fbpx
24. november 2021

– Mange kjøper kvoter med tvilsom klimaeffekt

Påstander om klimanøytralitet gjennom kvotekjøp kan være ren grønnvasking. Det er konklusjonen i et prosjekt om klimanøytralitet fra ZERO og PWC. 

Fagsjef i ZERO, Stig Schjølset, innleder sesjonen «jakten på klimanøytralitet. Bilder fra Zerokonferansen 2021 kan lastes ned til fri bruk mot kreditering her. Foto: Caroline Dokken Wendelborg/ZERO

Stadig flere selskap setter mål om å bli klimanøytrale, og for å klare dette kjøper de kvoter i det frivillige kvotemarkedet. Men i et komplekst og lite transparent marked, er det svært vanskelig å vite hvilke kvoter som faktisk har reell klimaeffekt.

ZERO har i høst hatt et prosjekt om klimanøytralitet og klimakvoter, i samarbeid med PWC. Endelig rapport kommer i 2022, men hovedfunnene ble presentert på Zerokonferansen onsdag. Målet med prosjektet har vært å komme med noen tydelige anbefalinger, både om selskap bør kjøpe kvoter og i så fall hvilke de bør kjøpe.

– Anbefalingene våre er samlet i en trafikklys-modell.  De fleste kvotene norske bedrifter kjøper i dag, får rødt lys i denne modellen. Vår vurdering er altså at de fleste kvotene som kjøpes i det “frivillige kvotemarkedet” ikke holder høy nok kvalitet til at de gjør selskap klimanøytrale, sier fagsjef Stig Schjølset i ZERO. 

Ønsker du å følge Zerokonferansen direkte eller se sesjonene i opptak? Kjøp digitalt konferansepass her.

“Kvotejungel”

– Mange norske selskap har kjøpt kvoter med tvilsom klimaeffekt de siste årene. For å støtte opp under mål om klimanøytralitet må selskapene rett og slett gjøre en mye grundigere jobb for å finne kvoter med reell klimaeffekt, sier Schjølset. 

ZERO og PWCs kartlegging viser at de aller fleste selskap synes det er vanskelig å operere i det frivillige kvotemarkedet. 

– For mange oppleves dette markedet som en “kvotejungel”. Det er helt opplagt mulig å bli lurt av meglere som selger kvoter som er pakket inn i en god bærekraftshistorie, men selskapene har et eget ansvar for å gjør en grundig vurdering av prosjektenes klimaeffekt, sier Schjølset.

– Smutthull i Parisavtalen

På klimatoppmøtet i Glasgow ble regelverket for kvotehandel under Parisavtalen vedtatt. Dette gjør det mulig for land å samarbeide om klimakutt, for eksempel ved at rike land betaler for utslippskutt i fattigere land. Men det nye regelverket åpner også for overføring av mange gamle FN-kvoter (CDM), basert på utslippskutt som har skjedd for mange år siden. 

– Dette er et smutthull i Parisavtalen. Det åpner for at land og private selskap kan bruke gamle kvoter framfor å gjøre nye utslippskutt. Både selskap som kjøper frivillige kvoter og sivilsamfunnet har et stort ansvar for å hindre at disse kvotene brukes for å innfri mål om klimanøytralitet, sier Schjølset.

Kontaktpersoner i ZERO:
Stig Schjølset, fagsjef (mobil: 905 60 459) 
Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650)