Vi er på utkikk etter deg som ønsker å være med på å arrangere Norges viktigste klimamøteplass, Zerokonferansen. Som praktikant vil du jobbe med klimaløsninger innenfor kommunikasjon eller et av ZEROs fagområder; transport, energisystemer, sirkulærøkonomi, maritimt eller industri.
ZEROs ansatte på Zerokonferansen 2023. Foto: Kevin Dahlman/ZERO
En praktikantstilling i ZERO gir unik arbeidserfaring innenfor klimaløsninger, og du vil få muligheten til å samarbeide tett med, og lære av våre dyktige ansatte, som jobber med klimaløsninger gjennom fagarbeid, markedsarbeid, eller kommunikasjon. Når det gjelder kommunikasjon, ser vi særlig etter deg som har erfaring med digital innholdsproduksjon. Kjennskap til Adobe illustrator, Photoshop og Premiere er derfor en stor fordel.
Praktikantperioden varer i tre måneder, fra medio august til medio november. Vi søker praktikanter til både hel- og deltidsstillinger. Aktuelle kandidater blir kalt inn til intervju på forløpende fra mars/april 2024.
Stillingen er ulønnet og vi ønsker derfor at praktikantstillingen er en del av et studieløp.
Interessert? Søknad og CV kan sendes til prosjektleder for Zerokonferansen, Synnøve Andresen Skjelle, på synnove.andresen@zero.no.
Norsk Kylling ble torsdag tildelt Næringslivets klimapris for sitt helhetlige arbeid med å redusere klimautslipp og miljøbelastning i hele verdikjeden. Prisen ble delt ut under Zerokonferansen og er et samarbeid mellom ZERO, NHO og NTNU.
– Vinneren har på forbilledlig vis tatt tak i egne utslipp og systematisk jobbet for å kutte utslippene i hele bedriftens verdikjede. Juryen vektlegger i sin begrunnelse at vinneren gjør det alle bedrifter må gjøre i det grønne skiftet: de bretter opp ermene og kutter egne utslipp. Vinneren er dermed et forbilde for bedrifter i alle sektorer, sa Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO, under utdelingen.
Norsk Kylling har blant annet investert i et nytt nullutslippsrugeri, kuttet fôrrelaterte utslipp ved å redusere bruken av soya, og kuttet transportutslipp ved å produsere og kjøre på egen biogass. Det nye foredlingsanlegget i Orkanger har et helhetlig energisystem der all innsats, spillvarme og energi som produseres er delbart, noe som har kuttet utslippene med tilnærmet 100 prosent.
Juryen vektlegger i sin begrunnelse at Norsk Kylling gjør det alle bedrifter må gjøre i det grønne skiftet: de bretter opp ermene og kutter egne utslipp. Vinneren er dermed et forbilde for bedrifter i alle sektorer.
– Utslippskutt og klimaløsninger i landbruket er avgjørende for at vi skal lykkes med klimapolitikken. Norsk kylling er et eksempel på en virksomhet som tar alle klimaløsninger i bruk, kutter egne utslipp og bidrar til energibalansen, sier Sigrun Gjerløw Aasland, leder i ZERO.
De andre toppnominerte var Norled og Sirkulær Ressurssentral.
Norled har utviklet og tatt i bruk mange teknologier: elferger, hydrogenferger og elektrisk hurtigbåt med batteribytteløsning. Dette har flyttet markedet og mulighetene i maritim næring, der utslippene er store. De nye hurtigbåtene med batteribytteløsning vil øke rekkevidden og muliggjøre elektrifisering av samband som ikke egner seg for lading, uten å måtte vesentlig oppgradere strømnettet. Samarbeidet med Statens Vegvesen har ført til verdens første fartøy på flytende hydrogen, MF Hydra, som er i full rutetrafikk.
