Det trengs store penger til grønne investeringer for å klare omstillingsmålet, viser en Menon-analyse gjort for ZERO og NHO. Det som er helt sikkert: Jo lenger vi venter, jo dyrere blir det.
Jonas Erraia, partner og prosjektansvarlig i Menon Economics, la frem investeringsanalysen på Zerorapporten 2024 onsdag 24. april. (Foto: ZERO/Nora Presttun HIndenes)
På vegne av ZERO og NHO har Menon Economics beregnet investeringsbehovet for å nå omstillingsmålet.
I Zerorapporten 2024 har ZERO foreslått tiltakene som trengs for å nå regjeringens omstillingsmål på 55 prosent klimakutt innen 2030. Menons analyse av tiltakene peker på et årlig investeringsbehov på 59,2 milliarder kroner frem til 2030, som må til og som kan utløses av ZEROs forslag.
‒ Det er mye penger, men jo lenger vi venter, jo dyrere blir det, sa prosjektansvarlig Jonas Erraia i Menon da han presenterte analysen under lanseringen av Zerorapporten 2024 onsdag.
‒ Omstillingen vi skal igjennom vil kreve mye av alle, og norske bedrifter kommer til å måtte stå for en stor del av disse investeringene. Ofte kommer klimaforslag uten prislapp, men det er viktig å få fram hva dette kommer til å koste. Næringslivet kan ikke gjøre alt alene og vi trenger en modig og framoverlent klimapolitikk fra myndighetene, sier viseadministrerende direktør i NHO, Anniken Hauglie.
Zerorapporten konkluderer med at målet er utenfor rekkevidde, men at det fortsatt er mulig å kutte 53 prosent og dermed komme nesten i mål.
De årlige investeringene er ikke relativt store sett i lys av for eksempel Norges årlige investeringer eller investeringene i andre viktige næringer, ifølge Menon. Årlig utgjør investeringene 4,9 prosent av norske investeringer i 2023.
‒ Menons analyse viser at det er næringslivet som betaler for det grønne skiftet. Tiltakene ZERO foreslår, vil gjøre de grønne investeringene lønnsomme. Næringslivet trenger forutsigbarhet for å investere, og derfor trengs drahjelp fra god klimapolitikk. Oppskriften på den ligger i Zerorapporten, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Zerorapporten 2024 er klar! Her gir vi deg oversikt over ZEROs viktigste forslag til klimapolitikken som trengs for å klare utslippskutt som monner frem til 2030.
Leder i ZERO Sigrun Aasland og fagsjef Stig Schjølset. Foto: Nora Hindenes/ZERO
Årets utgave av Zerorapporten ble lagt frem onsdag 24. april. ZERO konkluderer med at regjeringens omstillingsmål på 55 prosent utslippskutt er utenfor rekkevidde, men at det fortsatt er mulig å kutte norske utslipp med 53 prosent innen 2030. Jo lenger de gode klimatiltakene utsettes, jo vanskeligere og dyrere blir klimapolitikken.
I rapporten foreslår ZERO konkrete klimatiltak i en rekke sektorer og viser hva de koster. Vi viser også hvor mye kraft, bioressurser og fornybare drivstoff som trengs.
I denne saken har vi samlet de viktigste, sektorvise tiltakene som foreslås i Zerorapporten.
Industrien slapp ut 11,5 millioner tonn CO₂ i 2022.Med tiltakene og virkemidlene ZERO foreslår, kan utslippene fra industrien kuttes med 70 prosent til 2030, sammenlignet med 1990. Da må vi ta i bruk karbondifferansekontrakter i et program for punktutslipp, klimakrav i CO₂-kompensasjonsordningen (som varslet fra regjeringen), og forbud mot fossil fyring. I tillegg kan industrien fjerne 1,2 millioner tonn CO₂ fra atmosfæren ved omvendte auksjoner for CO₂-fjerning.
De viktigste barrierene for videre utslippskutt, er tilgang til fornybar kraft og nett, tilgang til CO₂-lager, manglende lønnsomhet i klimaprosjekter og tilgang til kapital. Virkemiddel for CO₂-fjerning mangler, og det er usikker betalingsvilje i markedet for frivillige karbonkreditter.
Tiden er knapp til 2030. Det er lange ledetider for klimatiltakene i industrien. Dette gjelder både karbonfangst og -lagring (CCS), hydrogen, biokarbon og elektrifisering. Skal prosjektene realiseres innen 2030, haster det å innføre virkemidler som sikrer finansiering.
