En tid for samarbeid

Nå må vi løse flere kriser samtidig, sammen med flere.

Forrige uke skjedde det utenkelige: Det er krig i Europa. Mindre enn én uke etter Russlands angrep på Ukraina, kom også FNs klimapanel med sin andre delrapport. Den nye IPCC-rapporten viser hvor sårbare vi alle er når verdens klima endrer seg. De brutale effektene av klimaendringene kan også øke spenningen mellom land i verden, ramme matproduksjon og infrastruktur og sende mennesker på flukt. 

Krigen i Ukraina forverrer en allerede presset energisituasjon i Europa. Et skifte fra fossil til fornybar energi er nødvendig for å unngå naturkatastrofe og konflikter som følger av den, og er med ett også nødvendig sikkerhetspolitikk på kort sikt. En raskere utbygging av fornybar energi og innfasing av energieffektiviseringstiltak vil redusere behovet for import av gass, olje og kull fra Russland. I mellomtiden trenger Europa norsk gass, helst til produksjon av hydrogen og med fangst og lagring av CO2. 

Kanskje vil situasjonen også endre debatten slik den har vært her hjemme de siste månedene. En politikk der hvert land skal skjerme sin egen kraftproduksjon, er brått mye mindre aktuell. Krisene vi står i nå, kan bare løses gjennom internasjonalt samarbeid. 

De siste årene har vi måttet lukke oss mer for verden. Stengte grenser, avlyste konferanser, færre reiser og færre møter mellom mennesker. Internasjonalt samarbeid har vært blant de store taperne etter pandemien. De siste to årene har vi øvd oss på å vende blikket innover. Nå må vi se ut, og vi må løse flere kriser samtidig, sammen med flere.