Spørsmål og svar om vindkraft

Opprinnelig publisert 07.05.19.
Oppdatert 25.01.21.

Fornybar energi er vår viktigste klimaløsning

Fornybar energi utgjør 26 prosent av den totale strømproduksjonen i 2018, av dette står vindkraft for 5,6 prosent. Fossil energibruk står for rundt ¾ av klimagassutslippene. Skal vi unngå skadelig global oppvarming, må vi halvere utslippene våre innen 2030. Da må den globale energimiksen bli mer fornybar så raskt som mulig.

Globalt mangler over én milliard mennesker fortsatt tilgang til elektrisitet. Befolkningsvekst og forbruksvekst vil ytterligere bidra til fortsatt vekst i energietterspørselen globalt.  Selv om vannkraft er den største bidragsyteren til fornybar kraftproduksjon globalt i dag, er det veksten i sol- og vindenergi som gir optimisme med tanke på å nå målene i Parisavtalen og skaffe verden nok fornybar energi. I 2018 økte vindkraftproduksjonen med 30 prosent sammenlignet med året før, solkraft det samme.

Dersom vi mislykkes med å stanse klimaendringene, vil det få enorme konsekvenser for natur, miljø og mennesker. Arter vil dø ut, vårt biologiske mangfold reduseres, og millioner av mennesker kan bli drevet på flukt. Korallrevene kan bli borte, biene kan forsvinne, og vi kan miste muligheten til å brødfø oss selv.

Å stanse klimaendringene er derfor den viktigste miljøsaken. At vindkraft og solenergi nå er så billig at det bygges uten subsidier, gjør at det erstatter klima- og naturskadelig kullkraft. I tillegg legges grunnlaget for elektrifiseringen av samfunnet. Derfor er fornybar energi og vindkraft en av våre aller viktigste klimaløsninger.

Vi må huske at vi er kommet svært kort i arbeidet med å kvitte oss med fossil energi. Etter hvert som vi klarer å bli kvitt kull og gass til å lage strøm, skal vi også fjerne fossil energi fra andre områder. Fremover skal vi drive biler, lastebiler, busser og båter med strøm, og vi skal erstatte fossil energibruk i industrien med fornybare løsninger.

Å bygge vindkraft i Norge har ingen betydning for klima.

SVAR: Galt. Alle scenarier som tar oss i retning av å nå Parisavtalen viser at verden må bygge store mengder vindkraft fremover. Alle land har store mengder fossil energibruk som må fases ut.

Norge har i dag en årlig energibruk på ca 320 TWh. Rundt 150 TWh er fornybar energi i form av elektrisitet, hovedsakelig fra vannkraften. Men da gjenstår 170 TWh fra fossil energibruk (hovedsakelig fra transport, industri, og olje/gassproduksjon) som må fases ut.

I tillegg er vi forbundet med nabolandene med kraftkabler. Landene rundt oss bruker fortsatt store mengder gass og kull for å lage strøm. Strøm som eksporteres fra Norge erstatter fossil energi. Dette har stor klimaeffekt. Kablene gjør det mulig å samarbeide, slik at naboland i Europa kan få det beste ut av hverandres kraftsystemer. I et fornybart og klimavennlig kraftsystem er det svært viktig.

Mer strømnett i og mellom land gjør at vi kan bygge fornybar energi mer rasjonelt enn vi ellers kunne gjort, og kutte utslipp raskere enn om hvert land skal gjøre alt selv. Norge kan for eksempel bidra med vannkraftstrøm når det ikke blåser, og vi kan få vindkraftstrøm fra Danmark, og spare vann i vannkraftmagasinene når danskene har overskudd. Dette skjer i økende grad.

At vindkraft er blitt billigere og bygges uten subsidier er en seier for klimaet, både i Norge og globalt. De aller fleste miljøorganisasjoner mener dette, selv om det er uenighet knyttet til om enkeltprosjekter skal gjennomføres.

Vi trenger ikke mer fornybar energi i Norge, vi har allerede mer enn nok.