Sirkulær Ressurssentral er en innovasjonspilot for økt ombruk av byggevarer. En ombrukt industrihall har blitt Nord-Europas største ombruksvarehus, Ombygg, og har inspirert tilsvarende markedsløsninger i flere andre byer. Sirkulær Ressurssentral fasiliterer også en åpen og nettbasert kunnskapsarena, som samler deltakere fra hele landet og koordinerer utvikling av ny kunnskap og metodikk for sirkulære løsninger.
Næringslivets klimapris ble i år delt ut for tiende gang. Næringslivet er sentrale i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Formålet med prisen er å oppmuntre til klimavennlig innovasjon og nyskaping i norske bedrifter, samt gi oppmerksomhet til bedrifter som har skapt gode resultater og går foran i det grønne skiftet.
Vedtak om arealnøytralitet i kommuneplanen sendte Nordre Follo helt til topps i konkurransen Årets lokale klimatiltak under Zerokonferansen.
På de neste plassene fulgte Trondheim for sitt Gjenbrukslager og Horten for prosjektet Horten lokalmat.
Konkurransen arrangeres av KS, Miljøstiftelsen ZERO og KBN for å skape oppmerksomhet om gode klimatiltak i kommunene og inspirere til videre innsats.
– Førsteplassen i Årets lokale klimatiltak går til et prosjekt som virkelig har utmerket seg innenfor et område der kommunen har stor påvirkningsmulighet. Tiltaket er et foregangsarbeid i form av et modig politisk grep som vil gi kommunen store og varige utslippsgevinster, sa administrerende direktør i KBN, Jannicke Trumpy, under utdelingen.
Andreplassen gikk til Trondheim kommune for Gjenbrukslageret på Nyhavna i Trondheim.
– Andreplassen går i år til en kommune som viser konkret handling innen sirkulærøkonomi gjennom å tilrettelegge for gjenbruk i den store utslippssektoren bygg og anlegg. Tiltaket krever politisk handling og har allerede bidratt til store utslippsreduksjoner, sa Torild Fagerbekk, avdelingsdirektør i KS.
Horten kommune fikk tredjeplassen for prosjektet Horten lokalmat, et prosjekt der lokale bønder samarbeider med kommunens dagsenter for å levere sesongens lokale og økologiske grønnsaker til kommunens barnehager og SFO-er.
– Prosjektet viser hvordan man kan sikre god involvering av lokalt landbruk og skape engasjement blant innbyggerne for mat i sesong som utgangspunkt for å spise mer klimavennlig og bærekraftig, redusere matsvinn og behovet for transport, sa Sigrun Aasland, leder i ZERO.
Oslo og Nord-Fron kommuner var også nominert til årets pris. Oslo var nominert for sitt arbeid for å fremme utslippsfri tungtransport, og Nord-Fron for prosjektet Klima og miljøfond for næringslivet.
Konkurransen ble i år arrangert for 13. gang. I alt kom det inn 16 søknader fra kommuner og fylkeskommuner. Årets jury besto av direktør Kristin Halvorsen i Cicero, styreleder Gunn Marit Helgesen i KS, administrerende direktør Jannicke Trumpy Granquist i KBN, direktør for bærekraft Trine Skei Grande i Sopra Steria Footprint og daglig leder Sigrun Aasland i ZERO.
ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland og statsminister Jonas Gahr Støre åpnet Zerokonferansen 2023.
Foto: Kevin Dahlman/ZERO
I sin åpningstale snakket Sigrun Gjerløw Aasland om utviklingen i klimadebatten- og politikken, og om betydningen av å stå ved de vanskelige beslutningene i en tid med uro. Belønningen får vi når klimapolitikken virker og utslippene går ned.
– Klimapolitikk som har virket har en ting til felles: standhaftighet og is i magen. Det er også en type mot. Mot til å stå i politikk også når den blir dyrere og mindre populær, sa Aasland.
