Kampen mot kull trenger «Grønn finans 2.0»

Finansbransjen må ta nye steg for å bidra til å fase ut kull og bør få drahjelp av myndighetene.

Av: Marius Holm, daglig leder i ZERO, og Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig for finans i ZERO
Innlegget stod på trykk i Finansavisen 29. august 2019

Energisektoren er den største kilden til menneskeskapte klimaendringer, og kullkraft er den verste synderen. Den gode nyheten er at stadig billigere sol- og vindkraft er i ferd med å utkonkurrere kull. Den dårlige er at det går altfor sakte.

Kullkraftverk stenges nå ned i hele Vesten. Storbritannia setter stadig nye rekorder for kullfrie perioder, og 50 kullkraftverk er lagt ned i USA etter at Trump ble valgt. Men i vekstøkonomier bygges det samtidig så mange nye at det i fjor fortsatt var en netto vekst i kullkraft.

Finansbransjen spiller en avgjørende rolle

Prisen på kapital er utslagsgivende for når kullkraften utkonkurreres. Fornybar energi krever nemlig store investeringer, men har nesten ikke driftskostnader. Jo dyrere kapital, jo mer konkurransedyktig blir dermed kull, som krever mindre investeringer, men er dyrere i drift.  Derfor har finansbransjen en avgjørende rolle i denne kampen.

Punktet der ny fornybar energi blir billigere enn ny kullkraft nås i stadig flere markeder, men når et moderne kullkraftverk allerede er bygget, vil det i vekstøkonomier trolig være lønnsomt i flere tiår.

For å nå 1,5-gradersmålet må kullkraft kuttes med minst 60 % de neste ti årene – og fases nesten helt ut i 2050. Ingenting haster derfor mer i klimakampen enn å stoppe byggingen av nye kullkraftverk. FNs generalsekretær krever full stans fra 2020.

Grønn finans 1.0: Ut av verstingene

Grønn finans 1.0 har handlet om å trekke seg ut av verstingene. Og det har begynt å virke. Kullutviklere i Asia melder nå om utfordringer med å finne investorer og långivere. Vestlige banker vil ikke lenger finansiere kullprosjekter. Det gjenstår nå i hovedsak kinesiske, koreanske og japanske banker, som det nå må legges press på, sistnevnte ikke minst fram mot OL i 2020.

Norske selskaper som KLP og Storebrand har vært blant de som har ledet vei, sammen med Oljefondet. Det er imidlertid fortsatt en jobb å gjøre ovenfor selskaper som bygger nye kullkraftverk.

Grønn finans 2.0: Invester i fornybar energi

Men i 2019 holder det ikke å unngå verstingene. Grønn finans 2.0 må handle om å investere i fornybar energi, og presser prisen ned på kapitalen for slike løsninger, spesielt i vekstøkonomier.

De store summene innen fornybar energi i vekstøkonomier går gjennom direkte eierskap i kraftverk i aksjer som ikke er på børs. Her er KLP den eneste norske private aktøren som har gjort investeringer av betydning. De har til gjengjeld hatt svært gode erfaringer med sitt samarbeid med Norfund.

I vår ble det klart at Oljefondet endelig får gå inn i slike investeringer. Flere norske private finansaktører bør slå følge. Ikke minst bør det være mulig for flere å gå inn i kraftverk som allerede er i gang. Da frigjør man kapital til nye investeringer for mer risikovillige investorer – som Fortum som bygger solkraftverk i India på egen balanse, for så å selge seg ned.

Det bør også være mulig å invitere folk med på klimainvesteringer. Hundretusener av nordmenn gir 300 kroner i måneden til Plan og Unicef. Hva med å tilby dem muligheten til å legge det samme inn i investeringer som bidrar til kampen mot klimaendringer – og i tillegg gir pengene igjen med avkastning?

Offentlige ordninger kan utløse mer privat kapital

Myndighetene kan bidra mer til å få finansbransjen på banen. UD utreder nå en ny garantiordning for fornybar energi. Ved å bruke noe offentlige penger på å håndtere risikoen ved slike investeringer, kan man mobilisere det mangedobbelte i privat finansiering.

Mens Norge er ledende i Norden innen selskaper som bygger fornybar energi i vekstøkonomier, er Danmark foran i å mobilisere pensjonspenger. Der og i Nederland har man satt opp klimafond som investerer i fornybar energi i vekstøkonomier, der myndighetene tar noe av risikoen. Norge bør se på om vi kan gjøre det samme rundt Norfund.

I Sverige tilbyr Sida garantier som tar deler av risikoen ved lån tilbudt gjennom crowdfunding til solenergi i utviklingsland gjennom selskapet TRINE. Lignende ordninger kunne brukes til å få småsparere inn i slike investeringer i Norge.

Norsk kapital kan utgjøre en forskjell!

Å sørge for at vekstøkonomier velger fornybar energi i stedet for kull er en stor og kompleks oppgave. Men norsk kapital kan gjøre en stor forskjell. Vi utfordrer derfor politikere og finansaktører til å ta nye skritt for å mobilisere finansbransjen sterkere for å vinne kampen mot kull.