Veien åpen for fullskala karbonfangst og lagring i Norge

I dag la Gassnova og Gassco frem konklusjonene fra sine studier av karbonfangst og lagring (CCS) fra tre norske industrikilder, og konklusjonene er svært oppløftende. Å rense disse utslippene er ikke bare mulig – det er også mye billigere enn tidligere norske CCS-prosjekter.

Tre industriprosjekter er blitt vurdert, og ZERO er veldig glad for at samtlige av de tre aktuelle fangstprosjektene anbefales å utvikles videre i en konsept- og forprosjekteringsfase (FEED), med mål om investeringsbeslutning og bygging. Til sammen kan disse tre aktørene kutte utslipp på 1,3 millioner tonn CO₂ pr år, like mye som en million personbiler.

Alle disse prosjektene har stort potensial, ikke bare for å redusere norske utslipp men også for å utvikle teknologiske løsninger og skaffe praktiske erfaringer fra rensing av ulike industrikilder som tidligere aldri har blitt renset i stor skala. Denne type industri har heller ingen andre muligheter for rensing enn nettopp CCS. ZERO mener det er bra at Gassnova løfter viktigheten av å velge flere renseprosjekter, for å sikre en fleksibel og mindre sårbar løsning.

For hele kjeden fra fangst ved industrikildene på Østlandet, frakt av CO2 med skip til lagringsstedet i Nordsjøen og til endelig lagring, har studien estimert kostnaden til å bli 7,2 milliarder kroner for ett av utslippspunktene, og 12,6 millioner for å rense og lagre utslippene fra alle tre. Til sammenligning har rensing alene, uten transport og lagring, blitt estimert til å ville koste rundt 25 milliarder på Mongstad.

– Dette viser at kostnadstallene som Statoil og andre aktører har operert med, og som har fått legge premisset for den norske CCS-debatten, er sterkt overdrevne. Når infrastrukturen kommer på plass og når renseteknologien blir ytterligere moden gjennom bruk, kan CCS komme til å bli en kostnadseffektiv måte å hindre CO2-utslipp, sier Camilla Svendsen Skriung, rådgiver i ZERO.

Viktig politisk høst for CCS

Selv om mulighetsstudien åpner for at vi nå endelig kan få plass storskala rensing av CO2 i Norge, så er det ingenting som ligger fast før finansieringen er på plass. Skal tidsplanen holde blir det derfor svært viktig at tilstrekkelige budsjettvedtak blir gjort allerede i høst. Nå ligger listen høyt for hva regjeringen må levere i statsbudsjettet.

– Vi er selvfølgelig i utgangspunktet skuffet over at CCS ikke planlegges før i 2022 i stedet for i 2020 som et samlet Storting vedtok, men det viktig nå er å ha fokus på at denne nye fristen faktisk blir nådd.

– Det er bekymringsfullt at dette er så avhengig av politiske prosesser, og at investeringsbeslutningen skyves helt til 2019. Ikke minst betyr det muligheten for endret stortingssammensetning og regjeringsskifte i mellomtiden, men all den usikkerhet det medfører for industribedriftene dette gjelder.

– Får vi ikke på plass de riktige vedtakene nå i høst, stopper denne prosessen opp på ny, og nok en gang må ingeniørene da vente på politikerne. Vi mener regjeringen må sette av penger til hele prosjektet allerede i høstens budsjett. I tillegg må man nå få på plass virkemidler for lønnsom CCS, sier Svendsen Skriung.

Det er heller ikke kommet noen entydige signaler fra olje- og energiminister Tord Lien om hvorvidt alle tre prosjektene skal bli med videre i prosessen, eller om det bare er ett prosjekt som går til investeringsbeslutning og utbygging. Rapporten fra Gassnova og Gassco anbefaler at alle tre er med videre i alle gjennom konsept- og forprosjekteringsfasen.

– Vi håper at statsråden snarest mulig kan gi en avklaring på at alle prosjektene er med videre i alle fall til denne fasen er fullført i 2019, ikke minst for industriaktørenes egen del, sier Svendsen Skriung.

 Bra at lagring er med

ZERO er svært glade for at man har valgt Smeheia som lagringsreservoar, og at Statoil nå skal utvikle dette lageret slik at det kan ta i mot CO2 fra både norske og europeiske utslippskilder. Gasscos vurdering om skipstransport til landanlegg og videre rørledning, bygger opp om disse planene, og dermed har vi en konkret plan for hele kjeden for CCS, – på papiret.

– Utfordringen nå blir realiseringen av dette. Ingen, hverken miljøbevegelsen eller andre, kan være fornøyd før den dagen CO2 fra disse store utslippskildene faktisk lagres i Smeheia. De ulike delene av kjeden: rensing, transport og lagring av CO2, må nå utvikles parallelt. Det samme må arbeidet med å etablere effektive økonomiske virkemidler, sier Camilla Svendsen Skriung.

Les rapporten her:

https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/oed/pdf/mulighetsstudien.pdf