fbpx
21. mars 2019

Disse tiltakene vil gjøre karbonfangst og -lagring lønnsomt

ZERO lanserte denne uken rapporten «Nye forretningsmodeller for karbonfangt og -lagring». Her viser vi hvordan teknologien kan bli lønnsom og hvordan det på sikt kan bli uavhengig av offentlig støtte.

– Målet med rapporten er å gi trygghet for dagens politikere til å investere i bygging nå, med visshet om at det ikke binder opp statsstøtte på ubestemt tid. Tiltakene vi foreslår vil bidra til å sikre et marked for de som vil fjerne utslipp i fremtiden, forteller Camilla Svendsen Skriung, rådgiver i ZERO.

Over tid har Norge hatt som uttalt mål å realisere en infrastruktur for karbonfangst og -lagring som et av landets viktigste klimatiltak. Likevel har tidspunktet for investeringsbeslutning og bygging stadig blitt skjøvet på. Denne rapporten er et innspill til diskusjonen om hvordan vi kan få en kostnadseffektiv realisering av karbonfangst og -lagring på sikt. Ved å ta i bruk virkemidlene får vi både trygghet for investeringen og vi maksimerer klimaeffekten av å bygge infrastrukturen.

– Nå er det avgjørende å holde fast på tidsplanen med en investeringsbeslutning i 2020, legger Skriung til.

Fordele kostnadene
For de første renseprosjektene og hele infrastrukturen for lagring, trengs det statsstøtte, før man deretter kan få til markedsdrivere og teknologiutvikling som igjen senker kostnadene i fremtiden. Både elbiler og solceller ble løftet frem av subsidier, nå ser vi at de stadig billigere i markedet.

Beregninger viser at husholdningenes regning for renovasjon samlet sett for Norge, vil øke med rundt 20 prosent med fangst og lagring av CO₂ ved brenning av søppel. Prisen på betong for innkjøpere og byggherrer (vei, anlegg og bygg) vil øke med kun 1-2 prosent.

– Våre forslag til nye virkemidler for karbonfangt og -lagring vil muliggjøre å sende kostnadene videre i verdikjede til kjøperne av nye varer, samtidig som statsstøtte unngås på sikt, sier Sindre Østby Stub, rådgiver i ZERO.

Staten kan dermed bidra til å skape tidligmarkeder for utslippsfri produksjon, som igjen muliggjør lønnsomme forretningsmodeller for prosesser uten utslipp.

– Aktuelle politiske grep kan være avgiftsbelegging av et produkt forbundet med store utslipp i produksjonen, eller bruk av reguleringer som setter krav til utslipp i bruk eller fra spesifikke produkter. Slik virkemiddelbruk vil ikke utløse karbonlekkasje og samtidig skape marked for utslippsfri produksjon, legger han til.

To renseprosjekter kan alene bidra til essensiell teknologiutvikling for årlige utslipp av milliarder tonn CO₂ verden over. Også selve virkemiddelbruken for å skape lønnsomhet for CCS, vil ha stor overføringsverdi internasjonalt.

Flere av virkemidlene har stor overføringsverdi til andre industriprodukter (for eksempel plast, stål, aluminium og kunstgjødsel), herunder spesielt klimakrav til materialer i offentlige anskaffelser til vei og anlegg, utvikling av nye byggeforskrifter og avgiftsbelegging av bruken av produkter i stedet for produksjon. En kombinasjon av statsstøtte til de to første anleggene og for verdikjeden for lagring av CO2, kombinert med markedsvirkemidler og et kommersielt fond for CO2 vil bidra til å gjøre CCS til et attraktivt og lønnsomt klimatiltak.

Anbefalte tiltak:
• Staten og kommunene kjøper inn store mengder betong til veier, infrastruktur og bygg, og de kjøper inn mye avfallstjenester. Ved å sette klimakrav i innkjøpene kan de bidra til at løsning kommer på plass.
• Man kan innføre frivillige markedsordninger, altså merkeordninger for karbonfri eller karbonlav betong og andre produkter
• Man kan innføre en avgift på forbrenning av søppel uten karbonfangst, tilsvarende CO₂-avgiften som allerede eksisterer i dag. Da vil det også trengs en eksportavgift for å unngå at forbrenningen bare flyttes utenlands
• Man kan øke produsentansvaret for avfall. Aktører som selger elektronikk må i dag ta imot gamle produkter fra forbrukere, og ved å utvide denne ordningen til flere kategorier må produsenter som bidrar til avfall og utslipp betale en avgift som går til å finansiere CCS
• Man kan innføre en gradert omsetningsavgift på betong, også importert betong, som tilsvarer dagens CO₂-avgift
• Man kan stramme inn klimakravene til byggematerialer
• Man kan kreve at olje- og gassnæringen og mineralindustrien, som henter CO₂ opp i Norge, også må lagre en gitt mengde hvert år

Last ned rapporten her.

Se bilder fra rapportlanseringen.

Se opptak fra rapportlanseringen.