Vi er i en dyrtid, det er krig på krig, og ekstremvær rammer folk over hele verden. Vi må løse flere kriser samtidig og vi må møte den ene uten å glemme den andre. Det store flertallet vet at vi må gjennom store endringer, og det er i politikernes makt å sørge for at endringene skjer.
Aasland avsluttet med en oppfordring og støtteerklæring til statsminister Støre:
– Husk hvor langt motet har tatt oss når vi har våget. Nå trenger vi at du og regjeringen tar de beslutningene som virkelig betyr noe.
Statsministerens tale: ZERO løfter fram teknologien som tar oss videre
Statsminister Jonas Gahr Støre trakk fram ZEROs motto om å jobbe mer for det vi er for, enn mot det vi er mot, og sa det var inspirerende å komme til Zerokonferansen og se og høre på praktiske løsninger på klimakrisen. Deretter sa han seg enig i behovet for mot, og særlig i å ha mot i ny teknologi og belønningen som følger av det:
– Til alle dere som har stilt ut her i dag: en del av de tingene i utstillingen, er ting jeg hørte om for noen år siden. Nå ser jeg det her. Det er tatt i bruk, og folk tjener penger på det. Det er inspirerende, sa Støre.
Statsministeren sa også at vi står i de store omstillingenes tid, og trakk fram flere faktorer som vil avgjøre om vi lykkes med å nå klimamålene i 2030 og 2050. Vi må bygge ut nok energi, som vil ta tid og må avveie mange hensyn. Vi må få en mer sirkulær økonomi og verdikjeder, og slik redusere presset på naturen, vi må benytte oss av digitalisering og ikke minst må vi sikre nok kompetanse til alle grønne sektorer som vokser.
Ellers snakket Støre om Norges bidrag til COP28, og la vekt på Norges arbeid og mulighet for CO2-fangst og -lagring, utvikling i grønn maritim sektor og bevaring av skog. Norge har ikke minst en stor mulighet med vår velstand. Et av de viktigste bidragene våre ligger i utviklingen av fornybar energi i utviklingsland. Vi har også sett hvordan elbilpolitikken har gjort elbilen tilgjengelig i markeder over hele verden. Å ta løsninger vi har prøvd ut og utviklet i Norge, ut i verden.
– Vi gjør ting i Norge som vi tar med ut i verden, og som vil ha betydning der, avsluttet Støre.
Norled, Norsk Kylling og Sirkulær Ressurssentral er toppnominert til Næringslivets klimapris 2023. Alle tre har på hvert sitt vis utmerket seg med å gå foran i det grønne skiftet.
Norled har satt i drift verdens første ferge på flytende hydrogen, Norsk Kylling kutter utslipp i hele verdikjeden og Sirkulær Ressurssentral har gjort om en industrihall til Nordens største ombrukshall for byggevarer.
Næringslivets klimapris er et samarbeid mellom ZERO, NHO og NTNU, og deles i år ut for tiende gang på Zerokonferansen 2. november.
– Med næringslivets klimapris løfter vi spydspissene i det grønne skiftet. Årets toppnominerte går foran og viser innovasjonen og nyskapningen som finnes i norske bedrifter, sier Sigrun Aasland, leder i ZERO.
Næringslivet er sentrale i omstillingen til lavutslippssamfunnet, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO.
– Vi trenger langt større fokus på hvordan vi gjennom klima- og næringslivspolitikk kan legge bedre til rette for raskere omstilling og økt lønnsomhet. Derfor er vi stolte av å kunne løfte frem bedrifter som går foran. Hvert år nomineres stadig mer imponerende og inspirerende bedrifter. Årets finalister gir ikke bare et betydelig bidrag til klimakutt, men viser vei for hvordan flere kan tenke nytt for å skape grønn vekst, sier Almlid.
– Tiden er i ferd med å gå fra oss når det gjelder reduksjon av klimagasser. Vi trenger ny teknologi, og det er viktig at noen går foran og tar i bruk nye teknologier og metoder som reduserer klimagassutslippet, sier Olav Bolland, dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap ved NTNU.
