Nominerte til prisen «årets lokale klimatiltak»

Tiden er inne. Nå deler KS og ZERO ut prisen «Årets lokale klimatiltak». Prisen er opprettet for å premiere de smarte klimaløsningene som utvikles og gjennomføres av norske kommuner og fylkeskommuner. Utmerkelsen deles ut foran en fullsatt sal på Folketeateret under Zerokonferansen 12. november. I år kom det inn 11 søknader. De heldige fem finalistene er:

• «Helhetlig ladeinfrastruktur for elbiler» Østfold fylkeskommune
• «Bioenergi i kommunale bygg» Meldal kommune
•  «Alcoa miljøpark» Farsund kommune
•  «Nytt avfallssorteringsanlegg» Nittedal kommune på vegne av kommunene Enebakk, Fet, Gjerdrum, Lørenskog, Rælingen, Skesmo og Sørum
•  «Nye mjøsannlegget» 12 kommuner rundt Mjøsa

Kommunesektoren er en viktig klimaaktør og analyser viser at kommunene kan dekke over en tredjedel av målet for innenlandske klimagasskutt innen 2020.  Derfor er det gledelig for oss å kunne nominere fem gode lokale klimatiltak til inspirasjon og etterfølgelse for andre kommuner, sier Marius Holm, daglig leder i ZERO.

I kriteriene vektlegges det blant annet at prosjektet må vise sterk politisk vilje til å realisere innovative og effektive klimatiltak, med høy overføringsverdi til andre kommuner. Samarbeid på tvers av kommuner og fylkesgrenser premieres.

Bredden av søknader som ble mottatt til årets pris, viser kvaliteten på det arbeidet som legges ned i kommunesektoren for å redusere nasjonale utslipp. Vi er stolte over å kunne dele ut denne prisen på Norges viktigste klimakonferanse, sier Marius Holm.

Juryen består av: Gunn Marit Helgesen (KS), Marius Holm (ZERO), Ellen Hambro (Miljødirektoratet) og Odd Einar Dørum

–          Kontakt prosjektleder og rådgiver i ZERO Ingvild Kilen Rørholdt på 97727115 for kommentarer og mer informasjon.

Om finalistene:

Østfold fylkeskommune: «helhetlig ladeinfrastruktur for elbiler»

Klima Østfold, Østfold fylkeskommune, Akershus fylkeskommune og 21 kommuner i Østfold og Akershus samarbeider om felles strategi for ladeinfrastruktur for elbiler, innbefattet felles rammeavtale for innkjøp av ladeinfrastruktur med rundt 500 ladestolper. Integrering av ladestrategi for alle kommunene, både i egen utbygging og i reguleringsplaner for private utbyggere. Økningen i elbilsalget gir et økende behov for ladestasjoner. Dette er derfor et viktig tiltak for å muliggjøre full bruk og utnyttelse av elbiler.

Nittedal kommune: «Nytt sorteringsanlegg hos Romerike avfallsforedling IKS»
På vegne av Enebakk, Fet, Gjerdrum, Lørenskog, Rælingen, Skedsmo og Sørum kommune.

Det nye sorteringsanlegget på ROAF er Europas mest moderne anlegg for sortering av avfall og åpnet i januar 2014. Dette er verdens første anlegg for helautomatisk sortering av plast. Anlegget sorterer ut matavfall og plast. Matavfallet leveres til produksjon av biogass og biogjødsel, mens plasten går til materialgjenvinning. Restavfall energigjenvinnes. Annlegget er basert på norsk teknologi fra Tomra og vil ta i mot avfall fra 170.000 innbyggere

Farsund: «Alcoa Miljøpark»

Farsund kommune har bygget ut et større idretts-/leke-/parkanlegg hvor en stor flerbrukshall og en helårs gressbane varmes opp av spillvarme fra Alcoas aluminiumsverk i nærheten. Dette er et godt eksempel på hvordan spillvarme kan tas i bruk til lokale formål. Samtidig er det et godt eksempel på samarbeid mellom kommunen og lokalt næringsliv om utnyttelse av felles ressurser.

Mjøsanlegget AS: «Nye Mjøsanlegget»

12 kommuner rundt Mjøsa samarbeider om et felles anlegg for behandling av matavfall. Anlegget har hittil hatt en kapasitet på 14 000 tonn matavfall. Dette utvides nå til 30.000 tonn. Samtidig oppgraderes anlegget til å kunne produsere biogass til drivstoff, tilsvarende 2-2,5 millioner liter diesel årlig. Dette gjør at energiutnyttelsen av anleggets biogassressurser vil øke fra 50 til 100 prosent. I tillegg produseres det våtgjødsel og kompost som kan erstatte torvbruk. Dette er et godt eksempel på utnyttelse lokale avfallsressurser.

Meldal: «Bioenergi i kommunale bygg»

En liten kommune har satt i gang med klimatiltak og to store kommunale bygg varmes opp med bioenergi fra skogsflis. I det ene bygget erstatter bioenergien fossil oppvarmingen, mens det andre anlegget er installert i et nybygg. Prosjektene inngår i kommunens klima- og energiplan. De to varmesentralene produserer til sammen 1,2 millioner kWh pr år. Anleggene er levert og driftes av et lokalt firma. Dette er et godt eksempel på hvordan lokale bioenergiressurser kan brukes til erstatning for fossil energi og/eller el. Det er også et eksempel på hvordan kommunen kan legge til rette for lokal verdiskaping og arbeidsplasser.