fbpx
5. oktober 2020

ZEROs forventninger til statsbudsjettet for 2021

Dette statsbudsjettet er regjeringens siste sjanse til å holde klimaløftene de ga i Granavolden-plattformen i 2019. Vi har klare forventninger.

Alt ligger nå til rette for at Norge kan komme skikkelig i gang med vindkraft til havs.

Et veldig godt klimabudsjett ville inkludert en raskere opptrapping av CO2-avgiften enn den årlige økningen på fem prosent. Det får vi nok ikke, dessverre. Men vi har likevel klare forventninger – et godt klimabudsjett vil nemlig være med på å ta både Norge og verden i riktig retning. 

For å begynne med det lokale: Klimasats-ordningen har siden 2016 gitt støtte til klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner. Dette er god politikk, og bør både videreføres og utvides. I Sverige har en lignende ordning vært en viktig årsak til utslippskutt i 20 år allerede

Regjeringen foreslo i sommer å gi 50 millioner ekstra til ordningen som fra før av er på 300 millioner i året. Det mener vi er for lite midler til en satsning som på en effektiv måte bidrar til utslippskutt. Nye ladepunkter, mer bærekraftig renovasjon, tilrettelegging for sykler – listen over Klimasats-prosjekter viser tydelig hvordan overgangen til lavutslippssamfunnet ikke bare er noe som diskuteres på klimatoppmøter, men også er noe faktisk skjer steg for steg, dag for dag, der folk er. Fylkeskommuner og kommuner er nøkkelaktører for å realisere en bærekraftig samfunnsutvikling og realisering av bærekraftmålene i Norge. ZERO mener det må settes av 1 milliard kroner i året til Klimasats. 

På nasjonalt nivå kan et godt statsbudsjett gi nødvendig drahjelp til grønn omstilling på havet og i lufta. 

Alt ligger nå til rette for at Norge kan komme skikkelig i gang med vindkraft til havs. Aktuelle områder er pekt ut. Stortinget ba i mars regjeringen om å komme med “en utredning og mulige finansieringsmodeller” for å få realisert flere flytende havvind-prosjekter – ZERO håper det blir mer finansieringsmodeller enn utredninger. 

Det vi trenger nå, er konkrete virkemidler som kan utløse to havvindparker på 500 megawatt hver, gjerne et flytende og et bunnfast prosjekt. Det kan gi norske aktører en sterk posisjon i det som vil bli et verdensomspennende marked. 

Tilsvarende er det med elfly. Norge har muligheter til å ta en lederposisjon i det vi forventer blir en stor industriell satsing i mange land. Vår rikelige tilgang på fornybar elektrisitet og fremoverlente aktører er sterke fortrinn. Vi må derfor få på plass virkemidler som etablerer Norge både som testområde og første marked for elfly, slik Luftfartstilsynet har foreslått. Dette vil være avgjørende for å nå målet om at all innenriks luftfart skal være elektrifisert innen 2040. Vi forventer derfor at det settes av 10 millioner til et testsenter for elektriske fly. 

Senteret må samle kunnskap om støtteordninger, regler, reguleringer, samt tilgjengelig kompetanse innen utvikling og elektrifisering, det vil si både batteri og hydrogen. Dette vil legge til rette for at Norge blir en pådriver og arena for utvikling, testing og tidlig implementering av elektrifiserte fly. 

Statsbudsjettet kan bidra til at flere gjør som Coca Cola, som nå kun skal bruke resirkulert plast i alle sine flasker. Det forutsetter at en innfører en materialavgift på fossil plast. I motsetning til en CO2-avgift på brenning av avfall, vil en materialavgift påvirke markedet der det er mulighet for næringslivet å gjøre konkrete valg – det vil si der plasten settes på markedet. 

Også internasjonalt kan det norske statsbudsjettet utgjøre en stor forskjell i klimakampen. Norske midler øremerket til fornybar energiproduksjon i fattige land vil bidra til å fortrenge svært forurensende kullkraftverk. Dette vil ikke bare være et godt klimatiltak, det vil også skape arbeidsplasser, økonomisk vekst, redusere fattigdom og gi bedre helse til innbyggerne i de aktuelle landene. 

Ifølge Granavolden-plattformen vil regjeringen “gjennomføre en internasjonal satsing for å promotere energieffektivisering og utbygging av fornybar energi i utviklingsland, og bidra til utfasing av kull”. Dette ble fulgt opp med en ny garantiordning til ren energi-investeringer med pott på 300 millioner kroner. Dessverre har denne blitt redusert i to omganger etter at KrF kom inn i regjeringen. 

ZERO forventer at regjeringen holder løftet fra Granavolden-plattformen og Utviklingsmeldingen (2016-2017). Det vil si at den bevilger minst 1 milliard kroner i bistand til fornybar energi over statsbudsjettet i 2021, øker rammene for garantiordningen til minst 300 millioner, og holder løftet om jevn kapitaltilførsel til Norfund. 

I Granavolden-plattformen heter det at regjeringen vil “føre en politikk som styrker Norges konkurransekraft, skaper grønn vekst og nye grønne jobber samtidig som utslipp av klimagasser reduseres”. Det er en god ambisjon. På onsdag forventer vi å se den konkretisert.