fbpx
27. mars 2019

Kartlegging av lademuligheter og landstrøm for Kystruta

I 2021 kommer de første ladbare kystruteskipene i Norge. De skal trafikkere 34 kystrutehavner mellom Bergen og Kirkenes. Vi har kartlagt hvordan havnene ligger an med å installere strøm til batterilading og landstrøm.

Sammen med Norske Havner, Energi Norge og KS bedrift Energi har vi kartlagt brorparten av de 34 havnene langs Kystruta for å finne ut av hvor langt unna de er å installere strøm til landstrøm og batterilading.

Les rapporten om kartleggingen her.

Funnene gir viktig innsikt
– Den gode nyheten er at mange havner har god tilgang på strøm ved kaia. Den dårlige nyheten er at strømkostnadene vil variere mye mellom havnene, i noen tilfeller kan prisen bare på nettleie bli så høy som én krone per kilowattime. Da vil diesel være billigere enn strøm, og slik kan vi ikke ha det, sier Einar Wilhelmsen, fagansvarlig for energisystemer i ZERO.

I dag er det kun Bergen havn som har etablert landstrømanlegg til kystruteskipene. Fra januar 2021 får kystruten Bergen-Kirkenes nye «plug in hybrid»-skip fra Havila og Hurtigruten som kan ta landstrøm for å dekke hotelldrift mens skipene ligger til kai, samt lade batterier ombord.

– Ikke alle kystrutehavnene ligger godt til rette for å levere strøm. I noen havner ligger kystruta veldig kort, og i andre havner er det for lite strøm inn til havna. Vi ble positivt overrasket over hvor mange havner som ligger godt til rette for å levere opp til 2300 kW strøm når kystruta klapper til kai i 2021, forklarer Wilhelmsen.

Lære av hverandre
Resultatet av kartleggingen gir innsikt i hvor viktig dialog og kompetansedeling mellom havner og nettselskap er, for at dette skal lykkes. Når det skal bygges nesten helt like ladeanlegg i mange havner, er behovet for å spre erfaringer, kompetanse og smarte løsninger essensielt for å kunne gjøre det på en så billig og effektiv måte som mulig.
– Nettselskapene, som er eksperter på strøm, har et ansvar for å hjelpe havnene med å lykkes med å kutte klimagassutslipp. Nettselskapene må legge inn i sine fremtidsplaner at havner, og nær sagt all transport, i framtiden blir elektrisk. De kan ikke sitte og vente, da går det for tregt, sier Wilhelmsen.

– Med dette prosjektet har vi fått på bordet hvilke tekniske spesifikasjoner som gjelder for strømmen, slik at havnene vet konkret hva de skal bygge. Nettselskapene er aktivisert og kan nå sette i gang prosessene som trengs for å få fram strømmen. Når det skal leveres så mye strøm, er det helt avgjørende at nettselskapet og havnene snakker godt sammen – det er derfor gledelig at kommunikasjonen mellom partene er opprettet gjennom kartleggingsarbeidet.

Last ned rapporten her.