Om finalistene:
Norled har utviklet og tatt i bruk mange teknologier: elferger, hydrogenferger og elektrisk hurtigbåt med batteribytteløsning. Dette har flyttet markedet og mulighetene i maritim næring, der utslippene er store. De nye hurtigbåtene med batteribytteløsning vil øke rekkevidden og muliggjøre elektrifisering av samband som ikke egner seg for lading, uten å måtte vesentlig oppgradere strømnettet. Samarbeidet med Statens Vegvesen har ført til verdens første fartøy på flytende hydrogen, MF Hydra, som er i full rutetrafikk. Igjen viser Norled at de er verdensledende på grønn maritim teknologi.
Norsk Kylling har jobbet helhetlig og systematisk med å redusere klimautslipp og miljøbelastning i hele sin verdikjede. De har blant annet investert i et nytt nullutslippsrugeri, kuttet fôrrelaterte utslipp ved å redusere bruken av soya, og kuttet alle transportutslipp ved å produsere og kjøre på egen biogass. Det nye foredlingsanlegget i Orkanger har et helhetlig energisystem der all innsats, spillvarme og energi som produseres er delbart, noe som har kuttet utslippene med tilnærmet 100 prosent. Norsk Kylling er et eksempel på hvordan et selskap går den ekstra mila, og klarer å kombinere utslippskutt med satsing på dyrevelferd og teknologi.
Sirkulær Ressurssentral AS er en innovasjonspilot for økt ombruk av byggevarer. En ombrukt industrihall har blitt Nord-Europas største ombruksvarehus, Ombygg, og har inspirert tilsvarende markedsløsninger i flere andre byer. Sirkulær Ressurssentral fasiliterer også en åpen og nettbasert kunnskapsarena, som samler deltakere fra hele landet og koordinerer utvikling av ny kunnskap og metodikk for sirkulære løsninger.
Om Næringslivets klimapris: Prisen skal oppmuntre til klimavennlig innovasjon og nyskaping i norske bedrifter, og gi ekstra oppmerksomhet til bedrifter som har skapt gode resultater og går foran på området. Nominasjonen er åpen for alle og prisen går til bedrifter som har teknologiske nyvinninger eller forretningsmodeller som er drivere for klimavennlige løsninger eller annen klimavennlig omstilling.
Vi håper på nominasjoner fra alle som ønsker å vise frem hva de gjør for å få frem ny klimateknologi og nye løsninger!
Fristen for nominasjoner er 12. oktober 2023.
Om prisen
Næringslivet er sentrale i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Formålet med denne prisen er å oppmuntre til klimavennlig innovasjon og nyskaping i norske bedrifter, samt gi oppmerksomhet til bedrifter som har skapt gode resultater og går foran på området. Skal Norge lykkes med grønn vekst, må vi få en grønn og lønnsom kobling mellom klimapolitikk og næringsliv. Klimavennlig omstilling og konkurransekraft er i økende grad to sider av samme sak. I fjor fikk vi mange nominasjoner fra høyst ulike bransjer, noe som viser at det drives et betydelig innovasjonsarbeid i norsk næringsliv for å bidra til et grønt skifte.
Hvem kan få prisen?
Vi ønsker å motta nominasjoner fra bedrifter over hele landet, fra ulike bransjer. Andre kan også nominere bedrifter som er aktuelle for en slik pris. Kandidatene må ha lansert eller iverksatt reelle innovasjoner eller nyskapinger innenfor sitt felt. Det kan være enten teknologiske nyvinninger eller forretningsmodeller som er drivere for klimavennlige løsninger eller annen klimavennlig omstilling. Resultatet må være betydelige utslippskutt eller bidrag til innfasing av lavutslippsteknologi. Kriteriene kan du lese nederst i denne saken. Et tiltak må ikke «score» på alle kriteriene for å nomineres.
