fbpx
12. oktober 2021

ZEROs reaksjoner på Statsbudsjettet 2022

Tirsdag la Solberg-regjeringen frem sitt siste budsjett, og vi i ZERO har trålet budsjettet med klimablikk. Her kan du lese vår dom – og hva vi forventer at den nye regjeringen tar tak i.

ZERO mener at til tross for gode tiltak som økt CO2-avgift, vil ikke dette budsjettet bringe oss nærmere å nå klimamålene. 

– Det er skuffende at regjeringen ikke strammer til klimapolitikken i tråd med det som trengs for å innfri målene i Parisavtalen og klimasamarbeidet med EU. Vi forventer at ny regjering nå tar ansvar for å lage et budsjett som vil bidra til å kutte utslipp raskere og gi den tempoøkningen vi trenger i det grønne skiftet, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

Les ZEROs pressemelding med første reaksjoner på budsjettet her

Viktig milepæl – men for lave ambisjoner

ZERO er glade for at regjeringen realiserer det varslede Klimainvesteringsfondet. Samtidig er ambisjonsnivået skuffende.

– Fondet en stor milepæl for norsk klimafinansiering, men ambisjonsnivået er for lavt. Vi forventer at den nye regjeringen og Stortinget vil støtte og styrke fondet. Det bør økes med 25 milliarder kroner over fem år for å få størst mulig effekt, og det må komme i tillegg til en økt satsing på virkemidler for utbygging av fornybar energi i bistanden, sier nestleder i ZERO, Dagfrid Forberg. 

ZERO er også skuffet over at regjeringen fortsetter å kutte i budsjettet til fornybar energi. Dagens nivå på 395,5 millioner er 1 milliard under fornybarbudsjettet for 2014. 

Mangler nye tiltak for tungtransport

På transportfeltet foreslår Solberg-regjeringen flere viktige grep, særlig innen persontransport. Men det mangler nye tiltak for å kutte utslipp i tungtransporten. Særlig må Støre-regjeringen få innført et nasjonalt bomfritak for biogass, som de rødgrønne partiene støttet i behandlingen av klimameldingen i mai.

– En rekke transportører står nå midt i investeringsbeslutninger, hvor biogass kan bli vraket til fordel for fossilt, hvis bomfritaket uteblir. Dette blir jobb nummer èn for en ny samferdselsminister å innføre, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i ZERO.

Det gjøres flere gode grep overfor personbilparken, med blant annet økning av CO2-komponenten i engangsavgiften, redusert vektfradrag og krav til økt rekkevidde for ladbare hybrider. Men ZERO savner grep overfor tungtransporten, blant annet i avgiftspolitikken.

– I dette budsjettet er det verken nye gulrøtter eller pisk overfor tungtransporten. Enova alene kommer ikke til å gi oss den nødvendige omstillingen av lastebilnæringen, sier Kilen Rørholt.

Trenger større energiløft

For å lykkes med omstillingen til nullutslippssamfunnet, er vi avhengige av å lykkes med en stor elektrifisering. Dette må vi få til gjennom en kombinasjon av energieffektivisering og utbygging av fornybar energi. Statsbudsjettet inneholder ikke løsningene for å få til dette.

– Regjeringen har over mange år neglisjert målet om 10 TWh energieffektivisering, og fortsetter i samme sporet. Her kan en ny regjering gjøre en stor forskjell, og gi folk flest mulighet til å bidra i det grønne skiftet, samtidig som vi sparer energi til andre formål, sier fagansvarlig for energi, Jon Evang. 

Han er ikke overrasket over at regjeringen velger utredning foran handling når det kommer til energieffektivisering. 

– Vi trenger et større løft for både produksjon av fornybar energi og for energisparing. Folk vil oppleve høye strømpriser i vinter, og den langsiktige løsningen er betydelig opptrapping av energieffektivisering. Forslaget til statsbudsjett gjør ingenting med dette. Å redusere elavgiften med 1,5 øre har nær null effekt for vanlige folk når strømprisen er rundt én krone. Da er det bedre å bruke pengene på lavterskel ENØK-tiltak gjennom Enova, sier Evang.

