Markedet tvinger frem et grønt skifte

I dagens Aftenposten skriver Marius Holm:

Norges rolle som klimanasjon bestemmes av vårt bidrag til en miljøvennlig omstilling i økonomi og næringsliv, ikke av om vi er «snillest i klassen» i klimaforhandlinger.

Drevet frem av kraftfullt politisk lederskap i spann med teknologisk og kommersielt entreprenørskap, går fornybar energi inn i en ny vekstfase. Utviklingen går raskere enn de fleste har turt å håpe på. Og nå får den følge av kvantesprang i batteriteknologi som har potensial til å redusere oljebehovet raskt.

Denne utviklingen er hittil gått mange hus forbi. Politikere og forskere med blikket stivt festet på mislykkede internasjonale forhandlinger og fossildominerte energiscenarier, har skylappene på og overser endringskraften i det grønne skiftet. Establishmentet har lullet seg inn i en skjebnetro på at ingenting endres. Skjebnetroen viser seg som pessimisme blant de grønneste og som «realistisk» optimisme i det petro-industrielle kompleks. Nylig kunne vi lese om hvordan staten har presset Statoil med på investeringer til 40 milliarder kroner for å forlenge Snorre-feltets levetid til 2040. Heldigvis for det globale klimaet, kan det grønne skiftet gjøre livet tøft for oljefelt som trenger så mye som 80 dollar pr. fat for å tjene penger.

Batteriteknologi skaper rystelser

For mens strømprisen fra solceller, ifølge Deutsche Bank, allerede nå kryper nedover mot en femtiøring pr. kilowatt-time (kWh) og skaper jordskjelv i kraftbransjen, kan batteriteknologien ryste olje- og gassbransjen. I vår spådde konsulentgiganten McKinsey at batteriprisen skulle falle fra 3000-4000 kroner pr. kWh lagringskapasitet til 750 kroner innen 2025. Den amerikanske elbilprodusenten Tesla er trolig nå allerede nede rundt 1500 kroner pr. kWh, mange år foran skjema.

Hva betyr dette for forbrukeren? Hvis kostnaden faller videre til 750 kroner pr. kWh, vil et batteri med 40 mil rekkevidde ikke koste mer enn du betaler ekstra for vinterhjul, metallic og hengerfeste. På den månedlige fakturaen for leasingbilen vil det koste deg noen hundrelapper. Men du sparer enda mer i bensin!

Når energilagring blir billigere, blir også solenergi enda mer attraktivt. Når et batteri som har nok energi til å lage middag, drive oppvaskmaskin, vaskemaskin og TV om noen år ikke koster mer enn en Ipad, og solcellepanelet leverer billigere strøm enn du får i nettet, hva skjer da?

Fossilfrie husstander

Et typisk hjem i solrike deler av verden, der mesteparten befolkningen bor, kan i løpet av noen få år installere et integrert anlegg med solceller, batterier, varmtvannsbereder og kjøling til en pris på noen hundrelapper i måneden. Kombinert med elbilen, gjør dette husstanden langt på vei fossilfri.

Nye finansieringsløsninger kommer også. Finansiering av energiløsninger til den voksende, globale middelklassen blir et nytt marked for trygg plassering av kapital. At fornybar energi krever mye kapital, blir ikke noe problem når investorer får høyere avkastning på ditt soltak enn i banken.

Dette er ikke science fiction. Endringene er i gang. Men det grønne skiftet kommer nedenfra. Derfor kan det noen ganger være vanskelig å få et godt overblikk. Deltagerne på Zero-konferansen vil bli presentert for komponenter som alle dreier seg om det grønne skiftet.

Utviklingen er foreløpig avhengig av politiske incentiver. Likevel har det gått forbløffende raskt. Hva skjer når markedet tar over for politikerne som drivkraft i utviklingen? Fossilindustrien har globalt hatt makt til å bremse klimapolitikken, men mot markedskreftene er de hjelpeløst fortapt.

Når nye produkter er både billigere og bedre, når nye finansieringsmodeller får kapitalen til å flyte og når konkurrentenes produksjonskapasitet kan skaleres opp med internetts hastighet, da kan konsekvensene raskt måles som både reduserte utslipp og redusert bunnlinje for produsenter av fossil energi. Forstår man ikke endringskraften i dette, er det lett å gi opp. Men suksesskriteriet for klimapolitikk er hvor sterkt og effektivt vi bidrar til at det grønne skiftet brer seg, til nye regioner og til nye sektorer. Her er noen muligheter:

I dag er fem prosent av oljefondet (Statens pensjonsfond utland) plassert i olje, gass og kull. Med vår øvrige eksponering i olje og gass gir dette finansielt sett ingen mening. Vår kapital kan finne en tryggere havn i fysisk infrastruktur som løfter den globale underklassen over i den raskt voksende middelklassen. En milliard mennesker kan få rimelig fornybar elektrisitet, når solenergi sprer seg like fort som mobiltelefoner i fattige land.

Vår offshorekompetanse kan skape gjennombrudd for flytende offshore vindkraft og bringe kostnaden ned på samme måte som vår metallurgiske kompetanse har bidratt til å utvikle solenergi.

Det norske soleventyret er ikke over. La oss gjøre norsk solcelleindustri best i verden, ikke bare på billig produksjon, men på avanserte løsninger for bygningsintegrert solenergi.

Eksporter elbilpolitikken. Vår suksess med introduksjon av elbiler bør inkluderes i Børge Brendes diplomatiske portefølje. Om tre-fire land eller store byer følger Norges eksempel, vokser elbilmarkedet til volumer ingen bilprodusenter kan overse.

Våre vannkraftmagasiner kan balansere enorme mengder vindkraft i Tyskland og England og gjøre flere kullkraftverk overflødige. Nordisk kraftoverskudd kan presse ut fossil energi i industri, bygninger og transport.

Fangst og lagring av CO har tilsynelatende kræsjlandet på Mongstad, men vi kan skape en ny vår for teknologien og demonstrere hvordan sement, stål og gjødsel kan produseres nesten uten utslipp.

Grønt skifte i økonomien

Det grønne skiftet er allerede i gang. Påstanden om at vi aldri har vært lengre unna det anerkjente målet om at temperaturen på jorden ikke må stige mer enn to grader er trolig fundamentalt feil. Vi har aldri vært nærmere! Det er ikke globale forhandlinger og kvotemarkedet som driver utviklingen. Hvis Erna Solberg vil spille en positiv rolle i det internasjonale klimaarbeidet, må hun i tillegg til innsatsen på klimatoppmøtene legge forholdene til rette for det grønne skiftet i økonomi og næringsliv.

Det grønne skiftet er ikke science fiction. Endringene er i gang, skriver kronikkforfatteren. Det har man også tatt konsekvensen av i Den protestantiske reformerte kirke i Wien, der det i april ble bygget inn et solcellepanel i kirketaket.