fbpx
2. september 2014
Denne artikkelen er over 2 år gammel

Klimabudsjett i alle sektorer

Klimabudsjett i alle sektorer
Av Kari Elisabeth Kaski, nestleder i ZERO (trykket i Aftenposten 26.august)

Regjeringen samles denne uken til siste budsjettkonferanse. Statsbudsjettet for 2015 vil gi retning for politikken Høyre og FrP ønsker å føre denne Stortingsperioden. Ikke minst for klimapolitikken, der Regjeringen selv har skapt høye forventninger. Om de lykkes vil avhenge av at flere statsråder enn Tine Sundtoft er villige til å lage et klimabudsjett.

Et år med Høyre/FrP regjering har ikke gitt store endringer i klimapolitikken. Langt på vei videreføres en politikk som verken tar oss til klimamålene eller som åpner for et langsiktig grønt skifte. Det var vel derfor de lovet en «forsterking av klimaforliket» og en ny og effektiv klimapolitikk.

I regjeringserklæringen kom flere løfter, men det tok ikke lang tid før regjeringens medlemmer begynte å vise til dette statsbudsjettet. Forventingene til klimaprofilen må derfor nødvendigvis være høye, også fordi CO2- utslippene i Norge går ikke ned, i motsetning til i våre naboland. Vi er 8 millioner tonn CO2 bak å nå våre klimamål i 2020, og klimapolitikken etter 2030 er ikke engang en del av debatten.

La det være helt klart: denne regjeringen avgjør om Norge når sine klimamål, og om vi klarer omstillingen til et nullutslippssamfunn. Men regjeringen valgte bort klima som et av sine satsningsområder til fordel for å la det gjennomsyre alle sektorer. Suksesskriteriet Regjeringen da må vurderes etter er om hver av de andre statsrådene enn klimaminister Tine Sundtoft er villige til å prioritere klima.

Olje- og energiminister Tord Lien er sentral. Han må, med hjelp fra finansminister Siv Jensen, sørge for bedre avskrivingsregler for vindkraftutbygginger. Han må komme med skattefradrag for energieffektivisering, og gi folk flest en mulighet til å bli energiprodusenter med solceller på eget tak. Det er Liens jobb å realisere et fullskala karbonfangstanlegg innen 2020, og øke oljeindustriens CO2- avgift for å redusere utslippene fra den største utslippssektoren.

I samferdselsdepartementet har Ketil Solvik- Olsen en gjennomgang av bilavgiftene. Utfallet må være at nullutslippsbiler sikres en langsiktig lønnsomhet, både for privatpersoner og tungtransport. Samtidig må vi få et stort infrastruktur-løft, med flere fyllestasjoner for biodrivstoff og hydrogen, og videre utbygging av ladestasjoner for elbiler. Gjennom økte bevilgninger til Transnova kan Norges ledende posisjon innenfor grønn transport forsterkes.

Statsråd Jan Tore Sanner må sikre at regjeringen når sine mål om å fase ut forurensende oljefyrer. Da bør avgiften på fossil fyringsolje økes. Kommunene kan bli klimaspydspisser i hele landet, men det krever politisk vilje.

I Finansdepartementet må en sikre at alle skatter og avgifter legges om i en grønnere retning. Mye kan gjøres i dag, og vi må for all del ikke vente halvannet år mens den grønne skattekommisjonen arbeider.

Å ha som politisk prosjekt at klimapolitikken skal gjennomsyre alle sektorer, er ambisiøst og riktig tenkt. Statsrådene kan dermed ikke skyve klimaministeren foran seg, men må selv levere konkrete tiltak i budsjettet som tar oss mot klimamålene og videre i det grønne skiftet.