Utslippskutt i industrien – se tiltakene
Utslippene fra industri kan reduseres med 5,7 millioner tonn CO₂ til 2030. Dette må til:
Karbondifferansekontrakter i et program for punktutslipp.
Klimakrav i CO₂-kompensasjonsordningen.
Innføre forbud mot fossil fyring.
I tillegg kan industrien fjerne 1,2 millioner tonn CO₂ fra atmosfæren, ved omvendte auksjoner for CO₂-fjerning.
Petroleum
Olje- og gassindustrien slapp ut 12 millioner tonn CO₂ i 2022.I tillegg bidrar eksport av olje og gass til globale utslipp rundt ti ganger høyere enn totale norske klimagassutslipp. Utslippene fra petroleumssektoren kan kuttes med 5 millioner tonn til 2030, primært gjennom elektrifisering av sokkelen. Samtidig kan produksjon av blått hydrogen gi økte utslipp på om lag 0,5 millioner tonn.
Takket være CO₂-avgiften og kvoteprisen, er mange elektrifiseringsprosjekter allerede lønnsomme. ZEROs viktigste virkemiddel for å realisere enda flere prosjekter, er å trappe opp CO₂-avgiften utover det dagens fastsatte politikk åpner for.
Elektrifisering av sokkelen vil kreve rundt 9 TWh kraft i 2030, ifølge NVEs beregninger. Derfor er det viktig at olje- og gassnæringen bidrar mer til utbygging av havvind for å bedre krafttilgangen. Økt CO₂-avgift og innføring av en moderat elavgift på kraft fra land kan gi staten økte inntekter, som bør brukes til å finansiere utbygging av havvind på norsk sokkel.
Utslippskutt i petroleumssektoren – se tiltakene
Utslippene fra petroleum kan reduseres med 5 millioner tonn CO₂ til 2030. Dette må til:
Opptrapping av CO₂-avgiften i samme takt som den generelle satsen for de ikke-kvotepliktige utslippene fram mot 2030. Det kan gi en samlet utslippskostnad på 3000 kr/tonn for petroleum i 2030. I tillegg til økt CO₂-avgift, kan det innføres en moderat elavgift på kraft fra land.
Inntektene fra økte avgifter brukes til å finansiere utbygging av havvind på norsk sokkel.
Petoros mandat endres slik at de kan inngå langsiktige kraftkjøpsavtaler med utbyggere av havvind.
Det stilles minstekrav til at minst 95 prosent av CO₂-utslippene fanges ved produksjon av blått hydrogen, for å begrense restutslippene.
Transport
Transportsektoren sto i 2022 for utslipp på 11,4 millioner tonn CO₂. Grepene i Zerorapporten kombinert med gjeldende politikk kan redusere utslippene med 7,8 millioner tonn CO₂ til 2030, fordelt på 6,3 millioner tonn CO₂ kutt fra veitransport og 1,5 millioner fra ikke-veigående maskiner.
ZERO foreslår virkemiddelpakker for å få opp tempo i teknologiskiftet for varebiler, lastebiler, anleggsmaskiner, kollektivtrafikk og personbiler.
Når kjøretøyparken elektrifiseres, er det behov for ladeinfrastruktur over hele landet. ZERO foreslår å etablere en snarvei for søknader som gjelder utbygging av ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy hos kommunene, NVE og lokale nettselskaper.
Biogass kan bidra med betydelig utslippskutt. Biogasslastebiler og -busser kan i dag dekke distanse der batteriteknologien ikke er moden, og nettet ikke har nok kapasitet til ladeinfrastruktur. Økt støtte til utrulling av biogassproduksjon er en forutsetning for å lykkes.
Utslippskutt i transportsektoren – se tiltakene
Utslippene fra transport kan reduseres med 7,8 millioner tonn CO₂ til 2030. Dette må til:
Offentlige innkjøp må stille krav om at varer og tjenester skal fraktes utslippsfritt, dersom det finnes minst tre leverandører som tilbyr dette.
Det må bli tillatt å innføre nullutslippssoner i sentrum av byene.
Utslippsfrie vare- og lastebiler bør få tilgang til kollektivfeltene.
For raskere utrulling av elektriske varebiler trengs det fortsatt forutsigbare bruksfordeler, særlig bompengefritak og satsing på utbygging av ladetilbud.
