– Et nødvendig grep

Kristin Clemet i Civita kritiserer sterkt at stortingsflertallet har overkjørt regjeringen i spørsmålet om kraftløsning på Utsirafeltene. Men kritikken bygger på en rekke feilslutninger om norsk oljeforvaltning.

Utbyggingen av Johan Sverdrup og de andre feltene på Utsirahøyden er av stor strategisk betydning for nasjonen Norge. Hvilken investeringsbeslutning som fattes i dag, vil være avgjørende for Norges utslippsnivå i 2050. Likevel får oljeselskapene, ikke de folkevalgte på Stortinget, mest å si når beslutningen skal tas.

Clemet hevder at opposisjonspartiene har fattet beslutningen før alle utredninger er gjennomført. Det er litt uklart nøyaktig hvilke utredninger hun sikter til. Siden 2010 har det vært gjennomført en rekke utredninger og studier rundt spørsmålet om kraftløsning på Utsirahøyden. Noen har vært offentlig, en rekke har ikke vært tilgjengelig for offentligheten. Konklusjonen har likevel vært tydelig – områdeelektrifisering er teknisk gjennomførbart og flere studier har vist lønnsomhet.

PUD, konseptvalg og politisk styring

Det er uvanlig at Stortinget gjør vedtak om utbyggingsløsningen før søknad om utbygging, den såkalte PUDen, fra selskapet er levert inn. Vanligvis er det i forbindelse med behandling av Plan for Utbygging og Drift at Stortinget blir involvert og vedtar hvorvidt feltet skal bygges ut. Men prosessen rundt Utsira har vist at dette er en umulig situasjon. Det var nemlig i januar i år, over et år før PUD blir oversendt til Stortinget, at Statoil foretok konseptvalget, med andre ord bestemte hvordan feltet skulle bygges ut.

I etterkant av konseptvalget blir nye studier igangsatt og kontrakter blir underskrevet med leverandører. Det blir stadig vanskeligere å endre utbyggingskonseptet. I dette tilfellet har Statoil bevisst gamblet med Stortingets beslutningsevne. Stortingsflertallet har gjennom flere ulike vedtak understreket at det er ønskelig at hele Utsirahøyden får kraft fra land. Dette har også vært kommunisert i møter med Statoil og gjennom media. Nå kan jo ikke Statoil basere sin virksomhet på politikernes utspill i media, men det har altså vært flere tidligere vedtak i denne saken.

Likevel velger Statoil å legge fram et konseptvalg hvor kraftløsningen innebærer kun delvis kraft fra land til Johan Sverdrup- feltet og ingen elektrifisering av de andre feltene på området. En løsning som ville økt klimagassutslippene med rundt en halv million eller mer. Hva skal Stortinget så gjøre? Vente på behandlingen av PUD som Clemet vil? Vel, Stortinget spurte Statoil – når må dere ha beskjed hvis kraftløsningen skal endres? Statoil svarer «for en måned siden». Våren 2015 vil være alt for sent. Når oljeselskapene konfronteres med at de har valgt en løsning som strider mot stortingsflertallet svarer de at å endre planene nå vil bety dyre forsinkelser av prosjektet. Men er det politikernes feil, eller er det Statoil som valgte feil utbyggingsløsning?

Et politisk ansvar

Stortingsflertallet måtte handle nå nettopp for å sikre forutsigbarhet. Jeg er sikker på at sjokket ville vært enda større i regjeringskorridorene og i oljebransjen hvis stortingsflertallet hadde tvunget igjennom en kraft fra land- løsning til neste år, når planleggingen ville vært kommet enda lenger. Det ville i alle fall kunne gitt forsinkelser. Eller var det nettopp det Statoil og regjeringen gamblet på? At stortingsflertallet ikke ville stemt imot Statoils løsning til neste år?

Johan Sverdrup- feltet alene vil innebære investeringer på over 100 milliarder kun i første fase. Det er et av de største industriprosjektene i Norge dette tiåret. På hvilke andre samfunnsområder forventer vi at politikerne skal sitte stille og la utbyggerne avgjøre helt selv hvordan utbyggingen skal skje? Veiutbyggerne begynner ikke å sprenge før veien er godkjent utbygd.

Spørsmålet om kraft fra land til Utsirahøyden er en sak av stor strategisk betydning for Norges klimapolitikk, og det er myndighetenes klare ansvar å vektlegge de langsiktige hensynene fremfor oljeselskapers umiddelbare kontantstrøm. Statoil mener de sitter med risikoen, og at de derfor må få bestemme hvordan feltet bygges ut. I realiteten er det det norske folk som sitter med risikoen. Velger Statoil gassturbiner, vil folk flest og fastlandsindustrien måtte redusere sine utslipp ytterligere og ta regningen det medfører.

Reform av oljeforvaltningen

Utbygging av olje- og gassfelt i 2014 med forurensende gassturbiner er en stor feilinvestering. Dette er feilinvesteringer som vil koste både det norske samfunn og klimaet dyrt, når kostnaden for høye utslipp i 2050 skal tas. Oljefeltet Johan Sverdrup vil være i drift til 2070. Det betyr at Statoil bestemmer hvor høye de norske klimagassutslippene skal være de neste 50 årene.

Stortinget skal ha makta til å bestemme om et oljefelt skal bygges ut, og hvordan. Og de siste ukene har Arbeiderpartiet, Venstre, KrF, SV og MDG slått fast at hele Utsirahøyden må få kraft fra land. Hvordan er det mulig at et selskap som Statoil kan overse et stortingsflertall? Stortinget kan ikke sitte stille og se på at beslutninger de står ansvarlig for, i realiteten blir fattet et helt annet sted, på et helt annet tidspunkt. Det er derfor på tide med en demokratireform i oljeforvaltningen. En reform som tilbakefører ansvaret og beslutningsmyndigheten til de folkevalgte. Slik det var meningen det norske oljeeventyret skulle styres.