fbpx
8. september 2020

Godstransporten – klimapolitikkens glemte barn

Det trengs flere teknologiske alternativer i landtransporten. Både biogass, flytende biodrivstoff med høy klimanytte, elektrisitet og hydrogen er nødvendig for måloppnåelse, skriver Christine Holtan Bøgh, ZEROs fagansvarlige for transport. FOTO: Seb Creativo / Unsplash.com

Elbilen løser ikke alle problemer. Det må større grep til. 

Av Christine Holtan Bøgh, ZEROs fagansvarlige for transport.

I transport av gods (som kan være alt fra tømmer, masser, levende dyr, næringsmidler, pakker og kjemikalier, til forbruksvarer fra utlandet) må det både strukturelle og innovative grep til for å skape markeder for nullutslippsløsninger. I stor grad er dette markeder som ikke finnes i dag. 

Uten en total omlegging til fornybar og utslippsfri teknologi i godstransporten, vil vi fortsette på stø kurs i feil retning. Det vil gjøre det vanskelig å nå Norges klimamål.

Handlingen har uteblitt

Godstransportens relative andel av utslippene fra transportsektoren øker, ettersom utslippene i persontransporten reduseres. Samtidig øker godstransporten i omfang. Alt tyder på at den utviklingen vil fortsette. Transportøkonomisk Institutt har beregnet en økning i godstransportarbeidet på 32 prosent frem til 2040 for landet som helhet. For den viktige handelsportalen Osloregionen vil den samme økningen komme innen 2030. Og i all hovedsak kommer den i form av lastebiltransporter.

I fjor la regjeringen ved Ola Elvestuen og Jon Georg Dale frem en lenge etterspurt handlingsplan for infrastruktur for fornybare drivstoff i transportsektoren. Planen fikk raskt en merkelapp som “situasjonsbeskrivelse”, mer enn mål, aktiviteter og forpliktelser. Handlingen  har uteblitt. Selv om overføringene til Nullutslippsfondet i ENOVA har fulgt de allerede vedtatte ambisjonene i Granavolden, ser det ikke ut til at opplevelsen av “sense of urgency” har truffet våre beslutningstakere på dette området.

Men det er handling som trengs for å få resultater.  

Trenger flere teknologiske alternativer

Godstransporten er sammensatt og handel med utlandet og internasjonale konkurranseregler kompliserer norske myndigheters armslag til å utvikle virkemidler som direkte påvirker hva som ruller på våre veier. Men helt umulig er det ikke, og de lavthengende fruktene kan med fordel høstes først. 

Vi ser nå en rask utvikling i produksjonen av utslippsfrie kjøretøy. Nylig har aktører som ASKO, Posten og DB Schenker i Norge anskaffet elektriske lastebiler som settes i drift. Flere kjøretøy må spesialbygges til ulike transportoppdrag, men til varetransport og distribusjon kommer det nå utslippsfrie kjøretøy i serieproduksjon. Bare de neste to årene  vil modellutvalget øke betraktelig. De fremste bilprodusentene ser at deres framtidige konkurranseevne handler om å bli best på å levere fornybart og utslippsfritt. Disse bilene er betydelig dyrere enn de konvensjonelle, og med på kjøpslasset følger behovet for lading og fylling. Det er bare noen aktører som har egne arealer å etablere ladeanlegg på, og selv da er investeringskostnadene høye.

Det som skal til nå, er virkemidler som sørger for at det lønner seg å velge utslippsfritt og fornybart blant transportørene. Det trengs flere teknologiske alternativer i landtransporten. Både biogass, flytende biodrivstoff med høy klimanytte, elektrisitet og hydrogen er nødvendig for måloppnåelse.

Biogass bør brukes mer

Biogass er en lavthengende frukt som det bør høstes mer av nå, og som trengs i miksen for å nå klimamål innen 2030.  Norge har forutsetninger for å utvikle større verdikjeder for produksjon og bruk av biogass. Biogasslastebiler blir allerede masseprodusert. Utfordringen er at den totale virkemiddelpakken ikke er god nok for å stimulere til investeringer og bruk. ZERO har i sitt innspill til regjeringens handlingsplan for biogass spilt inn en rekke konkrete tiltak for å styrke dette, blant annet behovet for krav i offentlige anskaffelser, fritak eller sterkt redusert sats i bomringer, enklere støtteordninger og tallfesting av støtte til etablering av et minimums nettverk for fyllestasjoner som sikrer forutsigbar drift.

Vi må ha flere tanker i hodet samtidig og legge aktivt til rette for at ulike deler av bransjen får dekket sine helt spesifikke behov for å investere nytt og annerledes. Når bydistributøren leter etter “grønne linjer” i sin logistikk-kjede, trenger han sikkerhet for at varen kommer utslippsfritt helt frem til mottaker. Dette krever virkemidler tilpasset hver transportetappe. Når ASKO, som driver samfunnskritiske transporter, skal frakte næringsmidler og medisiner i elektrisk kjølebil, må kjøretøyet spesialbygges og lading være forutsigbart. Og ingen av disse skal behøve å betale det samme for sine eksterne kostnader som konvensjonelle kjøretøy. 

Ikke tro at markedet fikser dette selv

Nylig avduket DB Schenker i Norge landets første serieproduserte elektriske lastebil, et avgjørende tilskudd i deres Oslo City Hub, som sikrer utslippsfrie vareleveranser i bykjernen i løpet av 2020.  Statsminister Erna Solberg avduket kjøretøyet og roste i sin tale fremtidsrettede aktører som satser. Men verken Solberg, regjeringen eller Stortinget når sine mål uten at utslippsfrie vareleveranser i hele landet blir normen.  

Det er ikke korrekt at alle nye teknologier er umodne, usikre, ikke finnes eller er beheftet med altfor stor risiko. Den største risikoen som finnes på dette området i dag, er å ikke foreta seg noe og tro at godstransportmarkedet fikser det selv.

Staten må gå foran med en kraftfull miks av stødige strategier, støtteordninger, infrastrukturutvikling, regler og krav i offentlige anskaffelser. Da vil markedet også levere de utslippsfrie løsningene.

Våre forventinger til målrettede støttemidler i statsbudsjettet, konkret politikk i Klimameldingen og ny Nasjonal Transportplan og ikke minst oppfølging av allerede fremlagte planer er høye. Det skulle bare mangle. Det er vår fremtid det handler om.

En versjon av denne teksten er også publisert av Teknisk Ukeblad.