har basert oss på vannkraft, er verdens velstandsvekst siden den industrielle revolusjon for øvrig i stor grad basert på å brenne kull. Kullkraft er derfor den største kilden til utslipp av klimagasser – ansvarlig for en tredjedel av klimaendringene til nå.

Om vi skal nå klimamålene, må kullkraften fases ut raskt. Allerede om ti år må minst 60% av den være borte, og FNs generalsekretær krever at det må bli helt slutt på å bygge nye kullkraftverk fra neste år.  

Samtidig trenger store deler av verden enorme mengder med ny energi for å vokse ut av fattigdom. Fornybare alternativer som sol, vind og vannkraft er heldigvis i ferd med å bli konkurransedyktige. Men i utviklingsland planlegges det fortsatt hundrevis av nye kullkraftverk – og de som bygges i dag, kan bli stående i flere tiår før det blir lønnsomt å stenge dem.

Norge har kapital og kompetanse innen fornybar energi. Om vi bruker den smart, kan det være tungen på vektskålen som gjør at vekstøkonomier og utviklingsland velger en fornybar framtid – og unngår å låse utviklingen sin til enorme utslipp.

På Zerokonferansen 6. november får du høre Hong Hoang fortelle om utfordringene med å erstatte Vietnams 50 planlagte nye kullkraftverk med fornybar energi. Mark Lewis fra BNP Paribas vil fortelle om finanssektorens rolle i å utkonkurrere kull. Vi vil ha en egen sesjon om hvordan havvind kan ta av og erstatte kullkraft også i vekstøkonomier.

Og så vil vi altså utfordre statsminister Erna Solberg og Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre på hvordan Norge kan ta en nøkkelposisjon i å løse klimautfordringen som haster aller mest akkurat nå.

Dette er næringslivets klimabrøl

Ni år etter at ZERO utfordret byggebransjen på Zerokonferansen til å bygge et plusshus i Norge, er Powerhouse Brattørkaia offisielt åpnet! Med 3000 kvadratmeter solcellepanel og sitt karakteristiske hull i taket, er dette et av verdens mest miljøvennlige bygg. Det forsyner både seg selv, naboene og byens elbusser med strøm.

Zerokonferansen tar vi for oss dette temaet i programpunktet «Kan klimakrav til byggematerialer styrke konkurransekraften til norsk byggenæring?» som finner sted på dag én av konferansen, 6. november. Les mer her!

Bygg står for 40 prosent av energibruk, 40 prosent av klimagassutslippene og 40 prosent av verdens avfallsproduksjon. Powerhouse Brattørkaia er et resultat av samarbeid mellom aktørene Entra, Snøhetta, Skanska, Asplan Viak og Miljøstiftelsen ZERO. Målet for samarbeidet har vært å skape verdens mest miljøvennlige bygg gjennom innovasjon og samarbeid.

– Dette er et bygg som vil produsere mer energi enn det bruker gjennom hele livsløpet. Solcellene på Powerhouse Brattørkaia vil produsere så mye energi at det kan forsyne både byggene rundt seg, elbussene i Trondheim og elbåter med strøm, sier Marius Holm, daglig leder i ZERO.

Eget mikronett

Powerhouse Brattørkaia er det første plusshuset i Norge med eget mikronett. Det er etablert på Brattørkaia i et prosjekt kalt «storskalademonstrasjon av fremtidens energisystemer». Bygget produserer rundt 500 000 kWh fornybar energi hvert år. Dette er mer enn dobbelt så mye som bygningen selv bruker
til oppvarming, kjøling, ventilasjon og belysning.

– Det her er ikke bare en praktisk løsning på et praktisk problem. Det handler også om lederskap i klimaarbeidet. Skal vi få til omfattende samfunnsendring, så kan ikke Stortinget vedta det i et vakuum. Vi trenger lederskap på alle arenaer! Powerhouse Brattørkaia er næringslivets klimabrøl, legger Holm til.

Fredag 30. august ble Powerhouse Brattørkaia offisielt åpnet av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og Sonja Horn, administrerende direktør i Entra. Foto: Caroline Dokken Wendelborg/ZERO

Verdens nordligste plusshus

Powerhouse Brattørkaia er verdens nordligste plusshus, i tillegg til å være det aller første og største nybygde Powerhouse.

– Det er helt klart at dette plusshus-prosjektet, som i tillegg ligger så langt nord, har åpnet mange øyne, forteller Holm.

Det ENOVA-støttede prosjektet har en åpning i taket for å kunne ta imot så mye naturlig lys som mulig. Bygget utnytter også sjøvann fra Trondheimsfjorden til kjøling og oppvarming.

Klimastrategi for utslippsfri konferanse

Siden sommeren 2019 har ZERO jobbet med en klimastrategi for en utslippsfri konferanse. For å oppnå det beste resultatet har vi satt sammen et Klimautvalg.

Turi Pettersen, Senior Consultant, Strategy & Operations, Deloitte (t.v), Karoline Petersen, Miljørådgiver, OBOS Eiendom AS og Ida Pernille Hatlebrekke,  CEO og co-founder, FOLK Oslo.

Klimautvalget består av diverse partnere og leverandører til Zerokonferansen, som vil følge prosessen og komme med viktig innspill. Det første møtet ble gjennomført torsdag 22. august og hvor vi gikk gjennom det første utkastet av klimastrategien.

– ZERO jobber hver dag med å finne de aller beste klimaløsningene, løfte dem frem og sette dem ut i live. Det betyr derimot ikke at vi er eksperter på å lage utslippsfrie arrangementer! Derfor har vi opprettet et klimautvalg, sammen med noen av våre nære partnere og leverandører til Zerokonferansen, for å lage en klimastrategi som vi skal jobbe med fram mot Zerokonferansen og videre etter konferansen, sier Marte Strand, prosjektleder for Zerokonferansen.

Det store målet er en utslippsfri konferanse, men reisen for å oppnå dette er like viktig som selve målet. Det vil derfor være fokus på å lære av prosessen og de som er ledende innen dette området, dele og kommunisere kunnskapen ZERO får under denne prosessen, samt forbedre og jobbe systematisk i alle ledd.

Etterspørre nullutslippstjenester

– Vi ønsker å være banebrytende innenfor klima, og har som mål å arrangere en utslippsfri konferanse. Parallelt ønsker vi å jobbe organisert innenfor de områdene Zero konkret arbeider med. Vi skal være en krevende kunde i markedet som etterspør nullutslippstjenester, sier Jenny Skagestad, rådgiver for storby og transport i ZERO.

Klimastrategien skal ikke bare skal bli bruk av ZERO, men også av ZEROs nettverk og andre som ønsker en klimastrategi for sitt arrangement.

Første møte

Det var stort engasjement og mange gode diskusjoner under det første møtet for Klimautvalget.

– Dette er fantastisk! Jeg tror mye handler om å stille de riktige spørsmålene, sier Erik Låbakk, eier av King Coffee AS, som leverer samfunnsansvar og bærekraft til kontorkaffen.

– Løsningsorientert og handlingskraftig. Vi holder store og små arrangement hver uke, så dette er veldig relevant for oss, sier Ida Pernille Hatlebrekke, med-gründer og daglig leder i FOLK Oslo, som er et bærekraftnettverk som mobiliserer mennesker og selskaper til å gå sammen for å skape en bedre fremtid.

ZERO sitter nå igjen med en liste med gode kommentarer og forslag som vil lede arbeidet videre.