Gi oss en elbilpolitikk for landbruket

Av Kåre Gunnar Fløystad, fagsjef i ZERO.
Dette innlegget var på trykk i Nationen 9. juni

Folk som har jord, skog og hav som en sentral del av sitt daglige liv er de første til å merke at klimaet er i endring. Vi møter stadig norske bønder som merker det, som ønsker å gjøre en forskjell, og som vil være en del av løsningen. Med en «elbilpolitikk» for landbruket kan den norske bonden endre måten landbruket drives på over hele verden. Tar Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV sjansen på å utfordre landbruket på utslippskutt? Eller vil KrF og Venstre klare å få regjeringen med på at utslippskutt i landbruket kan være andre ting enn ku-rap?

Mange norske bønder er svært klimabevisste og ønsker å gjøre en innsats, men klimadiskusjonen knyttet til landbruket inspirer ikke til handling. Diskusjonene går fra grøft til grøft – landbruket er enten en større klimasynder enn norsk oljeindustri, eller så klimavennlig at ingen kan være bedre. Midt oppi dette knyttes det inn «teoretiske og sjablongmessige utslippsberegninger», «indirekte arealbruksendringer», «LULUCF», «kortlivede og langlivede utslipp» m.m. Det er komplisert, og veldig lett å bli passiv. Vi ønsker et skifte til hva bonden kan gjøre, og hvordan norsk landbruk kan gjøre en større forskjell enn i det norske utslippsregnskapet.

Det er mange tiltak bonden kan gjøre allerede i dag som vil redusere utslipp. Flere av dem er tatt i bruk. Det er bra, men potensialet er fortsatt stort. Effektiv ressursbruk er en åpenbar løsning, og til en viss grad også lønnsomt, slik som mer effektiv energibruk, kjøring, gjødsel. Her er kompetanse og ressurskostnader klare barrierer. Andre tiltak krever en investering, men kan være lønnsomme på lengre sikt. Biovarme er mer lønnsomt enn fossil oppvarming. Solceller på driftsbygningene er svært nær å være lønnsomt, og utviklingen kan skyte fart med investeringsstøtte. Det bør dermed ikke være noe i veien for et forbud mot fossil oppvarming med olje og gass, slik som for andre sektorer. Men kapitaltilgang kan være krevende, særlig når andre kapitalbehov oppfattes som mer presserende. Med dagens kostnads- og avgiftsbilde er en del klimaløsninger også dyrere enn de fossile alternativene, som omlegging til fornybart drivstoff og plast. Smartere avgiftsfordeler eller andre enkle virkemidler kunne bidratt til et skifte til slike tilgjengelige løsninger.

Til slutt kommer løsningene som vi ikke har, men som kan komme. På veien til nye og bedre teknologier bør man ikke glemme løsningene som allerede finnes. Samtidig må vi også sikte høyere, løfte blikket og stille spørsmålet er om norsk landbruk kan framskynde nye og bedre løsninger.

Det er ofte fokusert på alle ulempene ved å drive landbruk i Norge, men når det kommer til å utvikle nye løsninger er det viktigere å se på fordelene. Norge er et land med høy kompetanse, relativt god tilgang på kapital, godt samspill mellom privat og offentlig, og høye klimaambisjoner. Norsk landbruk er høyteknologisk, har innovative og kompetente bønder og et stort mangfold.

Skal Norge utvikle klimaløsninger for et globalt landbruk vil det ikke være løsninger for verdens største gårdsbruk, men å utvikle løsninger som de mange bønder på sikt kan ta i bruk. Hva kan skape virkning langt utover norske landegrenser, og kan den norske bonden påvirke utviklingen av klimaløsninger? Som et lite land i verden er det lett å tenke at vi er for små til å påvirke. Men for nye løsninger kan nettopp små markeder være rett sted å starte.

Det har vi sett tydelig i transportsektoren. Det norske bilmarkedet utgjør en så liten andel av det globale markedet, at det har vært ubetydelig for utviklingen av vanlige biler hos store bilprodusenter. Men Norge har likevel spilt en nøkkelrolle for utviklingen av elbil gjennom etableringen av et tidligmarked med økende etterspørsel. Norge er blitt et viktig marked, et av de første stedene nye elbiler lanseres, og det kommer aktører fra hele verden for å lære av den norske elbilsuksessen. Vi sitter igjen med løsningene som kan ta oss mot nullutslipp og en tro på at det er mulig.

Kan denne suksessen overføres til landbruket? Det er mange spennende klimateknologier under utvikling for landbruket, slik som småskala biogassanlegg, «lokalprodusert» kunstgjødsel og innen maskinparken. Det er lett å tenke at det norske traktormarkedet er for lite til å gjøre en forskjell, men for de første nullutslippstraktorene er det ikke behov for et massemarked. John Deere har utviklet en prototyp med elektrisk framdrift og batterier. Ås-miljøet arbeider med utviklingen av mindre selvgående nullutslippstraktorer. Blant anleggsmaskiner og tyngre kjøretøy er det også en rekke initiativer på gang.

La oss derfor gripe anledningen til å lære av elbilsuksessen, og skape til en tilsvarende utvikling i landbruket. Lavere kostnader, bedre arbeidsmiljø, renere produksjon og utfasing av fossilt kan bli gevinsten. Det er på tide å lage en «elbilpolitikk» for den norske bonden.