Juryen består av:
Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO
Sigrun Aasland, leder i ZERO
Olav Bolland, dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU
Kriterier for nominasjoner til Næringslivets klimapris:
1) Nominerte skal være norske bedrifter/virksomheter i Norge*
2) Nominerte skal ha lansert/iverksatt reelle innovasjoner eller nyskapinger innenfor sitt felt
3) Nominasjonen kan være enten teknologiske nyvinninger eller forretningsmodeller som er drivere for klimavennlige løsninger eller klimavennlig omstilling
4) Nominasjonen skal kunne bidra til å kutte hele eller en stor andel av utslippet/utslippene permanent og/eller fase inn null/lavutslippsløsninger på nye områder med stort potensial
5) Nominasjonen skal ha kommersielt potensial, og kunne oppnå lønnsomhet innen rimelig tid
*kan være utenlandsk eid
Ønsker du å nominere en bedrift til årets pris? Kontakt Aurora Mykkeltveit på aurora.mykkeltveit@zero.no, eller Trygve Ulset på trygve.ulset@nho.no.
ZERO arrangerte 24. mai et introduksjonsmøte i forkant av årets Zerokonferanse. Vi inviterte samarbeidspartnere, næringslivsaktører og andre interesserte til å bli kjent, og for å fortelle om årets konferanseprogram og utstillingskonsept. Møtet fant sted på The Hub, hvor vi også arrangerer konferansen i år.
Zerokonferansen er årets viktigste møteplass for klimaledere. Vi løfter frem løsninger på klimakrisen, vi utfordrer der klimasaken trenger det, og vi skaper et godt grunnlag for nettverking, kunnskapsdeling, nye forbindelser og samarbeid. Dette skaper reelle gjennomslag for klimasaken.
Kollektiv innsats og samarbeid styrker klimaarbeidets gjennomslagskraft. Derfor designer vi i år en helt ny konferanseutstilling, med et gjennomgående fokus på løsningene i sammenheng.
Lenge har utstillingsområdet på konferansen vært en viktig arena for å vise frem ny klimateknologi. Nå er det tiden for å rulle ut klimaløsningene, og for å klare det må vi tydeliggjøre viktigheten av samarbeid, felles møteplasser og hvordan vi snakker om klimaarbeidet. Sammen forteller vi historiene om Norges nye industrialisering, energiomstillingen vi skal gjennom, og hvordan vi får hele bilens verdikjede til null.
Partnerskap bringer sammen ressurser, fremmer innovasjon og utveksler kunnskap, ideer og perspektiver, og skaper en felles forståelse for utfordringene vi står overfor. Med dette som grunnlag samlet vi interesserte bedrifter som ønsker å spille en viktig rolle i å støtte klimaarbeidet.
Ønsker du også å være tilstede med din bedrift, invitere Norges klimaledere til nettverking på Zerokonferansen, og bli med å sette dagsordenen?
Med verdens første utslippsfrie hurtigbåt gikk Rogaland fylkeskommune helt til topps i konkurransen Årets lokale klimatiltak under Zerokonferansen.
Fylkesordfører Marianne Chesak mottok prisen for Årets lokale klimatiltak på vegne av Rogaland fylkeskommune
På de neste plassene fulgte Tønsberg og Drammen for sitt klimakart over økosystemer, og Indre Østfold for sitt prosjekt for hundre prosent gjenbruk av elektronisk utstyr.
Konkurransen arrangeres av KS, Miljøstiftelsen ZERO og KBN for å skape oppmerksomhet om gode klimatiltak i kommunene og inspirere til videre innsats.
– På førsteplassen har vi en verdensnyhet. Prosjektet er viktig for teknologiutvikling, utslippskutt og har stor overføringsverdi. Samtidig er dette et førsteklasses eksempel på hva som kan oppnås når kommunesektor, statlige, private aktører og teknologiutviklere går sammen om å oppnå felles mål, sa administrerende direktør Jannicke Trumpy Granquist i KBN under utdelingen.
