Denne kronikken av nestleder Kari Elisabeth Kaski stod på trykk i Nationen 8. november 2014

Hvileskjær eller veikart?

Regjeringen vil bygge Norge for å møte klimautfordringene. Lenge har de ført en offensiv retorikk om tiltak. Men med forslaget til statsbudsjettet for 2015 vil Norge få et hvileskjær i energi- og klimapolitikken. Hvordan kan regjeringen nå snu dette til et veikart for 2030?

«De ser ikke misfornøyde ut, de som kjører rundt i sine nye elbiler. Eller de som har en arbeidsplass som produserer med ren energi, og som vet at konkurrentene snart må betale mer for utslippene sine. Eller han som installerte solceller på taket. Strømregningen viste at det var strømselskapet som skyldte ham penger. Det er ikke slik at dette er et problem som er for stort til å løses. Dere har hørt meg si det før: Politikk virker. Og politikk som utløser initiativ og skaperkraft i samfunnet virker aller best.»

Sitatet er hentet fra Erna Solberg sin tale til Høyres landsmøte mai 2014. Klima var talens grønne tråd og landsmøtet fulgte opp med å vedta offensiv klimapolitikk. Det var da. I oktober 2014 leverte regjeringen Solberg et statsbudsjett som var så tom for klimapolitisk satsning at regjeringen har slitt med å skryte av klimainnholdet med troverdighet. Slik har Høyre gått fra å være på offensiven i klimapolitikken til å fossro fra tidligere lovnader. Det ser ikke pent ut.

Det har vært grunn til å kritisere budsjettet. Både fordi regjeringen ikke følger opp tidligere lovnader, som momsfritak for ladbare hybridbiler og økte investeringer i utviklingsland, og fordi statsminister Solberg overlater muligheten til å omstille Norge til et klimaoffensivt storting og opposisjon. Dessverre er det ikke det første statsbudsjettet som ikke møter klimaforventningene.

Klimautfordringen er mer enn tradisjonell miljøsak. Den kan ikke løses innenfor et departement. Hver gang den forhandles bort og ned, utsetter vi nødvendig omstilling. Regjeringen må definere et klimaprosjekt som viser tydelig vei for grønt skifte, ikke bare legge frem en tilfeldig miks av enkeltsaker ingen ser helheten av. Fortsatt kan de blå bli den første Regjeringen som viser i praksis at klimapolitikken faktisk er sektorovergripende.

Samtidig som regjeringspartiene og opposisjonen skal forhandle om statsbudsjettet har EU vedtatt nye klimamål for 2030. Det er gode grunner til å mene at EUs mål er for lite offensive. Likevel har de pekt ut en kurs for de neste tiårene. De skal bygge nullutslippssamfunnet, bli mindre avhengig av gass og få utslippsfri kraftproduksjon. Norge fremstår i dag for EU som en ivrig gasselger som ennå ikke har skjønt tegninga. Norsk klima- og energipolitikk varer i dag til 2020, hva som skjer om knappe 6 år er fortsatt i det blå. I sum skaper dette usikkerhet, men de blå har mulighet til igjen å komme på offensiven.

Regjeringen må legge fram et veikart for 2030. I løpet av første kvartal neste år skal Norge levere inn vår klimamålsetning for 2030 til FN. En ambisiøs målsetning, som 50 prosent utslippskutt, vil bygge Norge for framtiden. I forrige uke var næringsminister Monica Mæland med og døpte verdens største batteriferge, som settes i drift i januar. Med norsk teknologi og kompetanse går vi foran i skipsfarten. Vi må forsterke den grønne næringspolitikken, slik at vi får flere slike grønne eksempler. Det betyr flere batteriferger. Det betyr en treforedlingsindustri som produserer produkter av trevirke som erstatter fossile produkter. Det betyr rammevilkår som støtter opp under privat næringslivs investeringer i fornybar energi i sør.

Vi må bygge ut langt mer fornybar energi, som skal brukes til økt industriaktivitet i Norge, fase ut fossil energibruk og, sammen med utenlandskabler, bidra til Europas grønne skifte. Norge har vist at elbilpolitikken virker.  Det er ingen grunn til at ikke alle nye biler som selges i Norge i 2020 er nullutslippsbiler. Folk flest vil bidra gjennom solceller på egne tak hvis de får mulighet. Regjeringen Solberg har retorikken inne – la oss få visjonene og målsetningene omsatt til konkret handling! Næringslivet er klare for omstilling dersom politikerne er villige til å vri rammebetingelsene i riktig retning. Gi folk flest mulighet til å gjøre klimavennlige valg i hverdagen!

Når Zerokonferansen i november skal tegne veikartet for 2030, håper vi Regjeringen lar seg inspirere. Hvileskjær i 2015 er ingen mulighet. I denne omgang må Venstre og Krf bidra til at vi får et budsjett for grønt skifte. I neste omgang må Regjeringen definere et klimaprosjekt som peker tydelig mot et nullutslippssamfunn i 2030. Norge kan velge å stille seg på sidelinjen, eller vi kan få et veikart for omstilling som posisjonere oss i sentrum av det grønne skiftet.