fbpx
28. februar 2020

Klimakur – hva nå?

Onsdag 26. februar arrangerte vi frokostseminaret “Klimakur – hva nå?” på Sentralen i Oslo. Et viktig poeng er at dersom Norge ikke klarer å kutte utslipp i tråd med utslippsbudsjettene vil det medføre sanksjoner fra EU.

Se opptaket av frokostseminaret her
Se bilder fra Sentralen her
Last ned presentasjonen til Stig Schjølset, fagsjef i ZERO (pdf)

Seminaret ble gjennomført med støtte fra

Allerede i budsjettet for 2021 må vi derfor få en investeringsbeslutning for karbonfangst og -lagring, øke investeringsstøtten til ny teknologi i transportsektoren og få på plass betydelig mer penger til kommuners og fylkeskommuners omstilling til det utslippsfrie samfunnet.

Gjennom klimaavtalen med EU vil Norge få et årlig klimabudsjett for perioden fra 2021 til 2030. Med skjerpede klimaambisjoner i EU vil Norge trolig få et mål om å kutte utslippene i ikke-kvotepliktig sektor med minst 50 prosent innen 2030. Klimakur har utredet 60 tiltak som viser at det er mulig å innfri dette målet gjennom utslippskutt i Norge.

Skal vi klare å nå målene peker klimakur på at vi må komme raskt i gang med utslippskuttene. Et tiltak som blir innført i 2021 vil kutte utslipp hvert år i ti år, og etter, mens et tiltak som kommer i 2029 kun vil gi utslippskutt i to av årene i denne avtaleperioden. Jo tidligere vi kommer i gang, jo lettere vil det bli å holde utslippene under utslippsbudsjettet. Venter vi et år med å forsterke klimapolitikken, og innføre ny politikk betyr det syv millioner tonn mer i utslipp.

Klimakur viser at vi må forsterke klimapolitikken gjennom mange ulike virkemidler. Avgifter er viktig fordi det øker lønnsomheten i alle tiltak. Men i tillegg vil det ofte være nødvendig med investeringsstøtte, eller direkte reguleringer som krav og forbud.

Klimakur ser også på hva som må til for å utløse tiltak, og her påpekes det på at penger nå er mye mer verdt enn penger spart i fremtiden. Tidligere har man ofte regnet med at tiltak må kunne betales tilbake iløpet av syv år. Det realistiske for å få utløs tiltak i det private næringsliv, både transportbransjen og industrien, er derimot at disse må kunne betales ned på 2-3 år. Dette vil kreve mye høyere investeringsstøtte fra staten til tiltakene, men er viktig for at målene i klimakur skal nås.

Politikerpanelet bestående av Ketil Kjenseth (V), Espen Barth Eide (Ap), Lene Westgaard-Halle (H) og Ole Andre Myhrvold (SP) var enige om at elbilpolitikken må ligge fast, at investeringsstøtte er viktig, og at man må se på mer styringseffektive virkemidler som forbud og påbud i kombinasjon med avgifter.