Andreplassen gikk i år til to kommuner, som sammen har kartlagt sine økosystemer for å få klima-, natur-, og miljøtilpasning inn i beslutningene som tas av kommunen.
– Drammen og Tønsberg har utmerket seg på et tiltaksområde som nå blir viktigere og viktigere. Ved å lage et «klimakart» over egne arealressurser har de fått på plass et helt nytt verktøy for kommunal arealplanlegging, fastslo styreleder Gunn Marit Helgesen i KS.
Indre Østfold kommune fikk tredjeplassen for sitt prosjekt for 100 prosent gjenbruk av elektronisk utstyr, et viktig tiltak for å endre vaner mot en mer sirkulær økonomi.
– Indre Østfold har til fulle vist at det er lurt å tenke sirkulært. Dette sparer utslipp og penger, og bidrar også til markedsendring på et område med store klima- og miljøutfordringer, sa Sigrun Aasland, leder i ZERO.
Oslo og Bodø var også nominert til årets pris. Oslo var nominert for å stille standard klima- og miljøkrav for kommunens vare- og tjenesteanskaffalser. Bodø var nominert for land- og ladestrømsanlegg i Bodø havn.
Konkurransen ble i år arrangert for 12. gang. I alt kom det inn 14 søknader fra kommuner og fylkeskommuner. Årets jury besto av direktør Kristin Halvorsen i Cicero, styreleder Gunn Marit Helgesen i KS, administrerende direktør Jannicke Trumpy Granquist i KBN, direktør for bærekraft Trine Skei Grande i Footprint og daglig leder Sigrun Aasland i ZERO.
Sigrun Aasland har åpnet Zerokonferansen 2022 som vil fylles av klimaløsningene som skal ta oss til null.
Foto: ZERO/Kevin Dahlman
I sin åpningstalen snakket Aasland om utviklingen i klimakampen og -debatten. Vi vet at klimapolitikk virker, og vi har både teknologien og kapitalen som trengs. Men løsningene må rulles ut raskere og de må bli større. Vi må også tenke hele verdikjeder, og ikke minst, vi må fjerne CO2 som allerede er sluppet ut.
– Denne dagen handler om de virkelig store løsningene. Vi må tenke stort og vi må gjøre det raskt. Vi må flytte de store pengene og vi må få med folk. Alt dette skal vi gjøre i dag, sa Aasland.
Hva trenger Europa fra oss, og hvor er vi på veg?
Analytiker Trevor Sikorski fra Energy Aspects fortalte om hvordan den globale gasskrisen, utløst av Russlands invasjon av Ukraina, vil påvirke det grønne skiftet i Europa. Svaret fra EU har vært å øke farten på overgangen til fornybar energi.
Ikke bare er det nødvendig for å nå klimamålene, men fornybare kilder er også den eneste energien som kan komme raskt inn i markedet og svare på behovet Europa vil ha fremover. Europas gassbehov vil derfor om ikke lang tid være lavt, med de innvirkningene det har på Norges utvinning av olje- og gass.
Trevor Sikorski, analytiker i Energy Aspects. Foto: ZERO/Kevin Dahlman
Så hva har norske politikere å si om dette?
For å svare på ståa i norsk klimapolitikk kom klima- og miljøminister Espen Barth-Eide (Ap), Audun Lysbakken (SV), Nikolai Astrup (H) og Guri Melby (V). Politikerne var i stor grad enige om de store linjene i klimapolitikken: vi trenger gode styringssystemer for å ha kontroll på utslippene, vi må styre de store pengene inn i de viktige tiltakene, og ikke minst, vi må ha nok kraft.
Norsk klimpolitikk – hot or not? Foto: ZERO/Kevin Dahlman
Klimaløsninger i innboksen? Bli med på vårt nyhetsbrev