SVAR: Nei, det er feil. Mange glemmer at det bare er elektrisitetsproduksjonen vår som er nær 100 prosent fornybar. Bensin og diesel i transportsektoren, industriproduksjon og olje/gassproduksjonen gir store klimagassutslipp. Dette er fossil energibruk som også må fases ut!

Hvordan skaffe nok fornybar energi – ZEROs posisjon:

Statnett anslår at vi trenger ca 40 TWh ny fornybar energi frem mot 2030, og ytterligere ca 40 TWh dersom vi også skal produsere hydrogen fra fornybar energi. Da får vi nok fornybar energi til å erstatte fossil energibruk i de største utslippssektorene, nemlig transport, industri og olje/gassproduksjon. Dette må til om vi skal nå Norges klimamål i 2030. ZERO mener denne fornybare energien kan komme fra opprusting av vannkraftverk, energieffektivisering, og vindkraft på land og til havs.  

Hvor mye som kommer fra hver kilde er det vanskelig å si sikkert. men noe av dette må komme fra vindkraft på land. I første omgang bygges det nå ca 15 TWh vindkraft frem til 2021, kanskje kan det komme noe mer, men ZERO har advart mot å bygge for mye vindkraft på land.  

I tillegg trenger vi god kraftutveksling med andre land, slik at vi får gjensidig effektiv bruk av energien vi produserer, og unngår å bygge mer fornybar energi enn vi trenger

Bygging av vindkraft på land i Norge er unødvendig, vi kan bygge havvind i stedet.

SVAR: Potensialet for havvind, og da særlig flytende havvind er en skreddersydd industrimulighet for Norge, basert på oljens leverandørindustri og offshorekompetanse. På lengre sikt kan den også bli en stor kilde til ny fornybar energi både i Norge og globalt.

Skal flytende havvind bli attraktivt fremover må kostnadene kraftig ned. Måten å få til dette på er å bygge ut i stort volum for å få teknologiutvikling og kostnadsreduksjon. Det virker, men noen må ta regningen. ZERO har sammen med ABB foreslått å forsyne oljeplattformer med strøm fra havvind, og dermed bruke oljenæringen som brekkstang for å få på plass 3 GW havvind i Norge frem mot 2030. Dette krever politisk vilje og at virkemidler kommer på plass ganske raskt, også ordninger vi ikke har i dag.

Vi kan ruste opp vannkraftverkene våre, det vil gi mer enn nok fornybar energi.

SVAR: Nei. Potensialet for opprusting er lite. Potensialet for utvidelse (altså nye elver i rør) og nye vannkraftverk er imidlertid stort. På et seminar vi hadde om temaet i januar 2019, konkluderte bransjen med et realistisk potensial for opprusting på 1-3 TWh, kanskje 5 TWh om en tok med de dyreste prosjektene. NVE har nylig oppjustert anslaget for vannkraft-potensial til 6-8 TWh. 

Teoretisk er potensialet høyere, men da er det ofte svært dyre prosjekter, eller potensialet for opprusting er forvekslet med potensialet for utvidelse. Forskjellen på opprusting og utvidelse av vannkraftverk er at utvidelse medfører nye naturinngrep som fosser og bekker i rør, større demningsanlegg osv.

Både opprusting og utvidelse kommer inn under støtteordningen med el-sertifikater, også kalt grønne sertifikater. Den har støttet over 8 TWh ny vannkraft i Norge, men fordi opprusting er dyrt og potensialet er lite er bare ca 0,5 TWh av dette opprusting.

Potensialet for energieffektivisering er enormt, vi kan hente den fornybare energien vi trenger der

SVAR: Ja, det teoretiske potensialet er stort, men svært dyrt og krevende å nå. ZERO har jobbet for et konkret mål om 10 TWh energisparing i bygg, men ikke fått gehør for rammevilkår som utløser dette hos energimyndighetene. NVEs energiframskrivinger viser at dagens virkemidler i liten grad vil redusere strømbruken i bygningsmassen.

Vi kan vente til havvind blir lønnsomt, eller kreve at politikerne satser mer på energieffektivisering, solenergi og vannkraft.

