fbpx
23. september 2014
Denne artikkelen er over 2 år gammel

Hegnars enkle oljemarked

Vi frykter at den norske regjeringen legger like naive analyser av framtidens energimarked til grunn som Trygve Hegnar gjør i sin leder om undertegnede som «aksjeprofet».

At Johan Sverdrup er et lønnsomt oljefelt, og at verden trenger olje til både fly, skip og andre ting i mange tiår til, gjør dessverre, eller heldigvis, ikke olje til en vekstbransje. Er selskapenes inntjening helt upåvirket av et scenario der etterspørselen faller kraftig, sammenlignet med hva man i utgangspunktet trodde?

Når Hegnar gjør konkurser i solcelleprodusenter til bevis for at fossil energi fortsatt er vinneren, gjør han en overraskende banal analytisk feil. Solselskaper har gått konkurs NETTOPP fordi kostnaden raser. Når prisen på solceller har falt med 90% på 10 år, er det  selvfølgelig mange som ikke henger med. For oljeselskaper er det uinteressant hvilke produsenter av solenergi, vindkraft eller batterier som er vinnere. Utkikkspunktet for en oljeanalytiker bør være fra kundens ståsted. Og der er sol, vind og batterier stadig billigere, mens olje blir dyrere. Globale analysemiljøer og storbanker peker på det samme: Allerede er solceller billigere enn alternativene i mange marked. Fra 2025 vil batterier være billigere enn bensinbil.

Allerede er solceller billigere enn alternativene i mange marked.

Hegnar og IEA

Hegnar har sikkert lest, tydeligvis ganske ukritisk, prognoser fra IEA om utviklingen i verdens energimix. IEA antar i sitt New policy scenario at årlig installasjon av solceller skal falle kraftig – fra rundt 52 GW i 2014, til 25 GW flatt de neste 24 årene. Dette vil selvfølgelig ikke skje i et marked som hittil har hatt 30 prosent vekst i året, og som i følge de fleste analytikere nå drives av etterspørsel og konkurransedyktig pris, og er mindre avhengig av subsidier. Jeg utfordrer Hegnar til å regne ut markedsandelen til vind og sol om de siste ti års vekst i årlig installasjon på henholdsvis 10 og 30 prosent holder seg i 10 år til, før det flater ut. (hint: Det blir større enn kull og gass, lenge før 2050.)

Kull, olje og gass holder stillingen i Tyskland, sier Hegnar. Vel, gassforbruket faller kraftig, kull faller noe saktere fordi Tyskland har valgt å fase ut atomkraft før de faser ut kullkraft. Og olje har de ikke gått løs på enda. Før nå: De tyske billokomotivene Volkswagen, BMW og Mercedes har ingen planer om å la Tesla og Nissan spise markedsandeler med sine elbiler, og investerer kraftig i produksjonslinjer for elbiler og ladbare hybrider.

I transportsektoren utgjør bensin og diesel til personbiler halvparten av oljeetterspørselen. Når batteriprisen forventes å falle til 100-125 dollar per kwh innen ti år, tror Hegnar ikke dette vil påvirke etterspørsel, ikke en gang på lang sikt. Men hvor dum tror Hegnar at den jevne forbruker er? Vil man velge bensin, når kapitalkostnaden til et «Teslabatteri» utgjør færre kroner per måned enn en tank med bensin? Hvor tregt tror Hegnar at utrulling av ny teknologi skjer, i det øyeblikk den er lønnsom for kunden? Mens Statoil bruker 10-15 år på å utvikle et nytt oljefelt, tar utbygging av solcelleanlegg batterifabrikker fra noen måneder til noen få år.

Da Norske Skog kjøpte seg opp i avispapir på nittitallet, hadde de sikkert fått støtte fra Hegnar.

Internett er en flopp

Parallelt med at batterier, sol og vind  kan konkurrere ut olje, kull og gass  i kraft og biler, arbeides det med nye teknologier som kan erstatte olje i tungtransport, skip, fly og kjemisk industri. Felles for alle oljeprodukter, er at de kan erstattes av biomasse, hydrogen, induksjonslading osv. Disse teknlogiløpene vil ikke gjøre seg veldig gjeldende på kort sikt. Men drivkreftene er sterke. De fleste land bruker store beløp på oljeimport, og ser etter alternativer. Teslas nye megabatterifabrikk i Nevada skal koste 5 milliarder dollar. Det tilsvarer Kinas ukentlig oljeimport. Når batterier er billigere enn olje, tror Hegnar kanskje at kineserne tenker pytt, pytt, olje er flott? Da Norske Skog kjøpte seg opp i avispapir på nittitallet, hadde de sikkert fått støtte fra Hegnar. Flere mennesker gir større avisforbruk. Og internett er en flopp.

Av Marius Holm, leder i ZERO.

Innlegget sto på trykk i Finansavisen 23. september 2014, som tilsvar til Trygve Hegnar, 22. september.