For raskere utskiftning av lastebilparken, er det avgjørende med en god og forutsigbar innkjøpsstøtte, økte avgifter på nye fossile lastebiler, rask utbygging av hurtiglading, raskere nettutbygging og justeringer i effekttariffen.
Biogasslastebiler bør få fritak for bompenger og reduserte fergetakster.
Virkemiddelpakken for anleggsmaskiner inkluderer blant annet investeringsstøtte, forbud mot fossilgassfyring, forbud mot salg av nye anleggsmaskiner med forbrenningsmotor fra 2030, og å gi kommunene mulighet til å kreve at private utbyggere kutter utslipp fra anleggsperioden.
I tillegg foreslår vi flere tiltak for å kutte mer utslipp fra kollektivtransport og personbiler.
Maritim Innenlands utslipp fra skipsfart er i dag på 3,8 millioner tonn. For innenriks sjøfart og fiske er det mål om å halvere utslippene innen 2030, sammenlignet med nivået i 2005. Tallgrunnlaget til Zerorapporten viser at maritim sektor er langt unna å innfri egne klimaambisjoner.
ZERO anslår at det er mulig å redusere utslippene fra sektoren med cirka 2,26 millioner tonn CO₂ innen 2030, sammenlignet med 2022. Utslippskutt vil utløses både av dagens virkemidler og rask implementering av planlagt politikk, som krav om lav- og nullutslipp i flere fartøyskategorier. I tillegg foreslår ZERO blant annet å forsterke ordninger for økonomisk støtte og risikoavlastning,klimakrav til offentlig eide fartøy og krav om bruk av landstrøm.
Utslippskutt i maritim sektor – se tiltakene
Utslippene fra maritim næring kuttes med cirka 2,26 millioner tonn CO₂ innen 2030, sammenlignet med 2022. Dette må til:
Økonomisk støtte til innkjøp og ombygging, effektivisering og infrastruktur.
Utslippskrav til fartøy i petroleum- og havvindnæringen.
Klimakrav til fiskeri- og havbruksfartøy.
Nullutslippskrav til ferger og hurtigbåter.
Utslippsfri kystrute fra neste anbudsperiode.
Gods- og bulkskip trenger infrastruktur i havn og fornybare drivstoff.
Klimakrav til offentlig eide fartøy.
Landstrømskapasiteten må utnyttes bedre.
Bærekraftig biodrivstoff kan gi raske utslippskutt.
Luftfart
Utslippene fra innenriks luftfart var på 1,16 millioner tonn i 2022. ZEROs virkemidler kan kutte utslippene med 0,5 millioner tonn i 2030. Da trengs det et skifte til elektrifisering med hydrogen og batteri, et skifte til bærekraftig drivstoff og en nedgang i trafikkmengden.
Regjeringen bør gi tydelige føringer om at Avinor ikke lenger skal legge til rette for trafikkvekst, men i stedet avvikle bonusordninger og sette fart på omstillingen fra fossilt til fornybart.
Det må stilles utslippskrav til alle offentlige tjenestereiser, med mål om å begrense antall reiser, øke andel videomøter og stille krav om fornybart drivstoff for nødvendige reiser. Privat næringsliv og statlige selskaper bør ha samme retningslinjer.
For å nå klimamålene bør bærekraftig biodrivstoff til luftfart øke til minst 15-20 prosent i 2030, fordelt på omsetningskrav og frivillig innblanding. Myndighetene bør stille krav om bærekraftig biodrivstoff i alle offentlige anskaffelser og rammeavtaler for flyreiser. Videre bør de stille krav i anbud på FOT-rutene på kortbanenettet. Anbudet fra 2028-2032 må gradvis skifte ut hele flyflåten til hydrogen, ladbar hybrid eller batterielektrisk.
Avfall
Forbrenning av avfall slapp ut drøyt 1 million tonn CO₂ i Norge i 2022. Utslippene kan reduseres med 0,7 millioner tonn CO₂ i 2030 ved å ta i bruk karbonfangst og -lagring (CCS). I tillegg kan det fjernes 0,6 millioner tonn CO₂ fra atmosfæren. Det forutsetter at CCS realiseres på seks norske forbrenningsanlegg til 2030.
For å få til det foreslår ZERO at dagens forbrenningsavgift utvides til å inkludere avfall som eksporteres, og at det innføres auksjoner for CCS for å sikre nødvendig statlig støtte til prosjektene. ZERO foreslår en omvendt auksjonsløsning for CO₂-fjerning for at det skal bli lønnsomt.
