8. oktober 2014

PM: ZEROs kommentarer til Statsbudsjettet for 2015

(Oppdatert 15.41 09.10.2014)

ZEROs kommentarer til Statsbudsjettet for 2015

Regjeringen har gjennom året bygget opp høye forventninger om betydelige klimatiltak i statsbudsjettet for 2015. Fasiten viser at til tross for noen gode enkelttiltak, er Erna Solbergs klimalederskap og regjeringens klimaprofil fraværende.

– Erna Solberg viser manglende klimalederskap. Hun har ikke gitt Høyre-FrP-regjeringen et klimaprosjekt og styrer mot en svekking av klimaforliket, ikke en styrking slik de har lovet, sier leder i miljøstiftelsen ZERO Marius Holm i vårpressemelding til Statsbudsjettet.

ZERO har gått gjennom budsjettet, og presenterer her de viktigste klimapunktene innenfor sentrale sektorer.


Industrien
Samtidig som det varsles store nedbemanninger av ansatte på norsk sokkel, leverer regjeringen et lite ambisiøst budsjett på omstilling i denne viktige sektoren. Av konkrete, positive tiltak kan det nevnes at CO2-kompensasjonsordningen er økt med 57 mill. Den tidligere varslede økningen i klimateknologifondet er et godt signal til industrien, men ZERO er skuffet over manglende friske midler til Enovas industrisatsning. ENERGIX økes med 9 mill og miljøteknologiordningen hos Innovasjon Norge økes med 50 mill, dette er positivt.

ZERO mener det ligger store industrimuligheter klar i Norge, men mangel på arbeidskraft, kapital og rammevilkår har vært barrierer. Nå står flere hundre tidligere Statoilansatte klar til å bidra. Regjeringen må stimulere til at det skjer.

– Regjeringen kunne i budsjettet lagt fram en pakke for å stimulere til nye norske industrieventyr, sier Marius Holm.

Transport
Innen transportsektoren betyr statsbudsjettet at grønt skifte i sektoren er satt på vent.

Regjeringen har budsjettert med et provenytap på i overkant av 1 milliard kroner fra kjøretøyavgiftene. Provenytapet kommer fra redusert omregistreringsavgift, redusert engangsavgift på motorsykkel og snøscooter, og fjerningen av årsavgift på campingvogner. I tillegg har regjeringen valgt å ikke prisjustere drivstoffavgiftene. Dette koster 290 millioner kroner i tapt proveny neste år. Samlet budsjetterer regjeringen med et provenytap på 1,3 milliarder kroner fra bil- og drivstoffavgiftene i 2015.

– Regjeringen gir avgiftslettelser til campingvogner og snøscootere, men vil ikke ta grep i avgiftssystemet for å fremme nullutslippskjøretøy eller fornybare drivstoff. For de 1,3 milliardene regjeringen bruker på avgiftslettelser i 2015-budsjettet kunne vi fått 26 000 nye elbiler på veiene eller 37 000 ladbare hybridbiler. Eller vi kunne gitt avgiftsfritak på så store mengder biodrivstoff at det kunne erstattet 35 % av dagens fossile diesel i veitransporten, sier leder i ZERO, Marius Holm.

– Regjeringen har med dette budsjettet tatt et aktivt valg om å ikke innføre NOEN grønne avgiftsendringer, sier Marius Holm.

Regjeringen gjør ingen grep i avgiftssystemet for å fremme nullutslippskjøretøy eller fornybare drivstoff. Begrunnelsen fra regjeringen er at de ikke kan gjøre noen grep for grønnere avgifter i transportsektoren nå, fordi de avventer konklusjonene fra en mer helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene. ZERO oppfatter dette som rimelig paradoksalt, all den tid regjeringen gjør flere inngrep i dagens kjøretøy- og drivstoffavgifter, som redusert avgift på campingvogner og snøscootere, som tydeligvis haster så mye at de ikke kan vente på denne helhetlige gjennomgangen. Denne provenyendringen «spiser» av fremtidig handlingsrom for å se på grønne endringer i kjøretøyavgiftene.

I Klimaforliket er det et mål at CO2-utslippet fra nye biler skal være maksimalt 85 g/km. Vi kan nå enda lenger hvis vi satser. Men for å nå Klimaforliket, slik regjeringen har sagt at de i et minimun skal nå, må ca. 25 % av salget i 2020 bestå av ladbare biler. Da trenger vi langsiktighet i avgiftsfritak for elbiler og hydrogenbiler, halv moms for ladbare hybridbiler, bedre firmabilvilkår for ladbare hybridbiler, infrastruktur som sikrer bred innfasing av ladbare biler.

