fbpx
13. mars 2017
Denne artikkelen er over 2 år gammel

Dropp palmeolje i biodrivstoff

Innfør bærekraftskrav for alt biodrivstoff og en bransjestandard som går lenger enn bærekraftskravene på bruk av palmeolje og biprodukter fra palmeoljeindustrien.

I følge NRK ble det i 2016 omsatt omlag 15 % biodrivstoff, og NRK hevder at palmeolje står for veksten. Deler av veksten har skjedd med HVO, hvor et biprodukt fra palmeolje, PFAD, var et rimelig råstoff. HVO har gode tekniske egenskaper, riktige kuldeegenskaper og kan brukes i større innblanding i fossilt drivstoff.

Palmeoljeproduksjon er forbundet med avskoging av regnskog og dermed store klimagassutslipp og naturforringelse. Mye tyder på at åpningen av nye markeder for palmeolje kan bidra til avskoging i sørøst-Asia.

ZERO fraråder derfor bruk av biodrivstoff basert fra palmeolje eller biprodukter fra palmeoljeindustrien, og har sammen med Regnskogfondet tatt initiativ til en bransjestandard.

ZERO og Regnskogfondet har også vært en pådriver for omklassifisering av råstoffet PFAD, som er et biprodukt fra palmeoljeindustrien, fra avfall til biprodukt. Dette ble gjennomført av Miljødirektoratet med virkning fra 2017, og har allerede ført til endringer i markedet for biodrivstoff og økte priser.

Betydelig omsetning i 2016

Omsetningen av biodrivstoff var betydelig i 2016, og markedet økte raskt på grunn av avgiftsendringer og tilgang til rimelig HVO (høykvalitets biodrivstoff). Dette viser at vi har lykkes med å gjøre biodrivstoff konkurransedyktig, og nå må strenge bærekraftskrav ligge til grunn for satsingen videre. At markedet for fossilfrie alternativer øker raskt er positivt, og dette gjør at nye råstoffer og teknologier kommer fram. Dette krever samtidig et kontinuerlig arbeid med vurdering av bærekraftskravene for ulike råstoff og bidodrivstoff.

Fokuset framover og opptrappingen av omsetningskravet til 2020 skal være basert på strenge krav til bærekraft, og bidra til å kutte utslipp fra norske veier. Oppbyggingen skal bygge videre på dagens løsninger og stadige forbedringer av disse. Kravene i bærekraftskriteriene settes i EU, og i Norge må Stortinget igjen vedta at disse gjelder for alt biodrivstoff, samtidig som bransjen enes om en bransjestandard som går lenger enn bærekraftskriteriene.

Det må stilles bærekraftskrav til alt biodrivstoff som selges

Det er knyttet risiko til at det i dag ikke stilles bærekraftskrav utenfor omsetningskravet, ved at dette åpner for et mulig salg av ikke-bærekraftig biodrivstoff. Det ble vedtatt av Stortinget å stille bærekraftskrav til alt biodrivstoff som selges allerede i 2015. Dette ble i statsbudsjettet for 2017 problematisert, da et slikt krav kan være i strid med EU-regelverk.  

Bærekraftig biodrivstoff er en åpenbar intensjon fra EU, og dette fremkommer av både fornybardirektivet og drivstoffkvalitetsdirektivet. Norske myndigheter må derfor gå i dialog med EU for å finne en løsning på dette.

Bransjestandard som går lenger enn bærekraftskriteriene

Bransjen må gå foran og etablere en bransjestandard som går lenger enn bærekraftskriteriene, ved å unngå biodrivstoff fra palmeolje, samt biprodukter fra palmeoljeindustrien. I tillegg må bransjen vise åpenhet og fortløpende kommunisere volum omsatt biodrivstoff, hvilke råstoff disse er basert på, og tilhørende klimanytte.

ZERO og Regnskogfondet har tatt initiativ til en slik bransjestandard overfor bransjen selv. Det er allerede omsettere som går foran og ikke selger biodrivstoff fra palmeolje eller biprodukter fra palmeoljeindustien.
Dette bør bli standard for hele bransjen.

Det finnes palmefri HVO

Selv om den store markedsveksten for biodrivstoff i 2016 i stor grad var basert på PFAD, er ikke bildet svart/hvitt. Det er i dag tilgang til bærekraftig biodrivstoff som ikke er basert på palmeolje eller biprodukter fra palmeoljeindustrien. Eksempler på dette er biodrivstoff fra tallolje, som omsettes av Uno X (fra svenske Preem) og St1 (fra finske UPM).

Det er på plass palmeolje- og PFAD-fri produksjon av HVO i Norden både fra norske Borregaard, svenske Preem og finske UPM. Etter det vi kjenner til produserer også Neste i Finland palmeolje- og PFAD-fri HVO (ifølge ISCC-sertifikater for Neste i Finland). Til sammen utgjør dette i dag en produksjon på rundt 700 millioner liter biodrivstoff i Norden. Preem alene har en visjon om å øke produksjonen av biodrivstoff til 3 milliarder liter i 2030.

HVO (Hydrotreated Vegetable Oil)

HVO har den fordelen at den kan blandes inn i fossil diesel i ulike andeler, og at dagens infrastruktur for fossil diesel kan benyttes.

Prosessen er et alternative til «vanlig biodiesel», også kalt FAME (Fatty Acid Metyl Ester), som produseres fra oljeholdig biomasse, som for eksempel rapsfrø (RME, Raps Metyl Ester). Prosessen kan i prinsippet bruke alle typer oljer og fettsyrer framstilt av biomasse, eller avfallsoljer fra matvareproduksjon, som råvare.

Hvor stor klimapåvirkningen av HVO er, vil være avhengig av hvilke råvarer som benyttes til å produsere drivstoffet, og hvor råvaren er produsert.

(Kilde: TØI)

Forskjellen på avansert og konvensjonelt biodrivstoff

  • Konvensjonelle biodrivstoff er basert på råstoff fra landbruksvekster, som for eksempel raps.
  • Avansert biodrivstoff er basert på avanserte råstoff, som avfall og skogressurser. Det er disse råstoffene som er dobbeltellende.