fbpx
17. januar 2014
Denne artikkelen er over 2 år gammel

Enige om å fremme bioplast i Norge.

Det var tverrpolitisk enighet om å se på avgift som virkemiddel for å drive frem økt bruk og produksjon av bioplast i Norge på dagens Zerofrokost om bioplast.

ZERO arrangerte frokostseminaret for å samle bransjen, ansvarlige politikere og andre interesserte til debatt om hvordan vi skal sikre økte markedsandeler for bioplast i Norge.

Representanter for både produsenter av bioplast og storforbrukere av plast i emballasje bidro med sine erfaringer som pionerer i det norske markedet. Et av selskapene som har gått lengst i å bruke bioplast i sine produkter er CocaCola, som stilte med Stein Rømmerud, konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt. Han kunne fortelle at selskapets mål er 100 prosent bioplast i sine flasker.

–          I tillegg til de positive miljø- og klimaeffektene av at vi nå bruker bioplast i alle våre plastflasker, er reduserte kostnader også et positiv resultat av omleggingen. Vi har for eksempel sett store reduksjoner i bruken av strøm og vann i vår produksjon ved å gå over til gjenvinnbare plantebaserte flasker, sa Rømmerud.

 Hard kamp for markedsandeler

Produksjonssiden av bioplastmarkedet, representert på frokostseminaret ved TrioPlast og norske Borregaard, kom begge inn på utfordringer knyttet til lønnsomhet og et marked med små marginer. Pris er en faktor i konkurransen om å levere emballasjeløsninger. Det gjør at bioplast fortsatt sliter med å ta markedsandeler fra fossil plast.

ZERO har i forkant av seminaret utarbeidet et notat med forslag til virkemidler for å drive frem et større marked for bioplast i Norge. Politisk rådgiver i ZERO, Siri Hall Arnøy, mener en endring av avgiftssystemet for emballasje er den beste løsningen i dag.

–          I tillegg til at staten bør bruke sin betydelige makt som en stor innkjøper til å øke etterspørselen etter bioplast i markedet, anbefaler vi i ZERO at man ser på muligheten for å bruke avgift på emballasje som virkemiddel. Det er politisk gjennomførbart, samtidig som effekten av et eventuelt avgiftsvirkemiddel vil være tilstrekkelig kraftig til at det monner, sier Hall Arnøy.

Nestleder i ZERO, Kari Elisabeth Kaski, som fungerte som seminarets konferansier, var positiv til muligheten for å få et gjennomslag etter å ha hørt politikernes refleksjoner rundt fremtiden for bioplast i Norge.

–          Samtlige politikere var positive til å ta i bruk avgift som virkemiddel for å øke bruken av bioplast i Norge, sier Kaski.

Hun mener avgift bør være en del av løsningen, men for å få tilstrekkelig størrelse på produksjonssiden, og hente ut positive synergieffekter av økt bruk av biomasse fra norsk skog, trenger man ytterligere virkemidler.

–          Dette bør være en satsning som faller under klimateknologifondets mandat. Norsk produksjon av bioplast fra norsk råstoff er en god løsning både for klima og for norsk økonomi, og et viktig skritt i å drive det grønne skiftet fra fossil til fornybar fremover, sier Kaski.

Naturlig del av et grønnere skatteregime

Selv om samtlige politikere var positive til å se på virkemiddelbruken, var det ingen som kunne gå i nærmere detalj på når de så for seg et vedtak. Både Ola Elvestuen fra Venstre og politisk rådgiver i KLD, Jens Frølich Holte fra Høyre, mente slike tiltak ville falle naturlig inn under regjeringens varslede lansering av et grønnere skatte- og avgiftsregime.

For Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO, var det viktig å formidle til både bransje og politikere at økt bruk av bioplast er et tema som ZERO kommer til å følge opp i tiden fremover.

–          Vi inviterer bransjeaktørene til et brukerforum, slik at vi i samråd kan gi de beste anbefalingene til våre politikere om hvordan vi kan drive bioplast frem i Norge i årene fremover. Det betyr også at vi kommer til å følge opp politikerne på deres løfter om å legge til rette for en slik ønsket utvikling, avsluttet Gjerset.