SVAR: Nei, klimakrisen er akutt – hvis vi ikke handler nå, vil store og uforutsigbare klimaendringer gjøre enorme skade på natur og biologisk mangfold. Vi må hente ut mer fornybar energi der vi kan nå, fra energieffektivisering, opprusting av vannkraft, og vindkraft på land og til havs. ZERO mener vindkraft på land må bygges ut så skånsomt som mulig, men vi må forlate tanken om at klimakrisen skal løses av noen andre, et annet sted, til en annen tid, med en annen teknologi.

Vi kan bygge atomkraft, eller utvikle thoriumkraftverk her i Norge

SVAR: I dag kommer om lag 10 % av den globale elektrisitetsproduksjon fra atomkraft, og er den nest største kilden til utslippsfri energi etter vannkraft. Mange atomkraftverk er gamle, og i mange land er det derfor en løpende diskusjon om en skal forlenge levetiden til eksisterende anlegg eller bygge nye.

I en situasjon hvor vi trenger å kutte klimagassutslippene så raskt som mulig, mener ZERO vi ikke bør avvikle atomkraft raskere enn det som naturlig følger av aldring, slitasje og sikkerhetshensyn. Thorium løftes av noen som en enkel løsning på Norges og verdens energiutfordringer. I praksis er det svært likt tradisjonelle atomkraftverk, med om lag de samme utfordringene og risikoene (se
nedenfor).

Thorium kan brukes i eksisterende atomkraftverk med noen modifikasjoner, og må brukes i kombinasjon med et fissilt materiale for å fungere. Når ikke atomkraft eller Thorium hyppig løftes frem som en sentral klimaløsning, har det sine forklaringer. For det første er nye atomkraftverk relativt dyrt i de fleste markeder, sammenlignet
med alternativene. Flere europeiske prosjekter har gitt mange titalls milliarder i budsjettoverskridelser. I tillegg er ikke avfallshåndteringen priset inn i byggekostnaden, i Sverige legges denne kostnaden til på strømregningen.

For det andre tar det lang tid å bygge, om lag 10 år. For Thorium trengs anslagsvis ytterligere 10 år til med teknologiutvikling og modning før vi eventuelt kan få et kommersielt anlegg.

For det tredje er ikke avfallsproblemet løst. Det bygges nå permanente avfallslager i bl.a Finland som etter sigende skal kunne tilby sikker lagring i svært mange år, slik at strålingen fra avfallet ikke lenger er farlig for mennesker. Men det kan diskuteres om dette er godt nok, og om vi skal stille oss i en situasjon hvor vi akkumulerer mye mer atomavfall i ulike lagre. Thorium har kortere halveringstid enn uran, men en annen type spredningsrisiko, og må fortsatt lagres trygt i svært mange år.

For det fjerde er ikke lokaliseringen av et atomkraftverk enkel. Mange land planlegger utfasing av atomkraftverk, noe som blant annet skyldes utrygghet knyttet til hvor sikkert atomkraft er. En diskusjon om geografisk plassering av et atom/thoriumkraftverk i Norge vil sannsynligvis bli mer opphetet enn plassering av for eksempel vindkraftanlegg. 

Karbonavtrykket av å sette opp vindturbiner er enormt, og det blir mye avfall når de tas ned.

SVAR: Nei, vindkraft har svært lavt karbonfotavtrykk, lavere enn solenergi. Det har også lavt fotavtrykk på andre parameter, som for eksempel menneskers helse og på økosystemer. Et vindkraftverk i Norge vil ha produsert mer energi enn det ble brukt til bygge det i løpet av noen få måneder. Levetiden på anlegget er ca 20-25 år.

En ekstra fordel med vindkraftverk er at de produserer over flere timer i døgnet enn for eksempel sol. De beste vindkraftverkene i Norge har en kapasitetsfaktor på nesten 50 prosent – altså at de til sammen produserer på full maskin halve året. Det betyr at det er mindre behov for å investere i dyr lagringsteknologi.

Rotorbladene utgjør et enormt og uløselig forsøplingsproblem.

