11. april 2024
Etterlyser politikk for å etablere verdikjeder for CO₂-håndtering
ZERO tok med seg ungdomspolitikere på studietur til Island for å besøke ulike prosjekter som jobber med CO₂-håndtering. Dette bør også komme i gang i Norge, mener ZERO.
CO2-håndtering – vanlige begreper
CO2-fjerning brukes om teknologier som reduserer den atmosfæreiske CO2-konsentrasjonen. Industrielt skjer dette enten gjennom direkte fangst av CO2 fra luft med lagring (DACCS). Eller gjennom karbonfangst og -lagring av biogene utslipp. CO2-utslipp fra forbrenning av biomasse kan regnes som null i utslippsbokføringen forutsatt bærekraftig skogbruk. Når vi fanger og lagrer de biogene utslippene regnes dette som negative utslipp/CO2-fjerning.
Karbonfangst og -lagring (CCS) brukes om teknologier som fanger og lagrer fossile utslipp. Ved bruk av CCS forhindres fossile utslipp fra å entre atmosfæren.
Karbonfangst og bruk (CCU) brukes om løsninger som bruker fanget CO2 til å lage nye produkter som syntetisk flydrivstoff eller plast. CO2 slippes ut igjen ved produktets endte levetid. En positiv klimaeffekt oppstår når CO2 brukes to ganger og hvis det nye produktet fortrenger/byttes ut med et fossilt produkt.
Permanent CO2-lagring brukes om geologisk lagring av CO2.
Naturbasert CO2-fjerning brukes om løsninger hvor CO2 fanges og lagres i natur (biosfæren).
På Island står verdens første og største anlegg som fanger CO₂ direkte fra lufta (DACCS). Like ved lagres CO₂ permanent ved at det omdannes til stein.
Globalt har vi tatt opp og forbrent så mye karbon fra under bakken at vi nå må pumpe en del ned igjen også. Det er det denne nye grønne industrien skal gjøre. Mange selskaper, blant annet Climeworks, ser nå til Norge for å etablere CO₂-fjerningsanlegg.
‒ CO2-fjerning kan aldri erstatte utslippskutt. Utslippskutt er det viktigste og vil ta oss nesten i mål, og så trenger vi CO2-fjerning for å ta oss den siste biten og litt til, sier Martine Mørk, rådgiver for industri i ZERO.
Før påske dro en gruppe fra ZERO, Heidelberg, Elkem og ungdomspartiene til Island for å se på hvordan denne industrien har etablert seg der. På sementfabrikken til Heidelberg og på silisiumverket til Elkem fortalte de om sine planer for å rense utslippene sine for CO₂ med karbonfangst og -lagring.
Skal fange én million tonn CO₂
På grunn av øyas gunstige geografiske egenskaper, havnet verdens første DACCS-anlegg på Island. De har tilgang på ren og billig termisk energi, og har store forekomster av bergarten basalt, som brukes for å lagre CO₂ permanent under bakken.
ZERO-partner Climeworks’ første anlegg for fangst av CO₂ direkte fra lufta, Orca, har kapasitet på 4000 tonn i året. Om noen uker åpner det andre fangstanlegget, Mammoth, med årlig kapasitet på 26.000 tonn CO₂. Selskapet har mål om å fange én million tonn CO₂ innen 2030.
Selskapet Carbix lagrer CO₂ permanent under bakken. De blander CO₂ med vann og pumper det mange hundre meter ned under bakken. Blandingen legger seg i porene på porøs stein og mineraliseres (forsteines) over tid på grunn av en kjemisk prosess i møte med andre mineraler.
‒ Vi mener at det som nå skjer på Island, bør være til inspirasjon for Norge. Forholdene ligger til rette for å gjøre CO2-håndtering til en ny, grønn industrisatsing også her hjemme, sier Mørk.
Norge er velegnet
Norge har også gunstige forhold for CO₂-fangst og -lagring. Vi har ren energi, det er stor kapasitet for å lagre CO₂ under havbunnen i Nordsjøen, og oIje- og gassnæringen har overførbar erfaring og kompetanse for å pumpe CO₂ ned i undersjøiske reservoarer
‒ Norge har vært en viktig spydspiss i utviklingen av karbonfangst og -lagring, og Langskip-prosjektet er en viktig del av utviklingen. Men, for å få denne næringen opp å gå i Norge, trengs mer politisk handlekraft. ZERO har en rekke forslag til hva som må til, sier Mørk.
ZERO mener politikerne bør:
- Forsterke program for punktutslipp i industrien. Prisen på CO2-utslipp er fortsatt for lav til å utløse klimatiltak som CCS, hydrogen og biokarbon i industrien. Derfor har ZERO foreslått å bruke karbondifferansekontrakter for å finansiere utslippskutt i et program for punktutslipp. Støre-regjeringen satt av 1,5 milliarder kroner til et slikt program i statsbudsjetttet for 2024. Ordningen må videre oppkapitaliseres for å utløse nødvendige utslippskutt.
- Innføre omvendte auksjoner for CO₂-fjerning og tillate salg av kreditter. Markedet for CO₂-fjerningstjenester er fortsatt umodent, derfor må staten bidra økonomsik for at prosjekter skal realiseres. Før påske pekte en ekstern utredning gjort for Miljødirektoratet på omvendte auksjoner som et kostnadseffektivt og egnet virkemiddel for CO₂-fjerning. Det samme gjorde ZERO i sin rapport fra 2022. For å få ned de offentlige kostnadene og utvikle markedet for CO2-fjerning anbefaler ZERO at prosjekter som mottar statsstøtte kan selge kreditter i det frivillige markedet
- Innføre et nasjonalt mål for CO₂-lagring på 50 millioner tonn i 2030. For å realisere CO₂-fjerning og CCS, er vi nødt til å bygge ut mye CO₂-lagre. Norge har store kapasiteter som det haster å realisere. I forbindelse med Net Zero Industry Act, har EU-kommisjonen foreslått et felles mål for CO₂-lagring i unionen på 50 millioner tonn CO₂ i 2030. Uten Norge og Storbritannia på laget, er dette ambisiøst. Lagringsprosjektene som allerede har fått lagringslisens på norsk sokkel summerer seg til 50 millioner tonn i 2030. ZERO mener Norge bør tilslutte seg reguleringen og melde inn et nasjonalt mål på minst 50 million tonn CO₂-lagringskapasitet i 2030.
Kontaktpersoner hos ZERO:
Martine Mørk, rådgiver industri
Anne Post-Melbye, fagansvarlig industri