Jordbruk
Utslippene fra jordbruket var på 4,6 millioner tonn CO₂ i 2022, og kan kuttes med 1,1 millioner tonn i 2030 med ZEROs forslag. Det viktigste grepet for å få ned utslippene er å stille klimakrav i jordbruksavtalen. De statlige overføringene til norske bønder bør i større grad innrettes slik at det lønner seg å ta klimasmarte valg, for eksempel å legge om driften fra kjøttproduksjon til planteproduksjon, bruke metanreduserende fôr til kyr, eller tilføre biokull til egen jord.
ZERO foreslår flere virkemidler som reduserer etterspørselen etter rødt kjøtt, slik at nedgangen i norsk produksjon ikke erstattes med økt import. Blant forslagene er forbud mot å selge rødt kjøtt med tap, gradert moms eller avgift på rødt kjøtt, og å legge ned Opplysningskontoret for egg og kjøtt.
Omstillingsmålet er utenfor rekkevidde, men fortsatt er det mulig å kutte norske utslipp med 53 prosent innen 2030. – Da må den politiske viljen bli like stor som de teknologiske mulighetene, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
I Zerorapporten 2024 viser ZERO hvordan en helhetlig og forsterket klimapolitikk kan gi raske utslippskutt som monner.
– Alt tyder på at regjeringens omstillingsmål nå er utenfor rekkevidde. Vi mener likevel at det er mulig å kutte 53 prosent innen 2030. Det betyr at tempo og innsats må opp, og alle muligheter tas i bruk. Alle tonn teller nå, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Zerorapporten 2023 konkluderte med at det var usannsynlig, men mulig, å kutte Norges utslipp med 55 prosent innen 2030. På ett år har jobben blitt vanskeligere. Utslippene er bare marginalt redusert, og det er nesten ikke bygget ut ny kraft.
Zerorapporten kort oppsummert
I Zerorapporten 2024 foreslår ZERO forsterkede virkemidler som kutter utslipp med 24,6 tonn CO2-ekvivalenter.
De foreslåtte tiltakene har en kostnad på 78 milliarder kroner frem til 2030.
I samme periode får regjeringen inn minst 112 milliarder gjennom CO2-avgiften.
Våre forslag vil kreve til sammen 38 TWh ny energi til 2030.
Viktige fremskritt, men for tregt ZERO peker i sin rapport på forsterkede virkemidler som kutter utslipp med 24,6 tonn. De foreslåtte tiltakene har en kostnad på 78 milliarder.
– I samme periode vil staten få inn 112 milliarder bare på opptrapping av CO2-avgift. Vi viser i rapporten at klimapolitikk ikke er så dyrt, men den blir dyrere jo lenger vi utsetter, sier Aasland.
– Klimapolitikken går sin skjeve gang, men altfor sakte. Det er svært positivt med klimakrav i CO₂-kompensasjonsordningen. Det kom i høst viktige bevilgninger i statsbudsjettet til elektrifisering av tungtransport og utslippskutt i industrien. Havvind er i gang, men ny kraft før 2030 mangler fortsatt, sier Aasland.
Særlig viktig fremover er økt innsats for å kutte store punktutslipp i industrien, forsterket innsats i tungtransport og på anleggsplasser, og akselerert innsats for å kutte utslipp innen sjøfart, med stort potensial også for å bidra med globale utslippskutt.
Energiskvis må ikke bli klimabrems ZEROs forslag vil kreve til sammen 38 TWh ny energi til 2030. Med en betydelig økt innsats for effektivisering, produksjon og nettutbygging, anslår ZERO at Norge kan bygge ut og frigjøre mellom 36 TWh og 57 TWh energi.
– For å avlaste kraftbehovet, foreslår vi en syvdobling av biogassproduksjon i Norge. Biogass er avgjørende for å kutte utslipp i industri og transport, og er dessuten god beredskap for grønn og sikker transport i distriktene, sier Aasland.
I løpet av det siste året har areal og natur fått økt oppmerksomhet, og det er positivt. Vi må løse klimakrisen og naturkrisen samtidig, ikke hver for seg, påpeker ZERO-lederen.
– Da må vi også prioritere areal mye strengere. Fornybar energi er viktigere enn motorveier og hyttefelt. Grønn industri må i større grad samlokaliseres for å utnytte både areal og energi mer effektivt, sier Aasland.