I tillegg må biodrivstoff gjøres konkurransedyktig ved hjelp av avgifter på fossilt drivstoff; det trengs økt støtte til pilot- og innfasingsprosjekter for fornybare drivstoff i tyngre kjøretøy; og det trengs en offensiv innkjøpspolitikk som favoriserer klimavennlige transportløsninger, slik som elektriske ferger og kollektivtransport.

Regjeringen gir Enova ansvar for å redusere utslippene fra transportsektoren, og legger ned Transnova fra 2015.  Enova får dermed ansvar for klimaløsninger i en ny, stor og krevende sektor som står for 1/3 av klimagassutslippene i Norge. Enova har nå ansvar for tre ganger så høye utslipp som tidligere.  Dette ansvaret får Enova uten å bli styrket tilsvarende i kroner og øre.

-Hvis vi skal få opp nok ladestasjoner til å ta av for elbilutviklingen, og samtidig få opp fyllestasjoner for andre fornybare drivstoff, trengs det minst 150 millioner i statlige bevilgninger de neste årene, sier Holm. – i tillegg trengs det minst 350 millioner til pilot- og demonstrasjonsprosjekter.

– For å få til den styrkingen av Transnova det er flertall for i Klimaforliket må Stortinget plusse på Enovas budsjett med 4-500 millioner,

Olje
Kostnadsestimatene for Goliat øker med nesten 60 % som følge av markedsutvikling, leveringstid, utstyrspakker, råvarekost og valuta. Dermed blir lønnsomheten for det første oljefeltet i Barentshavet høyst usikker.

De store nedbemanningene av ansatte på norsk sokkel vi ser nå, gir i utgangspunktet regjeringen en stor mulighet. ZERO mener det det ville vært behov for en pakke i statsbudsjett for å stimulere til nye norske industrieventyr. Det er i tider med lav oljepris og aktivitet at omstillingen er lettest og viktigst.

Til tross for dette legger regjeringen opp til stø kurs og fortsatt høyt aktivitetsnivå i oljeindustrien. Dermed går de glipp av en stor mulighet for å stimulere til en varig omstilling mot det grønne skiftet.

Statsbudsjettet omtaler arbeidet om elektrifisering av oljefeltene på Utsirahøyden. Regjeringa bekrefter at de følger opp arbeidet med å etablere en såkalt områdeløsning innen 2020, men sier de vil komme tilbake til hvor raskt en områdeløsning kan bli etablert i stortingsproposisjonen om første byggetrinn av Sverdrup, som er etter planen skal legges fram for Stortinget våren 2015.

Klimavirkemidlene overfor oljeindustrien forblir uendret og vil ikke bidra til nødvendige utslippsreduksjoner i Norges største utslippssektor.


Karbonfangst og -lagring
ZERO ønsker en strategi for karbonfangst og -lagring (CCS) velkommen, men stusser på at det fortsatt skal utredes. Gassnova har fått økte midler til både å kartlegge mulighet for fullskala demonstrasjonsanlegg i Norge, og mulighet for lagring i Nordsjøen.

– Kartleggingen av utslippskilder for vurdere muligheter for fullskala CCS-anlegg i Norge er ikke nødvendig. Vi vet hvilke utslippskilder vi har og vi vet lagringspotensialet i Nordsjøen. For å nå regjeringens mål om et fullskala anlegg innen 2020 må man peke på et konkret prosjekt så raskt som mulig, og sette en konkret tidsplan, ikke bare lage nye strategier, sier Kari Elisabeth Kaski, nestleder i miljøstiftelsen ZERO.

ZERO er positive til at Norge er med og støtter opp om et fullskala anlegg i Europa. Det kan imidlertid ikke bli et hvileskjær for arbeidet i Norge. Det er tidligere blitt gitt penger gjennom EØS til CCS-anlegg i Europa uten at det har blitt noe av. ZERO forventer at Olje- og energiminister Tord Lien er i tett dialog med de europeiske partene for å sikre fremdrift.

 – Jo lengre tid det tar før det første fullskala-anlegget i Europa blir realisert, jo lengre tid vil det ta før de neste nødvendige anleggene også blir bygget. For at vi skal ha noen som helst mulighet til å nå norske og internasjonale klimamål, må karbonfangst og -lagringsarbeidet oppskaleres i 2015, sier Kari Elisabeth Kaski. 


