Endelig stilles det klimakrav til CO2-kompensasjon

Selskaper som får utbetalt CO2-kompensasjon fra staten må bruke 40 prosent av pengene på klimatiltak eller energieffektivisering. – Vi er veldig glade for at ordningen nå får en mye større klimaeffekt, sier ZEROs fagansvarlig for industri.

Fredag annonserte regjeringen at de har kommet til enighet med industrien om innretningen av CO2-kompensasjonsordningen for perioden 2024-2030. ZERO har jobbet for å få på plass klimakrav i ordningen lenge, og er veldig glade for at ordningen nå får en betydelig klimaeffekt.

Nå settes det et årlig tak for utbetalinger i ordningen på 7 milliarder kroner, som prisjusteres årlig. Den gode nyheten er at selskapene som får kompensasjon må bruke 40 prosent av pengene på klimatiltak eller energieffektivisering.

– Det er særlig bra at det stilles klimakrav til så mye som 40 prosent av kompensasjonen. Dette kan utløse store og nødvendige utslippskutt og energieffektivisering i Norge, og ta oss et viktig skritt på vei mot omstillingsmålet på 55 prosent utslippskutt innen 2030, sier fagansvarlig for industri i Miljøstiftelsen ZERO Anne Marit Post-Melbye.

Kan gi nesten 20 milliarder til klimakutt

CO2-kompensasjonsordningen skal kompensere for at industrien får økte kraftpriser i Norge på grunn av EUs klimakvotesystem, og hindre såkalt karbonlekkasje der industrien flytter til andre land med lavere og mindre kostbare utslippskrav. I praksis handler det om å kompensere for at industrien betaler kvotepris to ganger; både for egne utslipp og som påslag i kraftprisen.

Statens utgifter til ordningen har økt kraftig de siste årene. Derfor har regjeringen varslet endringer, og har forhandlet med parter i industrien om innretningen på ordningen.

Med et årlig støttetak på 7 milliarder kroner vil inntil 2,8 milliarder kroner i året gå til klimakutt og energieffektivisering i industribedriftene som får kompensasjon. Til 2030 er det snakk om nesten 20 milliarder kroner. Pengene må brukes på klima- og energitiltak i Norge.

ZERO har lenge jobbet for at det skal stilles klimakrav i CO2-kompensasjonsordningen.

– Vi er veldig glade for at CO2-kompensasjonen nå får både større forutsigbarhet og mye større klimaeffekt. Første gang vi foreslo dette var i høringen om ordningen i januar 2022. Da var ingen særlig entusiastiske. Vi har utfordret industrien og regjeringen på dette siden, sier Post-Melbye.

Berømmer industrien og regjeringen

ZERO berømmer industrien, ved LO, NHO, Fellesforbundet, Norsk Industri og IE & FLT, og regjeringen for å komme til enighet så raskt.

– Nå er vi imponert over klimaministeren.

ZERO er fornøyd med at de viktigste føringene for endringene i ordningen allerede er på plass. Blant annet skal mottakere av CO2-kompensasjon legge fram en forpliktende klima- og investeringsplan som skal gjennomføres innen 2034. Hvis 40 prosent av støtten ikke benyttes til klimakutt eller energieffektivisering, må pengene tilbakebetales.

Mer om detaljene i avtalen finnes på regjeringens nettside.

Kontaktperson i Miljøstiftelsen ZERO:

• Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig industri