De viktigste tiltakene:
Industri: Karbondifferansekontrakter, forbud mot fossil fyring og klimakrav i CO2-kompensasjonsordningen (her har mye skjedd, men fortsatt gjenstår avklaringer).
Petroleum: Mer elektrifisering med havvind, økt CO2-avgift, elavgift på kraft fra land.
Transport: Opptrapping av krav og innkjøpsstøtte, flere virkemiddelpakker.
Maritim sektor: Opptrapping av krav og innkjøpsstøtte trenger økt finansiering som kan kombineres med strengere krav, for eksempel til offshore og havbruk.
Avfall: Utvidet forbrenningsavgift også på eksport, auksjon for CCS og omvendt auksjon CO2-fjerning, produsentansvar og krav om utsortering.
Jordbruk: Klimakrav og klimastøtte i jordbruksavtalen for å belønne planteproduksjon og andre klimagrep, forby salg av kjøtt med tap, legge ned Opplysningskontoret for kjøtt og egg.
Når Norge klimamålene? Og er det noe vits i å fortsatt snakke om 2030?
24. april klokken 14:30 lanserte Miljøstiftelsen ZERO Zerorapporten 2024, hvor vi gir vår vurdering av Norges vei mot klimamålene i Zerorapporten 2024. Se opptak av arrangementet under.
Program:
14.30: Fremleggelse av Zerorapporten 2024 ved leder Sigrun Gjerløw Aasland og fagsjef Stig Schjølset. 14.50: Menon har beregnet kostnadene av klimatiltakene ZERO foreslår, og presenterer en analyse av investeringsbehov for å nå klimamålene. 15.05: Hvordan skal regjeringen nå klimamålene? Rapporten overrekkes til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, som kommenterer rapporten og forteller om regjeringens planer for utslippskutt. 15.23: Trepartssamarbeidet som klimaløsning. Panelsamtale med Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO, og LO-sekretær Are Tomasgard. Samtalen ledes av Elisabeth Bergskaug, kommunikasjonsrådgiver i ZERO. 15.40: Har vi verktøyene vi trenger? Enova-direktør Nils Kristian Nakstad intervjues av ZERO-leder Sigrun Aasland
ZERO-leder Sigrun Aasland under lanseringen av Zerorapporten 2023.
Zerorapporten viser hva som skal til for å nå regjeringens omstillingsmål om 55 prosent utslippskutt i Norge innen 2030. Målet blir vanskeligere å nå for hvert år som går, fordi omstillingen går altfor sakte.
Nylig ble mars den tiende måneden på rad som slo tidligere globale varmerekorder. Politikerne må prioritere klimapolitikken høyere og sette av mer penger og ressurser til klimatiltak, for å bremse klimaendringene og forhindre de mest alvorlige konsekvensene.
I Zerorapporten tar vi tempen på hele klimapolitikken. Vi skal se på hvilke sektorer som ligger godt an, og hvilke som henger etter. Hvor skjer det mest, og hvor må tempoet opp? For første gang gir vi også et anslag for hva klimapolitikken egentlig vil koste.
14.30: Fremleggelse av Zerorapporten 2024 ved leder Sigrun Gjerløw Aasland og fagsjef Stig Schjølset.
14.50: Menon har beregnet kostnadene av klimatiltakene ZERO foreslår, og presenterer en analyse av investeringsbehov for å nå klimamålene.
15.05: Hvordan skal regjeringen nå klimamålene? Rapporten overrekkes til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, som kommenterer rapporten og forteller om regjeringens planer for utslippskutt.
15.23: Trepartssamarbeidet som klimaløsning. Panelsamtale med Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO, og LO-sekretær Are Tomasgard. Samtalen ledes av Elisabeth Bergskaug, kommunikasjonsrådgiver i ZERO.
15.40: Har vi verktøyene vi trenger? Enova-direktør Nils Kristian Nakstad intervjues av ZERO-leder Sigrun Aasland.
16.00: Mingling. Baren er åpen utover kvelden.
Lanseringen er gratis og åpent for alle. Arrangementet blir også strømmet. Vi håper å se deg på Mesh! Meld deg på her.
Det ser litt lysere ut for klimapolitikken etter budsjettforliket mellom SV og regjeringen. Likevel når ikke Norge klimamålet før i 2037, ifølge Klimakontrollen.no.
