Rapporter

Transport og reising står for store klimagassutslipp. Mange er avhengige av reiser for å kunne gjøre jobben sin, knytte kontakter og utveksle ideer. Les vår anbefalinger til hvordan virksomheter kan kutte utslipp fra tjenestereiser gjennom å løfte klima i sine reiseveiledere. 

Selv i en verden med flere akutte kriser, forblir klimaendringer den største trusselen for fremtidig fred og sikkerhet. Utslippskutt og omstilling er fortsatt like viktig. De siste 33 årene er norske utslipp redusert med 9 prosent. Det er ikke lenger realistisk å kutte norske utslipp med 55 prosent til 2030. I Zerorapporten 2025 viser vi at det er mulig å kutte norske utslipp med 49 prosent til 2030 og 68 prosent i 2035. En ambisiøs klimapolitikk er ikke bare mulig, men også lønnsom i et helhetlig perspektiv. Våre anslag viser at staten både kan kutte utslipp og oppnå en netto økonomisk gevinst i klimapolitikken. Frem mot 2035 er de akkumulerte inntektene fra økt CO2-avgift og en ny elavgift på sokkelen estimert til 382 milliarder kroner, mens de akkumulerte kostnadene er estimert til 156 milliarder kroner. Det betyr at staten kan forvente netto inntekter på drøye 220 milliarder kroner når utslippene reduseres med 68 prosent til 2035. Oppdatert: 15. mai 2025

Overgangen fra fossile til fornybare energibærere i transportsektoren krever en betydelig innsats, særlig for de lengste og tyngste segmentene. Denne rapporten analyserer barrierer og muligheter for økt produksjon av bærekraftige fornybare drivstoff i Norge, med særlig fokus på luftfart og sjøfart.

Natur- og klimaavtalene fra henholdsvis Montreal og Paris forplikter oss til å bevare og restaurere natur, samtidig som klimagassutslippene skal kuttes til netto null innen midten av dette århundret. Denne rapporten fokuserer på hvordan grønn omstilling og næringsutvikling kan oppnås uten å gå på bekostning av natur, med hovedvekt på å hindre tap av naturarealer.

Zerorapporten 2024 konkluderer med at regjeringens omstillingsmål på 55 prosent utslippskutt er utenfor rekkevidde, men at det fortsatt er mulig å kutte norske utslipp med 53 prosent innen 2030. Jo lenger de gode klimatiltakene utsettes, jo vanskeligere og dyrere blir klimapolitikken.

Vippepunkt Salten-prosjektet har samlet aktører på tvers av virksomheter og geografisk tilhørighet for å diskutere og synliggjøre prosjekter og aktiviteter som kan bidra til et regionalt vippepunkt for grønn omstilling i transportsektoren. Rapporten viser at regionen har et konkurransefortrinn innen utbygging av alternative drivstoff, og at den kan få en rolle som et intermodalt transportknutepunkt med både regional og nasjonal betydning.

«Grønne industriparker» undersøker om utslippstunge industriparker kan ha et konkurransefortrinn i den grønne omstillingen. Prosjektet peker på at regjeringens strategi bør fokusere på å videreutvikle sterke industriparker som samlokaliserer eksisterende og ny industri. Resultater fra dette prosjektet viser at dette kan utløse betydelige areal- og energigevinster, som vil bidra inn mot norske klimamål og utslippsforpliktelser innen arealbruk.

Zerorapporten 2023 viser at Norge ligger dårlig an på veien mot klimamålene for 2030. Flere store punktutslipp kan reduseres eller fjernes med kjent teknologi, men nødvendige reguleringer og økonomiske virkemidler mangler. Zerorapporten 2023 foreslår virkemidler som summerer seg til totale utslippskutt på 26 millioner tonn i 2030, sammenlignet med dagens nivå. Da kan Norge kutte utslipp med 55 prosent innen 2030.

I denne rapporten presenterer ZERO oppdaterte TCO beregninger (totale eierskapskostnader) på lett og tung elvarebil. De illustrerer to viktige poeng: 1. Det er i dag klart økonomisk lønnsomt å velge elektrisk varebil fremfor fossil i Oslo, grunnet lokale og nasjonale virkemidler. 2. Faller virkemidlene bort, vil den fossile varebilen komme bedre ut økonomisk enn den elektriske.

Elektriske kjøretøy er utslippsfrie i bruk, men ikke i produksjon. Utslippene under produksjon er høyere enn for for fossile kjøretøy, hovedsakelig på grunn av store utslipp knyttet til batteriproduksjon. I en utslippsfri verden må utslipp kuttes i alle ledd av produksjonen og verdikjeden til utslippsfrie kjøretøy. Denne rapporten oppsummerer eksisterende kunnskap om hvilke utslipp vi finner i hele bilens verdikjede. Rapporten beskriver hvilke deler av elektriske kjøretøy som står for de største utslippene, og drøfter hva som kan gjøres for å kutte disse utslippene.

FNs klimapanel viser at for å nå de internasjonale klimamålene holder det ikke lenger å bare kutte utslipp. Vi må også fjerne CO2 fra atmosfæren. Norge har i dag ingen mål eller virkemidler for å skalere opp CO2-fjerning nasjonalt, i motsetning til våre naboland Finland og Sverige. I denne rapporten utforsker ZERO hva behovet for CO2-fjerning betyr nasjonalt i Norge, med to mål: 1) definere rollen til CO2-fjerning i norsk klimapolitikk og 2) analysere virkemidler for å realisere prosjekter i Norge.

Den grønne omstillingen til et utslippsfritt samfunn er i gang, men takten i det grønne skiftet må øke dersom Norge skal nå målet om minst 50 prosent reduksjon i klimagassutslipp innen 2030. Anleggsbransjen står for en betydelig andel klimagassutslipp og har en vesentlig rolle å spille i klimaomstillingen.

Rapporten viser ZEROs analyse av differansekontrakter som et virkemiddel for å realisere oppskalering av moden teknologi for produksjon og bruk av hydrogen i Norge, med mål om å redusere norske klimagassutslipp

I Zerorapporten 2022 legger ZERO frem en virkemiddelpakke for hvordan Norge skal kutte 55 prosent og dermed nå klimamålene for 2030. Kuttforslagene summerer seg til 20,4 millioner tonn CO2 mer enn dagens politikk og gir et maksimalt utslipp på 23 millioner tonn i 2030.

For å innfri målene i Parisavtalen er det behov for store mengder privat kapital til utbygging av fornybar energi, bevaring og restaurering av økosystemer, fjerning og lagring av karbon og en rekke andre løsninger og teknologier for å kutte utslipp. Det frivillige karbonmarkedet kan spille en viktig rolle for å finansiere og skalere opp disse løsningene, og det gir private selskap mulighet til å bidra til å finansiere utslippskutt utenfor egen virksomhet.

Miljøstiftelsen ZERO og Hafslund Rådgivning har, på vegne av Klimaetaten, gjennomført et todelt oppdrag bestående av 1) en utslippskartlegging og 2) en virkemiddelanalyse for overgang til utslippsfri tungtransport i Oslo. Sistnevnte og herværende rapport bygger på blant annet funnene til Hafslund Rådgivning.

Carbon capture and storage as a means of tackling climate change is crucial in achieving the world’s climate goals. A breakthrough for carbon capture and storage will require new financing solutions for the coming decade, including market-stimulating measures.

Karbonfangst og -lagring som klimatiltak er avgjørende for å nå verdens klimamål. Et gjennombrudd for karbonfangst og -lagring krever nye finansieringsløsninger for det neste tiåret, herunder markedsfremmende virkemidler.