Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO

Av Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO

Dette innlegget stod først på trykk i Stavanger Aftenblad, 3. april 2019.

I 2014 fikk vi den første elfergen. Bare sju år senere, i 2021, vil drøyt 70 ferger med batteri være i drift rundt om i Norge. Nesten alle er designet og bygget i Norge. Nå kan regjeringen og norsk maritim bransje bygge videre på denne suksessen.

Norge er godt posisjonert som verdensledende på utslippsfrie løsninger til sjøs. Mange skip med batteriløsninger er allerede i drift, snart kommer også hydrogen. Når regjeringen til påske legger frem handlingsplan for grønn skipsfart, kan de styrke norsk maritim konkurransekraft ytterligere.

Gjennom å konsekvent etterspørre utslippsfrie skip og løsninger i offentlige innkjøp av transporttjenester, øker vi etterspørselen etter slike skip. Fylkene må få økonomisk drahjelp som belønner valg av utslippsfrie løsninger fremfor å fortsette med tradisjonell diesel. I både havbruksnæringen og olje- og gassnæringen kan det i konsesjoner stilles krav til bruk av utslippsfri fremdrift i båtene.

Krav om landstrøm i alle havner langs kysten vil sikre at infrastrukturen er på plass når stadig flere skip skal lade, eller bruke landstrøm i stedet for dieselaggregat når de ligger til kai. I tillegg må det være mulig å fylle både hydrogen og fornybart drivstoff langs kysten. Merkostnaden for investeringene her må i oppbyggingsfasen dekkes av Enova, inntil volumet er stort nok til at det dekkes ordinært av brukerne.

Vedtaket om utslippsfrie verdensarvfjorder har gjort at flere cruiserederier vil bygge skip med utslippsfrie løsninger. Både Hurtigruten og Havila har varslet at de planlegger skip med batteripakker store nok til å seile utslippsfritt i fjordene. Dermed viser de bransjen at det er mulig å tilpasse teknologi i god tid før 2026. Fremover bør det komme krav til at alle turistfjorder blir utslippsfrie, for å unngå at cruisetrafikken flytter seg til andre fjorder.

Et overordnet og godt virkemiddel i maritim bransje er NOx-fondet, som har vært en suksess for å redusere NOx-utslippene gjennom investeringer i ny teknologi. Enten kan denne ordningen utvides til også å gjelde CO2-utslipp, eller det kan etableres et eget maritimt CO2-fond. Poenget er å kanalisere avgiftsinntekter direkte tilbake til investeringer i nye utslippsfrie og fornybare løsninger i bransjen.

Èn elferge banet vei teknologisk. Men det er det voksende antallet elferger som gjør at det blir en global klimaløsning og nasjonal næringsmulighet. Slik er det for alle skipstyper og teknologier, og det er her Regjeringen må gjøre en jobb. Ved å aktivt bruke offentlige anskaffelser i kombinasjon med virkemidlene over, kan vi skape tidligmarkeder og bygge volum innen alle skipstyper. Da styrker vi vår egen konkurransekraft.

For ikke bare kan Norge skape globale ringvirkninger gjennom grønne maritime teknologiskift og kutte egne utslipp, vi kan også skape ny næringsutvikling i en bransje som står sterkt langs hele vestlandskysten.