Bygg
På bygg inneholder statsbudsjettet små lyspunkt, men innebærer ingen retningsendring for varige redusert energibruk i denne viktige sektoren. ZERO sitter igjen med en følelse av at regjeringen gir med den ene hånden og tar med den andre.

Overgangen til en rettighetsbasert enøkordning er bra, fordi det vil gjøre det enklere for folk å få støtte. Men det er svært usikkert hvilke tiltak som vil inngå. De nåværende tiltakene som får støtte skal utvides med “et mindre antall produkter”. Det er blant annet usikkert om det kommer støtte til solstrøm og etterisolering. ZERO vil jobbe for at Stortinget styrker ENØK- satsningen og sikrer et støtteregime for sol.

De 250 millionene som det forventes at ordningen vil innebære, vil trolig ikke monne særlig mye. Og er boligselskap inkludert? Vi i ZERO merker oss dessuten at departementet også ser ut til å ha misforstått store deler av vårt innspill til hvordan ordningen burde være rigget.

Samtidig ser ZERO med bekymring på Enovas økning i ansvarsområder satt opp mot det faktum at ingen friske midler tilføres. Det er fortsatt stort behov for Enovastøtte i alle sektorer statsforetaket til nå har hatt ansvar for. Innen byggsektoren er det fortsatt en kjempejobb å gjøre på å stimulere til ambisiøse rehabiliteringer av yrkesbygg og boligbygg og stimulere til nyvinninger innen nybygg.

Innen utfasing av oljefyr er nyheten i budsjettet at Statsbygg får 15 millioner kroner for å fase ut fossil oljefyring i over gjenværende 100 bygg. Dette er det nest siste statsbudsjettet når det gjelder å bevilge midlene Statsbygg trenger for å klare hele utfasingen på to år, innen utgangen av 2016. Alternativt til bevilgning bør det vurderes å gi Statsbygg og de andre statlige byggforetakene tilgang til lån for utfasing, da overgang fra fossil til fornybar oppvarming i de aller fleste tilfeller er lønnsomme investeringer som kan betales ned på få år.

Det er også positivt at budsjettet slår fast at Statsbyggs prosjekter skal oppnå minimum passivhusnivå for nybygg og totalrehabilitering, så langt oppdragsgiver har akseptert ambisjonsnivået, fra og med nå. Dette nivået vil bli senket til «nesten nullenerginivå» innen 2018, og til nullutslippsnivå innen 2030.

Oljefyrutfasing
Norsk oljefyring slipper årlig ut klimagasser tilsvarende omlag 350 000 fossilbiler. Fossil oppvarming kan enkelt byttes ut med fornybar energi til både grunnlast og spisslast, og er derfor det mest unødvendige klimagassutslippet i Norge. Gjennom tre tiår har det vært jobbet med en utfasing av fossil oppvarming. Denne regjeringen har en historisk mulighet til å avslutte oljefyrepoken.

Statsbudsjettet slår nok en gang fast at det blir et forbud mot fossil oljefyring fra 2020 og at regjeringen jobber med saken. Men avgiften på fyringsolje øker med kun 2 øre per liter. I Sverige er avgiften på fyringsolje så høy at oljefyringen har stupt til et minimum. Mens vi venter på forbudet, bør Norge trappe opp fyringsoljeavgiftene til svensk nivå, slik at utfasingen i husholdninger og yrkesbygg kommer skikkelig i gang allerede nå. En høyere avgift signaliserer at oljefyring ikke er ønskelig og bidrar til at fornybar oppvarming blir mer lønnsomt.

Skog og bioøkonomi
Norsk skog har et stort potensial for å bidra til utslippsreduksjoner. Regjeringen lar mulighetene til grønn vekst gå fra seg, og utsetter det grønne skiftet på ubestemt tid. Det gjøres ingenting for å fremme grønne produkter og drivstoff av skog i budsjettet, og man kutter i tiltak som kan bidra til omstilling og økt verdiskapning. De eksisterende virkemidlene vris mot å gjøre skogråstoff til eksportvare, – ikke for videreforedling og reduksjoner i klimautslipp. Selv ikke tiltak om frivillig skogvern, -hvor miljøorganisasjonene og skogeiersiden stod sammen, ble skånet. Her ble det kutt på over 200 millioner kroner.