SVAR: En vindturbin har i dag en resirkuleringsgrad på 85-90%, som er svært høyt sammenlignet med andre energiformer. Alle metalldeler er lett å gjenvinne, mens rotorbladene er en større utfordring.  I dag er deponier den vanligste måten å håndtere dette på, så bransjen øker derfor innsatsen for å håndtere rotorbladene.

Verdt å huske i denne sammenheng er at utfordringen er relativt ny, siden få vindkraftanlegg hittil er demontert. I tillegg glemmer mange at det går med mange tonn metaller og betong for å bygge kull-, gass- og vannkraftverk også. Men ZERO vil fortsette å jobbe for at vindkraftbransjen så vel som andre bransjer strekker seg mot 100% resirkulerbare produkter.

Utfordringen med å resirkulere glass- og karbonfiber er ikke ny, og det finnes selskaper som resirkulerer denne typen avfall fra fritidsbåter, kajakker, surfebrett o.l, men også avfall fra industri, offshore, bygg og anlegg, akvakultur og landbruk.

Rotorene på turbinene flasser, slik at store mengder mikroplast spres i naturen.

SVAR: Nei, selv om det forekommer, er dette et mikroskopisk problem sammenlignet med andre kilder til spredning av mikroplast. Mikroplast fra syntetiske klær, bildekk og byer er de soleklart største kildene i denne sammenligningen, hvor vindkraft ikke er inne i statistikken en gang.

Mikroplast er en stor miljøutfordring globalt, og alle land genererer mye av det, også Norge. Miljødirektoratet har kartlagt norske kilder til mikroplast, heller ikke her er vindkraft nevnt som årsak til problemet.

Det er stor fare for at det oppstår brann i turbinene og at hydraulikkolje lekker ut.

SVAR: Nei, brann i turbinene eller oljelekkasjer forekommer nesten ikke, selv om uhell kan skje der som i alle andre tekniske installasjoner.

Bygging av vindkraft på land i Norge medfører rasering av natur og biologisk mangfold.

SVAR: Bygging av vindkraft medfører naturinngrep og er godt synlige. Dette vekker forståelig nok engasjement. ZERO mener energimyndighetene må være strenge, og avslå prosjekter med for store negative konsekvenser for natur og biologisk mangfold. Vi kan også diskutere om konsesjonsprosessen kan endres, og om den har vært god nok i alle tilfeller  

Men at det medfører en rasering av norsk natur generelt å bygge vindkraft er en betydelig overdrivelse. Det er fullt mulig å finne en balanse mellom utbygging av fornybar energi og naturvern. Bygging av vindkraft er bygging av nødvendig samfunnsinfrastruktur på linje med boliger, vei, jernbane og strømledninger. Fitjar kommune har en stor vindkraftpark, som det var og er delte meninger om, men området er i dag aktivt i bruk til idretts- og friluftsformål.

Royal Society for Protection of Birds er verdens største fuglevernorganisasjon (1 million medlemmer). RSBP er ikke mot utbygging av vindkraft hverken på land eller til havs, men mener at det må velges lokaliteter der konfliktene er små.

ZERO har støttet at det skal tas hensyn til fugl når det tildeles konsesjoner, og mange anlegg har fått avslag blant annet på grunn av fuglearter. Bygging av veier kan også være problematisk for biologisk mangfold, men også her er det lokalisering av veien som er utfordringen. Men til tross for at anlegget på Smøla ble etablert i et område med høy tetthet av havørn, har havørnbestanden der økt. Rovfuglen har nå en så levedyktig bestand at den er tatt ut av rødlisten.

En kan få inntrykk av at vindkraftverk er en vesentlig årsak til fugledødelighet generelt, men det er ikke tilfelle. Katter og bygningskollisjoner tar mange ganger mer fugler enn vindkraftverk.

