fbpx
7. oktober 2020

Regjeringen innfrir ikke egne klimaambisjoner

Regjeringen klarer ikke å leve opp til klimaløftene fra Granavolden i sitt siste statsbudsjett før valget.

– Regjeringen lovet mange konkrete tiltak og satsinger i Granavolden-plattformen. Mange av disse tiltakene hører hjemme i statsbudsjettet, men vi finner dem ikke i det siste budsjettet før valget. Det begynner å bli få anledninger igjen, og det holder ikke å vise til at det kommer en klimamelding. Tiltak koster penger. De trenger enten bevilgninger, eller å stimuleres av økte avgifter på utslipp. Derfor er statsbudsjettet viktig, sier Marius Holm, daglig leder i ZERO. 

– Utslippsframskrivingene viser at dagens klimapolitikk ikke gir de utslippskuttene vi har forpliktet oss til. Vi trenger et helt annet tempo i klimapolitikken for å nå de målene Norge har forpliktet seg til under Parisavtalen og i samarbeidet med EU, sier Holm. 


Trenger flere og større klimasatsinger
– Den siste tiden har regjeringen lansert gode klimasatsinger som karbonfangsprosjektet Langskip. Det er veldig bra. Men vi trenger flere CO2-fangstprosjekt framover, for eksempel på avfallsforbrenning. Den foreslåtte avgiften på avfallsforbrenning vil ikke utløse de nødvendige investeringene, sier Holm. 

– Det er også skuffende at en satsing på havvind uteblir, til tross for at timingen aldri har vært bedre. Skal vi lykkes med det grønne skiftet, har vi ikke tid til å utsette slike store klimaløft som både vil skape arbeidsplasser og erstatte fossil energi. Havvind kan bli historien om omstillingsmuligheten Norge lot glippe mellom fingrene, sier Holm. 

CO2-avgiften øker ikke nok

CO2-avgiften, som nå omfatter de fleste CO2-utslippene i Norge, foreslås økt med 5 prosent, i tråd med regjeringens løfte.

 – Det er positivt at regjeringen øker CO2-avgiften, og forutsigbarheten som ligger i at den skal øke med 5 prosent hvert år, er viktig. Men Klimakur-analysen viste at dette ikke er nok for å nå Norges 2030-mål. Prisen på utslipp bør økes til om lag 2000 kroner per tonn innen 2030, og for å oppnå dette bør den årlige opptrappingen være 10-15 prosent, sier Holm.  
– Næringsliv og forbrukere fortjener forutsigbarhet. Det får de først når CO2-avgiften trappes opp i tråd med en realistisk plan for å oppfylle Norges utslippsforpliktelser, sier han.

– Taler med to tunger

Regjeringens utredning av nytt fornybarfond for grønne investeringer i utviklingsland er godt nytt. – En slik satsing kan bli et av Norges viktigste bidrag til den internasjonale klimapolitikken. Behovet for kapitaltilførsel til utbygging av fornybar energi i vekstøkonomier er enormt. Nå må satsingen fylles med innhold, sier Holm.

Samtidig er det skuffende at det i praksis kuttes i fornybarsatsingen. – Men regjeringen taler med to tunger. I praksis er fornybarsatsingen satt på hold i neste års statsbudsjett og samtlige poster er redusert. Kapitaltilførselen til Norfund er svekket med 263 millioner eller 9 prosent, og støtten til fornybar over bistandsbudsjettet er redusert med hele 37 prosent fra 702 til 439 millioner. Dette er et løftebrudd, og en hel milliard mindre enn lovet i Utviklingsmeldingen, sier Holm.

Kontaktpersoner hos Miljøstiftelsen ZERO:

  • Marius Holm, daglig leder (mobil: 957 21 632)
  • Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650)