9. september 2019 Denne artikkelen er over 2 år gammel
Grunn til klimaoptimisme
Vindkraft og solkraft vil til sammen dekke to tredjedeler av verdens strømforbruk i 2050. Samtidig vil strømforbruket dobles, fordi strøm for eksempel erstatter olje i biler og oppvarming.
Av: Marius Holm, daglig leder i Miljøstiftelsen ZERO.
Innlegget stod først på trykk i Dagbladet 7. september 2019
På Zerokonferansen tar vi for oss dette temaet i programpunktene «Hvordan skal vi få fart på Norges nye offshore-eventyr?» og «Vindkraft – not in our backyard?» som finner sted på dag én og to av konferansen, 6. & 7. november. Les mer her!
For å unngå klimakrise, må utslippene halveres innen 2030 og være netto null innen 2050. Det er realistiske mål, fordi klimapolitikken allerede har gjort de viktigste løsningene, vindkraft, solkraft og batterier billige ved å skape marked og mulighet for storskala industriell produksjon.
De fleste analyser anslår at vindkraft og solkraft til sammen dekke to tredjedeler av verdens strømforbruk i 2050. Samtidig vil strømforbruket dobles, fordi strøm for eksempel erstatter olje i biler og oppvarming.
Dette gir grunnlag for klimaoptimisme! Likevel kan fossil energi fortsatt vinne, og klimakrisen fortsatt skje, dersom mange land sier nei takk til vindkraft fordi de ikke finner lokalmiljøer som aksepterer den. Sier vi nei til vindkraft over alt, så vinner kullkraft.
I Norge utgjør elektrisitet omtrent halvparten av energiforbruket, og elektrisiteten er fornybar. Men den andre halvparten av energiforbruket er i hovedsak fossil. Statnett har beregnet at vi trenger om lag 40 Twh strøm for å erstatte 95 Twh fossil energibruk i Norge, og halvere våre utslipp på kort sikt.
ZERO arbeider for at Norge skal høste potensialet i solenergi og effektivisering av bygninger, i opprusting av gamle vannkraftverk, og ikke minst i havvind! Til sammen kan dette gi oss bortimot en tredjedel av energien vi trenger for å halvere våre utslipp. Men vi trenger også ny produksjon. Vindkraft kan levere all energien vi trenger fram til 2030, på et areal mindre enn 2,5 promille av Norge. Nå gjelder det å finne det arealet som er best egnet!
