fbpx
5. desember 2019

Når byggenæringen synger i kor, bør Mæland lytte

Skrevet av Guro Hauge, fagansvarlig for bygg og materialer. Kronikken ble først publisert på bygg.no 25.11.19

Foto: Mad Arkitekter

Norsk byggenæring bygger verdens mest energieffektive nybygg. Næringen har det siste tiåret tatt et kvantesprang når det gjelder kunnskap om løsninger, men også i holdning. Da nye energikrav ble innført i 2007 var det en næring som hamret løs om at de ikke ville klare de nye kravene. I 2019 ser vi en samlet byggenæring som ber kommunalministeren om klimagasskrav.

Tydelig beskjed fra byggenæringen

Næringens tydelige beskjed den siste uken er viktig. En rapport utarbeidet av Asplan Viak anslår at utslipp knyttet til norsk bygge- og anleggsvirksomhet var 13 millioner tonn CO2 i 2017. Disse tallene inkluderer utslippene fra importerte byggevarer, men trekker fra utslippene knyttet til eksport av materialer ut av landet. Til sammenligning er utslippene fra produksjon av olje og gass i Norge 14 millioner tonn.

Som byggenæringen selv påpeker i Aftenposten, må man vri de store investeringene i bygg og anlegg, til også å ta klimahensyn. På den måten kan det skapes marked for nullutslippsløsninger i byggevareindustrien, utvikling av en industri for gjenbruk og materialgjenvinning av byggevarer, nye byggesystemer og løsninger. Regjeringen jobber nå med hvordan de skal få på plass en løsning og finansiering for CO2-fangst- og lagring fra sementfabrikken i Brevik. Det er bygge- og anleggsnæringen som bestiller den sementen. Ifølge Grønn Byggallianse er merkostnadene for dette 100 kr per kvadratmeter. Regjeringen bør se på byggenæringen som sin allierte i arbeidet for å skape marked for nullutslippsløsninger i fastlandsindustrien.

Løser ikke alt med forskriftsendringer

I utviklingen av nye løsninger vil ikke en forskriftsendring løse alt. Det er viktig å vise fram spyspissløsniger, slik Powerhouse med flere gjør. Miljøsertifiseringene må i mye større grad premiere bygg med lavt klimagassutslipp. Offensive byggherrer må vise industrien at det er mulig å investere i klimaløsninger. Samtidig vi trenger tilskudd fra virkemiddelapparatet, slik at man kan gå fra ide og pilot til markedsklare løsninger. Det blir spennende å se hva møtet med Monica Mæland kan bidra med av spennende nye forslag på dette området.

Helt enig med Mæland

ZERO er helt enig med Monica Mæland i at vi har strenge energikrav til nybygg i Norge, så det er ikke her vi trenger å stramme inn forskriften. Det vi trenger er å redusere klimagassutslippene fra byggenæringen. Vi må starte med er utslippene fra byggematerialer. Her trengs det flere løsninger, men regulering i byggteknisk forskrift er essensielt. Sammenlignet med andre næringer har bygge- og anleggsnæringen til nå investert lite i innovasjon. Derfor har forskriften vært det viktigste virkemiddelet for utviklingen av en stor og mangslungen næring, og det vil den fortsette å være. Som kommunal- og moderniseringsministeren påpeker, er teknisk forskrift minimumskrav. Og framover må minimumskravene til å oppføre et nytt bygg inkludere at man holder seg innenfor naturens tålegrenser.

En gyllen mulighet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitter nå og behandler endringer i teknisk forskrift. Regulerer de ikke klimagassutslippene nå er det trolig flere år til neste mulighet. Om 11 år skal vi ha halvert klimagassutslippene i verden. Hvis byggenæringen skal bidra med utslippsreduksjoner, har vi ikke tid til å vente tre til fem år. Lytt til det samstemte koret i byggenæringen, Monica Mæland.