fbpx

Drammen vant «Årets lokale klimatiltak 2020»

Med et svært innovativt prosjekt for lagring av solenergi til vinterbruk er Drammen kommune vinneren av «Årets lokale klimatiltak 2020». På de neste plassene følger Bergen kommune/Bergen havn og Viken fylkeskommune/Klima Østfold.

STOLTE VINNERE I DRAMMEN: Foran til venstre: Geir Andersen, Vedlikehold og miljø sjef Drammen Eiendom. Foran til høyre: Gjermund Riise Brekke, Daglig leder Drammen Eiendom. Bak: Trond Haugan til venstre og Rune Simensen til høyre, begge i Drammen Eiendom.  

– Årets vinner har gjennom mange år levert prosjekter med løsninger i det teknologiske tetsjiktet og stor praktisk bruksverdi. Nå toppes dette med årets klare vinnerprosjekt, der det lages et helt lokalt energisystem, sa styrelederen i KS Kommunesektorens organisasjon, Bjørn Arild Gram, da prisen ble overlevert digitalt tirsdag 10. november.

Til etterfølgelse i Bergen

Bergen kommune/Bergen havn sikret annenplassen med prosjektet «Europas største landstrømanlegg for skip».

– Her har vi et fremragende eksempel til etterfølgelse. Anlegget har allerede fått stor effekt langt utenfor landets grenser, fastslo jurymedlem Jannicke Trumpy Granquist, administrerende direktør i KBN Kommunalbanken.

Utslippskutt i landbruket

Viken fylkeskommune/Klima Østfold tok tredjeplassen med et bredt anlagt, flerårig program for utslippskutt i landbruket, «Klimasmart landbruk Østfold».

– Så vellykket er dette samarbeidet at det nå danner mønster for et tilsvarende nasjonalt program, poengterte KS-leder Bjørn Arild Gram.

I alt var det fem nominerte til årets pris. I tillegg til prisvinnerne, sto Halden kommune og Vestland fylkeskommune på denne listen. Halden ble trukket fram for et prosjekt hvor kommunens elbiler og elsykler benyttes i en delingsordning, slik at innbyggere og tilreisende kan gjøre bruk av disse utenom arbeidstid. Vestland ble nominert for krav om utslippsfrie drosjer og tilrettelegging for dette.

Tiende året med pris

Samlet var det 12 søkere til årets pris. Prisen for «Årets lokale klimatiltak» ble i år utdelt for tiende gang. Konkurransen arrangeres av KS, miljøstiftelsen Zero og KBN for å få fram gode eksempler på klimatiltak i kommunesektoren og inspirere til videre innsats.

Foruten Bjørn Arild Gram og Jannicke Trumpy Granquist består juryen av Kristin Halvorsen, direktør for Cicero, tidligere statsråd Odd Einar Dørum og ZEROs daglige leder Marius Holm.

Mer informasjon om prisen og tidligere vinnere: www.zero.no/kommune

Bilder fra de ulike tiltakene kan lastes ned via ZEROs Flickr-side.

For mer informasjon, kontakt:

Jenny Skagestad, rådgiver lokale klimatiltak i ZERO: jenny.skagestad@zero.no / 92610995

Milepæl for elektriske lastebiler

Postens nye lastebiler kan ikke bare frakte brev og pakker. De bærer også bud om et viktig steg mot fornybarsamfunnet og utslippsfri godstransport. Nå er nemlig de elektriske lastebilene her – på ordentlig. 

De to nye elektriske lastebilene til Posten. Foto: Håvard Jørstad

– Tidligere har elektriske lastebiler vært noe man testet, eller noe som var «i en pilotfase». Da var det underforstått at man ikke visste om man kunne stole på teknologien. Men nå er de her. Enkelte typer elektriske lastebiler er satt i serieproduksjon, og store transportaktører har valgt å kjøpe elektriske lastebiler fordi de vet at de er pålitelige og drivbare i utvalgte og viktige transportoppdrag, sier Christine Holtan Bøgh. Hun er Zeros fagansvarlige for transport. 

Posten har fått sine første to elektriske lastebiler. En skal frakte post, og en skal brukes av Bring til å levere møbler og kjøkken i Oslo-området. Asko har på sin side bestilt 55 elektriske lastebiler tilpasset deres behov i transporten av matvarer og næringsmidler.  


Er satt i serieproduksjon

Spesialtilpassede kjøretøy er kostbare, så serieproduksjon der det er mulig nå, blir viktig for å få til en raskere omstilling av transportfeltet. I en rapport fra Transportøkonomisk institutt heter det at masseproduserte el-lastebiler være konkurransedyktige på pris allerede fra 19.000 – 23.000 kjørte kilometer per år, sammenlignet med dieseldrevne lastebiler. Og nå er de første serieproduserte elektriske lastebilene bokstavelig talt på vei.

Logistikkselskapet DB Schenker AS lanserte nylig landets første serieproduserte lastebil i drift, og skal i løpet av året ta i bruk elleve lastebiler, også dette i Oslo-området. Den første ble avduket av statsminister Erna Solberg (H) i august. Selskapet realiserer med dette sitt mål om null direkteutslipp innenfor ring 3 i Oslo.

Vippepunkt for flere

Introduksjonen av de elektriske lastebilene i vanlig drift kan sees som et vippepunkt for flere, ikke bare transportselskapene.

– For produsentene handler det i tiden fremover om å være best på å levere utslippsfrie lastebiler. For offentlige transportkjøpere er dette tiden for å stille krav til utslippsfri og fornybar transport i nye anbud, sier Holtan Bøgh.

– Nå vet vi at elektriske lastebiler i distribusjonstransport fungerer, så herfra handler det om å legge til rette for å ta dem i bruk.

Christine Holtan Bøgh, fagansvarlig for transport i Zero

Dette må til for å få en rask overgang

Transport står for cirka en tredjedel av klimagassutslippene i Norge. Et viktig ledd i kampen for å nå de norske utslippsmålene er at 50 prosent av nye lastebiler og alle nye varebiler skal være utslippsfrie innen 2030. Zero jobber for at overgangen går så raskt og enkelt som mulig.

– Nå vet vi at elektriske lastebiler i distribusjonstransport fungerer, så herfra handler det om å legge til rette for å ta dem i bruk. Da trenger transportselskaper hjelp i startfasen med støtteordninger som er enkle og ubyråkratiske, samtidig som støtten er stor nok, sier Holtan Bøgh.

Infrastruktur for fylling og lading blir også viktig, spesielt for transportører som kjører oppdrag av varierende lengde mellom ulike destinasjoner. men også for transportører med egne anlegg der etalering av lading og fylling innebærer store kostnader.  

– Transportører som kjører mer uforutsigbare oppdrag trenger å vite at det er gode lademuligheter på veien. Bransjen sier selv at dette er en forutsetning for at de skal vurdere å investere i en utslippsfri bil. Det kan være begrenset i hvor stor grad dagens energistasjoner kan ivareta dette med tilstrekkelig kapasitet og tempo, for slike utbygginger krever både stort areal og mye ressurser. Derfor mener vi at staten må inn og blant annet ta ansvar for å få iverksatt lade og fyllestasjoner for eksempel på raste- og døgnhvileplasser langs de store transportkorridorene i Norge, sier Holtan Bøgh.