ZERO etterlyser også en støtteordning for flytende havvind

– Regjeringen har sagt at Enova skal kunne støtte flytende havvindprosjekter, men de øker ikke Enovas ramme i Statsbudsjettet. Dermed står Norges satsing på stedet hvil, mens andre land går videre. Nå blir det opp til ny regjering å finne penger til videre satsning på flytende havvind i Norge, sier Evang.

Fullt gjennomslag på Svalbard

Regjeringen skrinlegger gasskraftverk som erstatning for kullkraftverket på Svalbard, og vil i stedet gå for et utslippsfritt og energieffektivt energisystem. Dette er fullt gjennomslag for løsningen ZERO og Skifts Svalbardprosjekt har jobbet for.

– Nå må den nye regjeringen bevilge penger til raskt å etablere en solcellepark og utrede vindkraft for å få fart på lokal produksjon av fornybare energi. Vi har ingen tid å miste, sier rådgiver Jenny Skagestad i ZERO.

Håper på storsatsing for lokale klimatiltak

Regjeringen viderefører Klimasats, støtteordningen for klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner.

– ZERO er fornøyd med at Klimasats videreføres, men håper den nye regjeringen trapper opp potten fra 200 millioner til 1 milliard kroner for en skikkelig satsing på gode klimaløsninger i hele Norge. Kommuner og fylker står klare til å gjennomføre effektive klimatiltak og det er behov for at Klimasats etableres som en permanent ordning for å sikre forutsigbarhet i den grønne omstillingen, sier Jenny Skagestad, rådgiver for storby i transport i ZERO. 

Innfrir ikke hydrogen-løfter

Regjeringen viderefører bevilgningen på 100 millioner til hydrogenhub-er og gir 30 millioner til å opprette et forskningssenter (FME) for hydrogen og ammoniakk. Forskning er bra, men disse bevilgningene oppfyller ikke regjeringens løfter om en skikkelig satsing på  hydrogen i Norge. 

– Økte midler til hydrogenforskning gir ikke alene det nødvendige løftet for omstilling av norsk industri og maritim næring. ZERO forventer at den nye regjeringen gir tydelige signaler om å innføre differansekontrakter for hydrogen og øker bevilgningene til Enova kraftig i årene fremover, sier Sindre Stub Østby, rådgiver på hydrogen i ZERO. 

Mangler virkemidler for grønn skipsfart

Statsbudsjettet mangler helt de virkemidlene som trengs for å få til det store skiftet til grønn skipsfart, mener teknologiansvarlig i ZERO, Marius Gjerset. 

– Det er bra med litt mer midler til utvikling av nullutslippsløsninger for store skip over lange strekninger. Men for å få til et grønt maritimt skifte, må fornybare og utslippsfri løsninger gjøres lønnsomme for næringen å ta i bruk i stor skala. Det må gjøres med krav og støtte, som differansekontrakter, sier Gjerset.

Forbrenningsavgift med liten effekt

ZERO mener avgiften regjeringen foreslår på avfallsforbrenning, vil ha liten effekt på utslippene.

– Poenget med en CO2-avgift er å kutte klimagassutslipp. Avgiften som nå er foreslått på avfallsforbrenning vil ha svært liten effekt på utslippene. Som regjeringen selv skriver, kan en slik avgift bidra til at vi eksporterer mer søppel til Sverige. En ny regjering må innrette avgiften slik at vi kutter utslipp, sier fagansvarlig for bygg og materialer i ZERO, Guro Hauge. 

– Den nye regjeringen må sikre at vi kutter utslipp gjennom økt utsortering av plast, økt bruk av resirkulert og fornybart råstoff og CCS-anlegg på avfallsforbrenning, sier Hauge.

Kontaktpersoner hos ZERO:
Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder (mobil: 936 83 411)
Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650)