Biogasstrategien

Samtidig som finansministeren i går la frem statsbudsjettet ble også regjeringens lenge varslede biogasstrategi lansert og trukket fram som et viktig klimatiltak. Miljøstiftelsen ZERO stiller spørsmål ved om det egentlig kan kalles en strategi.

– Strategien mangler ambisjoner for hva man ønsker å oppnå med en satsing på biogass, svar på utfordringer og tiltak for å øke bruk og produksjon. Da er det vanskelig å se at dette vil redusere klimautslippene, og vi undrer oss over om dette kan kalles en strategi, sier Johannes Fjell Hojem, rådgiver på biogass i ZERO. – Biogass kan kutte 500 000 tonn CO2 i året i 2020 om gassen benyttes i transportsektoren. Vi utnytter mindre enn 10 % av dette potensialet i dag. Økt bruk av biogass er avgjørende for å nå klimaforliket.

Strategiforslaget bidrar ikke til å gi langsiktige og forutsigbare rammevilkår for biogass. Dette må på plass om man skal klare å øke produksjon og bruk av biogass i Norge. Omtrent samtlige aktører som har kommet med innspill til strategien har påpekt viktigheten av dette.

– Det er kastet bort mye tid og ressurser på et dokument som ikke gir svar på hvordan man skal løse hovedutfordringene, avslutter Johannes Fjell Hojem.

Utenlandskabler
Utenlandsforbindelser knytter oss nærmere til det europeiske kraftmarkedet, virker positivt for den samlede ressursutnyttelsen og gir norske aktører adgang til et større marked. Regjeringen slår fast at nye utenlandsforbindelser skal etableres i den grad de er samfunnsøkonomisk lønnsomme og at når nye forbindelser vurderes, vil bidraget til å styrke forsyningssikkerheten i Norge være et viktig hensyn.

ZERO ser fram til at det blir gitt konsesjoner til  to nye utenlandskabler i løpet av 2014, for å sikre Norges bidrag til energiomleggingen i Europa.

Offentlige innkjøp
Regjeringen har varslet i klimaforliket og regjeringserklæringen at offentlige innkjøp skal være et viktig virkemiddel for å nå klimamålene. Vi kan ikke se at dette gjenspeiles i statsbudsjettet. Difi får ingen øremerka midler for miljø i innkjøp, og det er heller ingen andre ordninger som sikrer at klimavennlig teknologi og klimagassutslipp skal veie tungt i offentlige innkjøp. Mange kommuner og offentlige etater har ikke kunnskapen som skal til for å stille miljø og klimakrav, nå vil mye av den opparbeidede kompetansen i DIFI også forsvinne. Regjeringen skriver i budsjettet at innkjøpsordninger dette er viktig, men følger ikke opp med konkrete tiltak.

Innovasjon norge får 50 millioner mer til miljøteknologiordningen og dette er positivt.

Finansiering av fornybar energi, klimatilpasning og utslippsreduksjon i utviklingsland
Norges satsning på ren energi, samt tiltak for klimatilpasning og utslippsreduksjoner i utviklingsland, står på stedet hvil. Det er prioritert 200 millioner til det grønne klimafondet, samtidig som den tilsvarende summen er redusert fra andre poster. Denne summen svarer ikke på Norges ansvar for historiske utslipp, og vårt ansvar som rik nasjon i verden. Det ene positive punktet på feltet er at Norfund får økte overføringer på rundt 250 millioner kroner som igjen kan gi nye viktigste investeringer i fornybar energi i utviklingsland.

Regjeringen slo i sin regjeringserklæring fast at de vil vri investeringene i Statens Pensjonsfond Utland mot infrastruktur knyttet til fornybar energi. Dette vil være et viktig og solid bidrag for å øke utbyggingen av ren energi internasjonalt.

Klimatiltak i kommunene
Kommunene har et stort potensiale for å kutte klimagassutslipp, og er viktige aktører for å bygge nullutslippssamfunnet. Det ligger ikke inne noen ekstra penger for klimatiltak i kommunene, og klima som oppgave kommer ikke tydelig fram i Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Vi er glade for at det kommer penger til plansamarbeid og bærekraftig byutvikling, men vi savner et fokus på klima i disse bevilgningene.

Kommunene står klare til å rulle ut nullutslippsbiler, men også i dette budsjettet uteblir momsfritak på leasing av elbiler. Storsatsning på biogass uteblir og bymiljøpakkene er mindre enn forventet. Samtidig ser vi at de reelle rammene til Enova ikke økes, mens nye oppgaver, som transport, legges inn her. Da svekkes også dette virkemiddelet for kommunene.