‒ Igjen er det SV som redder regjeringens klimapolitikk. Det går fremover, men det er fortsatt langt igjen før regjeringen når farten som trengs for å nå klimamålene i tide, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Klimakontrollen.no, regjeringens “karakterbok” i klimapolitikken, viser at det er litt å jobbe med i måloppnåelsen. Verktøyet er et samarbeid mellom ZERO, Skift og PwC, og vurderer regjeringens klimapolitikk ut fra omstillingsmålet i Hurdalsplattformen. Det sier at Norge skal kutte 55 prosent av norske klimagassutslipp innen 2030, sammenliknet med 1990-nivå.
Klimapolitikk virker
Da Klimakontrollen ble lansert i juni, lå Norge an til å nå omstillingsmålet i 2043. Etter at det ble satt av 10 milliarder kroner til nye klimatiltak i budsjettforliket, er prognosen flyttet til 2037. De viktigste tiltakene er 1,5 milliarder til punktutslippsprogram, støtte til innkjøp av nullutslippslastebiler, finansieringsordningen for grønne prosjekter, og tiltak for energieffektivisering.
ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
‒ Klimakontrollen viser at klimapolitikk virker. Med gode og effektive tiltak, kommer vi nærmere målstreken. I Zerorapporten har vi vist hva som skal til for å nå klimamålene. Det er mulig, men da må det langt større innsats til, sier Aasland.
Trenger tiltak som monner
Regjeringens klimastatus og -plan, kjent som Grønn bok, hadde flere tiltak i ikke-kvotepliktig sektor, som økte klima- og miljøavgifter, virkemidler i jordbruket, og endret krav for biodrivstoff. Til sammen vil dette kutte om lag 22,7 millioner tonn CO2 innen 2030.
Sammen med budsjettforliket, har dette altså økt tempoet i klimapolitikken. Likevel har godt over halvparten av virkemidlene i Klimakontrollen fått merknaden “Går for sakte”.
ZERO mener tre viktige punkter som må oppfylles for å komme i mål:
Det må gjøres der det virkelig monner. Det er særlig på industri, tungtransport, avfall og i landbruket at tiltakene mangler. I Zerorapporten viser vi hva som kan utløse større kutt.
All planlegging og all politikk i mye større grad rammes inn av klima. Regjeringsplattformen sier at klima og natur skal være rammen for alt. Slik er det ikke nå.
Regjeringen må få fart på både energieffektivisering og fornybar energi. Så langt i 2023 har det knapt blitt bygget noe fornybar energi.
Neste vurdering blir i forbindelse med Zerorapporten 2024, som legges frem 24. april.
Norge ligger dårlig an på veien mot klimamålene for 2030, viser Zerorapporten 2023. – Skal regjeringen nå sitt eget klimamål på 55 prosent kutt, bør de lese vår rapport, sier ZERO-leder Sigrun Aasland.
I fjorårets Zerorapport viste ZERO hva som måtte til for å nå norske klimamål. Nå har ZERO vurdert fremdriften i norsk klimapolitikk. Svaret er tydelig: Norge har ikke fått på plass politikk for å knekke utslippskurven.
‒ Vi er ett år nærmere 2030, uten at vi har sett et taktskifte i klimapolitikken. Vi vet hvilke løsninger som trengs, og teknologien finnes. Kostnadene av ZEROs forslag er 4,2 milliarder i 2024, og opp mot 10 milliarder i 2030. I den perioden skal regjeringen hente inn 178,5 milliarder i CO2-avgift. Vi skjønner ikke helt hva politikerne venter på, sier Aasland.
Norge henger etter
Internasjonalt har klimapolitikken satt fart for alvor det siste året, men Norge henger etter. Mens EU og USA vedtar offensive klimagrep og fornybarinvesteringene går i taket globalt, er det i Norge rekordstore investeringer i olje og gass.
‒ Det gir knapphet på arbeidskraft og kompetanse inn i det grønne skiftet. Norge må bidra langt mer til å løse klimakrisen, mener Aasland.
‒ Regjeringen anslår selv at dagens politikk vil redusere utslippene med bare 25 prosent innen 2030. Det er svært usannsynlig at klimamålet i Hurdalsplattformen vil innfris. Vi mener likevel at det er nyttig å vise hvordan en kraftfull og helhetlig klimapolitikk kan gi 55 prosent utslippskutt innen 2030, sier ZERO-lederen.
