fbpx
4. oktober 2019

Klimamilliard vil skape svenske tilstander

Statsminister Erna Solberg sier at hun vil ha opp tempoet i det grønne skiftet. Da må regjeringen vise langt større beslutsomhet når siste hånd legges på statsbudsjettet for 2020.

Du kan høre mer om dette temaet i sesjonen «Offentlige innkjøp som driver for klimaløsninger» på Zerokonferansen 6. november. Kjøp billett her.

Av: Jenny Skagestad, rådgiver storby i ZERO.

Under årets kommunevalgkamp ga Erna Solberg alle Høyrestyrte kommuner marsjordre om å få på plass en klimaplan. Statsministeren presenterte en pakke på åtte valgløfter, blant dem at det skal innføres egne klimaplaner i kommuner der Høyre har styringen, med konkrete mål, prioriterte tiltak og tidsrammer for kutting av utslipp.

Det har siden 2009 vært et nasjonalt krav om at alle landets kommuner skal ha en klimaplan. Det ville derfor vært naturlig av landets øverste leder å minne alle om dette, og samtidig sørge for at kravet ble fulgt opp lokalt av samtlige kommuner, ikke kun kommuner som representerer hennes parti. Statlige myndigheter kan ta en mer aktiv rolle i å bistå kommunene med tilrettelegging, rådgiving og oppfølging av kravet. På denne måten vil vi raskere nå norske myndigheters målsetting om å nå målene i Parisavtalen om å halvere våre klimagassutslipp innen 2030. Med andre ord: Vi har dårlig tid. 

Sverige har satset stort på kommunale klimatiltak med en statlig støtteordning i 20 år. Dette har ført til at svenske kommuner har bidratt betydelig til at Sverige har kuttet 26 prosent av utslippene sine siden 1990. Til sammenligning har Norges utslipp økt med tre prosent. Suksesskriteriene for våre gode naboer har blant annet vært en offensiv satsing på grønn skatteveksling, med høye avgifter på CO2 fra fossil oppvarming og drivstoff. Kombinert med satsing på fjernvarme, fossilfri oppvarming, biogass og biodrivstoff, har svenskene oppnådd beundringsverdige resultater i sitt klimaarbeid. I Norge har ordningen om klimasatsmidler eksistert i tre år. Midlene er rettet mot kommunale klima- og energitiltak som skal bidra til klimagassreduksjon og omstilling til lavutslippsamfunn.

Dessverre viser også en ny oversikt fra Miljødirektoratet at mange norske kommuner sliter med å imøtegå ovennevnte krav. Utdaterte klimaplaner, manglende kunnskap om gjennomføring av klimatiltak, og trange budsjetter er blant mange utfordringer kommuner står ovenfor i dag. Samtidig har ZERO tillit til at de fleste lokale politikere og byråkrater ønsker å ta klimaansvar og vise handlekraft. Det de mangler er et tydelig klimamandat, med påfølgende ressurser i form av klimakompetanse, tid og penger. Det betyr at staten må spille bedre på lag med kommuner og fylker – med tydelige forventninger om utslippskutt, kraftfulle økonomiske virkemidler, støtteordninger og reguleringer.

ZERO jobbet i flere år for at det skulle opprettes en støtteordning for kommuner og fylker for å utløse flere konkrete klimatiltak som kutter utslipp, lik den som eksisterer i Sverige. Klimasats ble opprettet i 2016 og skal i utgangspunktet vare ut 2020. Ordningen har vært en stor suksess, og i år søkte rekordmange kommuner om penger til lokale klimatiltak. ZERO mener derfor at regjeringen må øke potten fra 200 millioner til 1 milliard kroner årlig i statsbudsjettet. I tillegg mener vi at Klimasats må bli en fast ordning, som da vil sørge for forutsigbarhet og kontinuitet for lokale aktører. 

Våre nyvalgte kommunestyrer og fylkesting kjenner på et stort ansvar for å bidra til den store grønne omstillingen til gode lokalsamfunn der det er lett å bo, leve og jobbe uten klimagassutslipp. Da må også statsminister Erna Solberg bidra, uavhengig av hvilket parti som bærer ordførerkjedet. La oss få på plass en fast årlig klimasatsmilliard, og endelig ha en god grunn til å feire svenske tilstander.