Ingen har ansvar for å rydde opp etter vindkraftverk

SVAR: Nei, galt. Alle vindkrafteiere er pålagt å demontere anlegget og tilbakeføre området. Dette står i anleggskonsesjonen. Et vindkraftanlegg er en midlertidig installasjon, i motsetning til et vannkraftverk der elva er demt ned og det er sprengt nye tunneler. Eieren av vindkraftverket er ved endt levetid (20 år) pålagt å føre området tilbake til slik det var før. Eieren må før 12 driftsår framvise en økonomisk garanti for at det finnes penger til å gjennomføre dette.

Tyskland bygger ned egen vindkraft for heller å bygge vindkraft i Norge

SVAR: Nei, dette er en myte. Tyskland bygger ut vindkraft på land i stor skala, på tross av at de allerede har bygget ut svært mye, og de beste områdene deres er utbygd. I 2017 bygget de 5 GW på land, i 2018 2 GW, til sammen blir det ca 16-20 TWh ny strøm. Til sammenligning er Fosenutbyggingen i Norge på 1 GW, så tyskerne fullførte altså fem Fosenutbygginger i 2017. (kilde: energycharts.de)

Norge pepres med vindkraftprosjekter, som legger beslag på enorme arealer

SVAR: Nei. Eksisterende og planlagte prosjekter fremt til 2021 vil legge beslag på et areal tilsvarende Oslo kommunes flateinnhold, rundt 450 km2. Dette utgjør drøyt 0,1 prosent av Norges samlede flateinnhold. Til sammenligning utgjør skog, fjell og vidde over 80 prosent av Norges flateinnhold.

ZERO heier uhemmet på alle nye vindkraftprosjekter i Norge

SVAR: Nei. Vi ønsker en streng praksis fra energimyndighetene, og mener prosjekter med for store negative konsekvenser må avslås. NVE har avslått flere prosjekter enn de har gitt konsesjoner, det mener ZERO er bra. Vi har advart mot å bygge for mye vindkraft på land, og sagt at en bør vente med nye konsesjoner til nasjonal ramme er ferdigbehandlet.

Men vi støtter prinsippet om at gitte konsesjoner må stå ved lag. Noe annet ville vært fullstendig uforutsigbart for næringsdrivende i Norge. Og det er en seier for klima og miljø at fornybar energi er blitt billigere enn fossil energi.

Nasjonal ramme for vindkraft vil medføre at det blir bygget vind på store deler av Norges landareal
SVAR: Nei. Det vil ikke komme vindkraft på alt dette arealet, ikke i nærheten. Det NVE har gjort er å kartlegge hvilke områder som egner seg best ut fra en rekke kriterier, og presentert disse. Nå er saken til behandling i OED, med høringer over hele landet.  

Det er allerede gitt en rekke utbyggingstillatelser (konsesjoner) for vindkraft på land. Norge vil frem mot 2021 få mellom 12-15 TWh vindkraft. Det er derfor ikke noe akutt behov for enda mer vindkraft på land i Norge. ZERO har derfor støttet innføringen av en nasjonal ramme for å få bedre styring med framtidige utbygginger, og sagt at nye konsesjoner må vente til rammen er på plass.

Det Internasjonale Naturpanelet (IPBES) sier at vindkraft er farlig for natur og biologisk mangfold, derfor må vi stanse all vindkraftutbygging i Norge nå

SVAR: Nei, det er ikke riktig. De sier at endringer i bruken av land- og sjøarealer er den største trusselen mot natur- og biomangfold. Da er all menneskelig aktivitet inkludert, og i den sammenheng er det annen type arealbruk som virkelig truer vår eksistens, for eksempel brenning av regnskog. Byvekst og vekst i landbruksområder medfører store utfordringer for biologisk mangfold og sårbar natur. Dette må tas tak i, når en voksende befolkning skal ha nok næringsrik mat. Etablering av kullkraftverk og kullgruver, samt dagbrudd for oljesandutvinning medfører skadelige utslipp til grunnvann, utslipp til luft, og er trusler mot dyreliv og menneskers helse.

Så vi løser ikke dette problemet ved å gjøre de beskjedne arealene brukt til vind- og solkraftproduksjon til del av problemet, tvert i mot vil det undergrave mulighetene til å unngå det som nevnes som den tredje største trusselen mot natur og miljø, nemlig klimaendringer.