Klimakutt i Zerorapporten. Størrelsen på boblene angir hvor store utslippskutt virkemidlet vil utløse, mens fargene angir sektor.
Slik har vi fordelt utslippene
Zerorapporten 2023 foreslår virkemidler som summerer seg til totale utslippskutt på 26 millioner tonn i 2030, sammenlignet med dagens nivå. Da kutter vi Norges utslipp med 55 prosent innen 2030.
ZEROs utslippskutt fordeler seg slik på de største utslippssektorene:
Flere store punktutslipp kan reduseres eller fjernes med kjent teknologi, men nødvendige reguleringer og økonomiske virkemidler mangler. ZERO mener særlig tre avgjørende grep må på plass:
ZEROs grønne industripakke, en virkemiddelpakke for utslippskutt i industrien. Den kombinerer reguleringer, målrettede subsidier og økt innsats for CO2-fjerning.
Forsterket innsats på alle transportområder. ZERO foreslår flere virkemiddelpakker som kombinerer innkjøpsstøtte, ladeinfrastruktur, avgifter og fordeler for nullutsslippskjøretøy. I maritim sektor trengs både strengere krav og støtte til omstilling.
Elektrifisering på norsk sokkel må i større grad skje med havvind produsert av oljeselskapene selv. Det er ikke mulig å nå klimamålet uten elektrifisering av sokkelen. Men mangel på kraft kan også forsinke andre nødvendige klimatiltak. Den tiden har vi ikke nå.
Gir klimascore i nytt verktøy
Sammen med årets rapport lanserer vi også Klimakontrollen.no, et helt nytt verktøy der vi skårer regjeringen på deres klimainnsats, og måler fremdriften i norsk klimapolitikk. Klimakontrollen er et samarbeid mellom ZERO, PwC og Skift.
‒ Det er kort tid igjen til 2030. For hver dag som går, må mer gjøres raskere for å kutte klimagassutslipp, overholde internasjonale forpliktelser og begrense alvorlige klimaendringer. Da er det også viktig å vise at ting skjer, og skryte av politikerne når de tar gode klimagrep, sier Aasland.
ZERO, Skift og PWC lanserer nytt verktøy for å sjekke hvordan Norge ligger an for å nå klimamålene.
Onsdag 14. juni legger ZERO fram Zerorapporten 2023, vår analyse av hvordan Norges utslipp kan reduseres med 55 prosent innen 2030. Rapporten viser hvilken politikk og virkemidler vi trenger i løpet av de neste årene for å innfri målet, og vil være en årlig hendelse der ZERO tar tempoet i klimapolitikken.
‒ Vi vet hva som skal til for å kutte utslippene og med Klimakontrollen skal vi vurdere regjeringen på deres klimainnsats. Målet er at det skal bli lettere å se hvor vi har god fart i klimaarbeidet, og på hvilke områder politikken må skjerpes, sier fagsjef Stig Schjølset i ZERO.
Verktøyet vil derfor gi en oversikt over de viktigste tiltakene vi har foreslått i Zerorapporten. Noen av forslagene vil allerede være i ferd med å innføres, mens de fleste er mer umodne eller helt nye. Da vil det ta lengre tid før de kan vedtas og implementeres. I Klimakontrolllen er ZEROs forslag vurdert etter hvor langt de er kommet i den politiske prosessen:
“I god fart” betyr at virkemidlet er nær implementering, for eksempel ved at forslag er sendt på høring eller at departementene er i gang med forskriftsarbeid. “I god fart” betyr ikke nødvendigvis at virkemiddelet er tilstrekkelig ambisiøst, men det må være sannsynlig at forslaget vil bidra til betydelige utslippskutt innen 2030.
“Går for sakte” betyr at et virkemiddel er under utredning av relevante fagmyndigheter. Vi har også klassifisert forslag som er støttet i stortingsvedtak, eller på overordnet nivå i handlingsplaner og strategier fra regjeringen, som “går for sakte”.
“Bak startstreken” betyr at forlaget har svak politisk forankring og at det i liten grad er utredet. Disse forslagene er vurdert som politisk umodne, og at det dermed vil ta lang tid før de eventuelt vil innføres.
Oversikten gir altså et inntrykk av hvor mye arbeid som gjenstår før Norge har en troverdig plan for å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030. Klimakontrollen.no vil følge den politiske utviklingen og bli løpende oppdatert.
