fbpx
27. mai 2022

Elektrifisering av sokkelen med havvind – et politisk kinderegg

25. mai arrangerte ZERO frokostseminar om hvordan vi kan forsere havvindutbyggingen og elektrifisere sokkelen.

Skal vi nå norske klimamål, må petroleumssektoren elektrifiseres. Samtidig står vi i en presset kraftsituasjon, der mange gode formål trenger tilgang på strøm og nett, og vi kan risikere at mangel på kraft blir en barriere for etablering av grønn industri på land. Havvind seiler opp som en nøkkelløsning, men får vi det til i tide?  

ZERO foreslår at gjenværende kraftbehov på norsk sokkel elektrifiseres med flytende havvind, og har foreslått 10 TWh som et ambisiøst, men realistisk potensiale for å skaffe nok kraft fram til 2030. Det tilsvarer rundt 2 GW installert kapasitet flytende havvind.

Tilstede under frokostseminaret var representanter fra Odfjell Oceanwind, Equinor og Aker Offshore Wind som presenterte sine forslag til løsninger. Odfjell Ocean Wind mener vi kan bygge ut så mye som 3 GW installert kapasitet, hvor havvind kan direkteelektrifisere petroleumsinstallasjoner, men også kobles til toveis-landstrømkabler. 

Aker Offshore Wind pekte på at det mange steder trengs såkalte “Island-mode”-løsninger. Her kan kombinasjoner av blant annet havvind og hydrogen bidra til å kutte utslipp og skaffe nødvendig energi. Equinor mener primært større havvindparker er veien å gå. De kan bygge 1 GW havvind dersom forholdene ligger til rette for det, noe som vil gi nok kraft til å kutte egne utslipp.

Seminaret ble rundet av med et politikerpanel med representanter fra Høyre, Arbeiderpartiet og SV. ZERO håper Energi- og miljøkomiteens behandling av tilleggsmeldingen i juni kan gi noen føringer for videre arbeid med realisering av havvind til elektrifisering. Regjeringen bør i Statsbudsjettet for 2023 komme med signaler om hvordan de vil jobbe videre med dette.   

Her kan du se opptak av seminaret:
Artikkelen fortsetter under.

Hva må gjøres for å få til elektrifisering med havvind? 

Dette mener ZERO må gjøres for å utløse havvind til direkte elektrifisering av petroleumsinstallasjoner:  

  • Følge opp Hurdalsplattformen, og stille krav om at lisenser som ikke er elektrifisert med kraft fra land eller planlegger dette, elektrifiserer med havvind 
  • Forskriften om å vurdere kraft fra land endres slik at (også) havvind må vurderes (her kan også løsninger med CCS og hydrogen inkluderes). 
  • OED inviterer bransjen, aktuelle operatører og havvindkonsortier med i partnerskapet, og ser på regulatoriske virkemidler, delmål og tidsfrister for å nå målet 
  • Petroleumsloven kan brukes som hjemmelsgrunnlag på samme måte som for Hywind Tampen 
  • Kombinasjoner av havvind og kraft fra land (der det er etablert) kan gi både større utslippskutt og synergier med mulig import til fastlandet, men da må regulatoriske forhold i Havenergiloven, Energiloven og eventuelle konsesjonskrav avklares 
  • Likestille KU-krav til flytende havvindturbiner med KU-kravene til andre flytende installasjoner i praktiseringen av petroleumsloven 
  • Vurdere nærmere økonomiske virkemidler utover kostpris på kraft på den enkelte plattform/felt, CO2-avgift og kvotepris 
  • En slik løsning må inkludere dialog med berørte interesser som fiskeri, forsvar, sjøfart mv for å avklare forhold rundt arealbruk til havs 
  • Styrke Miljødirektoratet, og gi dem oppdraget med å lage et oppdatert kunnskapsgrunnlag om bunnforhold, marint liv, fugl mv i aktuelle områder for havvind 
  • Vurdere løsninger / garantier for gjenbruk av turbinene til ordinær havvindproduksjon etter endt brukstid ved de respektive petroleumsinstallasjonene. 
  • Eventuelt vurdere hvordan produksjonsanlegg for blått hydrogen kan integreres med løsningene for utslippskutt på sokkelen.