Fra sort til grønn vekst

For noen uker siden kom rapporten «New Climate Economy» og begrepet «grønn vekst» fikk gjenklang hos både statsministeren og i mediene. Økt satsing på fornybar energi og reduksjon i bruken av fossil energi og energibruken generelt er bare et steg på veien. Å basere framtidig utvikling på grønn vekst innebærer store omstillinger fra dagens situasjon. Det betyr at vi må basere framtidig vekst på bærekraftig bruk av fornybare og grønne ressurser. Nøkkelen er bioøkonomi.

Bioøkonomi handler om bærekraftig produksjon og bruk av biomasse. Det betyr å konvertere fornybare ressurser fra land og hav, til mat, fôr, materialer, biobaserte produkter og energi. Biomasse representerer en viktig brikke for hvordan klimautfordringene skal løses. Nettopp i et grønt skifte ligger mulighetene i å bytte ut det sorte karbonet fra fossile ressurser som olje og gass med grønt karbon fra fornybare kilder. Å gå fra sort til grønn vekst vil bety mer enn å endre energibruk, vi må også erstatte fossilt råstoff på alle områder. Bioøkonomi kan gi både grønn vekst, redusert fossilavhengighet og bidra til å løse klimautfordringene. Det er sterke grunner til at dette bør interessere og adresseres bredt.

Grønn bioøkonomi-bølge i Europa

I Europa og andre steder i verden ser vi en grønn bioøkonomi-bølge. EU satser stort på bioøkonomi og retter en stor andel av forskningsinnsatsen sin mot dette området. Her er de mange bruksområdene for biomasse i fokus. Vi kjenner den tradisjonelle bruken av tre som plank, papir eller ved, men nå handler det også om drivstoff, kjemikalier og nye konsepter for bygningsmaterialer. Det bygges allerede høyblokker i tre her til lands, – basert på utenlandsk tømmer. Coca Cola bruker biomasse i sine flasker, – og bytte ut de fossile komponentene i andre plasttyper. Brilleinnfatning og legoklosser er bare noen eksempler, og plast laget av fossilt råstoff står for om lag 5 % av verdens utslipp av CO2. Borregaard har også vist noen av mulighetene, som bindemiddel i tabletter eller som deler i mobiltelefoner. I Norge er det også nå spennende initiativ for å fylle større lastebiler, skip og fly med biodrivstoff laget av norsk tømmer.

Norge står ovenfor et strategisk valg, – skal norsk skog kun være råstoffleverandør til europeisk industri eller skal vi muliggjøre utvikling av eksisterende og etablering av ny skogsindustri i Norge?

Dette var et tema da Innovasjon Norge og Forskningsrådet arrangerte Bioøkonomikonferansen forrige uke. Den samlet mange gode hjelpere for grønn vekst, men blant tilhørerne var det påfallende mangel av politikere og bedrifter.

Ikke stopp ved skogkanten

Statsrådene for landbruk og fiske, Sylvi Listhaug og Elisabeth Aspaker sto begge på talerstolen. ZERO mener det er betegnende for diskusjonen om bioøkonomien at den fort blir redusert til et sektorspørsmål, hvor det er statsrådene for primærnæringene som er på talerlisten fra regjeringen. Selv om bioøkonomi representerer positive muligheter for primærnæringene, så representerer disse bare produksjonen av råstoff. Det er et skrikende behov for blikk fra andre næringsinteresser og investorer. Diskusjonen har en tendens til å stoppe opp ved skogkanten, og ikke følge med på ferden gjennom industri, til marked og til investormiljøer.

Treforedlingsindustrien står i dag for en verdiskapning på 16 mrd. kroner, men det er fullt mulig å se for seg en tredobling i tiden framover. La oss løfte diskusjonen om norsk grønt karbon ut av skogen og gi den de rammevilkårene den trenger for å skape ny industri og tiltrekke seg nye investorer. Regjeringen har mulighet til å gi grønn vekst innhold i årets statsbudsjett gjennom å bygge markeder for fornybare produkter og øke satsingen på denne typen klimateknologi.  Da vil vi få en reell konkurrent til dagens svarte vekst, bidra til at fremtidens sysselsetting kommer fra grønn vekst og løse klimautfordringene.

Av Marius Holm og Kåre Gunnar Fløystad. Sto på trykk i Dagens Næringsliv 2. oktober 2014.