17. september 2019

Lett å gjøre en klimaforskjell!

Her kommer en sjekkliste nye kommunestyrer kan ta i bruk når de skal ta fatt på klimaarbeidet.

Zerokonferansen tar vi for oss dette temaet i programpunktet «Offentlige innkjøp som driver for klimaløsninger» som finner sted på dag én av konferansen,
6. november. Les mer her.

Av: Jenny Skagestad, rådgiver for storby og transport i Miljøstiftelsen ZERO.
Innlegget stod først på trykk i Kommunal rapport 12. september 2019

Alvoret i klimakrisen griper om seg. Engasjementet gir seg utslag i klimastreik og klimabrøl. Men fortsatt spør mange: Hva kan jeg egentlig gjøre? Hva kan mitt lokalsamfunn gjøre? Svaret er enklere enn du tror.

I Norge rammes mange av stadig mer skremmende og kostbare stormer, flommer, jordras, tørke og branner. Men det viktigste som har skjedd siden forrige valg er at vi har fått flere klimaløsninger som innbyggere, nabolag, næringsliv og kommuner har begynt å ta i bruk! Teknologiutviklingen har gitt oss blant annet flere elbilmodeller, billigere solceller, plusshus – og elektriske busser, ferjer, renovasjonsbiler, varebiler og gravemaskiner som kan kutte store mengder fossilt drivstoff og utslipp.

Kommunen er den nærmeste offentlige instans i dagliglivet til innbyggere, næringsliv og sivilsamfunn – og dermed den som vet mest om hva lokalsamfunnet trenger og hvordan det kan gjøre størst forskjell i klimakampen.

Når nye kommunestyrer skal ta fatt på klimaarbeidet etter valget, kan de bruke denne sjekklisten for klimatiltak.

Her er noen eksempler:

  • Kan du ta utslippsfri buss, bane og ferje der du bor? Fylkene må følge det nasjonale målet om at all kollektivtrafikk skal være tilnærmet utslippsfri innen 2025.
  • Har du lademulighet for elbil hjemme, på jobb, på ferieturen? Noen kommuner støtter lading i borettslag, og regjeringen har lovt en nasjonal støtteordning. Det kan bygges flere hurtigladere i distriktene for både lokal kjøring, gjennomgangstrafikk og turisme.
  • Trengs det flere ladestasjoner for at arbeidsplassen din skal kunne bruke elvarebil og bestille utslippsfri levering av varer og tjenester? Kommunen kan samarbeide med bedrifter om lading og prioritere parkeringsplasser for utslippsfri varelevering.
  • Kan du bestille utslippsfri taxi? Fylkene kan stille miljøkrav til alle taxiløyver, og kommunen kan bruke skiltmyndigheten til å prioritere eltaxi på holdeplasser.
  • Er det trygt å sykle der du bor? Kommunen kan bygge trygge sykkelveier og sykkelparkering på kollektivknutepunkter, skoler osv.
  • Kan du sette opp solceller på taket og kanskje bli plusskunde i energiselskapet? Kommunen kan gi informasjon og tilrettelegge.
  • Kan du sortere alt avfallet hjemme og på jobb? Det kommunale avfallsselskapet kan tilrettelegge for økt ombruk, kildesortering og materialgjenvinning, og utrede karbonfangst og -lagring på avfallsforbrenningen.
  • Stiller kommunen klimakrav til alle sine innkjøp slik at de grønneste bedriftene vinner anbudene og kan skape flere arbeidsplasser?
  • Om alle enkeltpersoner og kommuner etterspør utslippsfrie varer og tjenester styrker vi bedriftene som lager klimaløsningene, bidrar til å omstille fra fossile drivstoff til fornybare teknologier, og vi kutter CO₂-utslipp globalt og eksos i nærmiljøet vårt.

Last ned ZEROs sjekklister her (pdf).

Norge har gjennom etterspørsel etter elferjer bygget et tidligmarked for dette, som i sin tur styrker vårt maritime næringsliv, som igjen kan selge teknologien globalt. Kan vi få til det samme for elgravemaskiner? Elsøppelbiler? Smarte ladeløsninger? For det er så enkelt som at lokal innsats og etterspørsel kan gi globale ringvirkninger.

Kommunen kan med andre ord avgjøre hvor lett eller vanskelig det er for deg å bidra til klimaomstilling i ditt lokalsamfunn.

Miljøstiftelsen ZERO har sammen med Kommunesektorens organisasjon KS, og Kommunalbanken kåret Årets lokale klimatiltak i åtte år – og juryen har latt seg imponere over stadig mer ambisiøse klimatiltak i kommuner og fylker.

Flora kommune samarbeider med lokalt næringsliv om å utvikle verdens første hurtigbåt på hydrogen og Båtsfjord har etablert vindkraftbasert landstrøm til fiskeflåten. Hordaland har kjøpt inn elferjer, Trøndelag elbusser og Sarpsborg elektrisk renovasjonsbil. Os og Hvaler har satset på solenergi på kommunale bygg og for innbyggerne. Eid har flyttet pensjonspengene sine ut av fossile investeringer. Oslo har bygget kretsløpsbasert avfallssystem, faset ut oljefyring, innført fossilfrie byggeplasser og utviklet klimabudsjett. Østfold, Vestfold, Telemark, Akershus og Mjøskommunene har satset på biogass fra lokalt avfall til transport.

Disse prisvinnerne viser klimalederne i kommune-Norge. Men en ny oversikt fra Miljødirektoratet viser at mange kommuner har utdaterte klimaplaner og mangelfull gjennomføring av vedtatte klimatiltak. Vi hører at mange lokale politikere og byråkrater opplever at de mangler et tydelig klimamandat og ikke har tilstrekkelig med ressurser i form av klimakompetanse, tid og penger. Vi har tillit til at de fleste lokalpolitikere ønsker å ta klimaansvar og bruke handlekraften sin. Men da må Staten spille på lag med kommuner og fylker – med tydelige forventninger om utslippskutt, kraftfulle økonomiske virkemidler, støtteordninger og reguleringer.

Rekordmange kommuner søkte om penger til lokale klimatiltak fra støtteordningen Klimasats i år. ZERO har foreslått at potten økes fra 200 millioner til en fast ordning med 1 milliard kroner årlig på Statsbudsjettet. Sverige har satset stort på kommunale klimatiltak med statlig støtteordning i 20 år. Svenske kommuner har bidratt betydelig til at Sverige har kuttet 26 prosent av utslippene siden 1990, mens Norges utslipp har økt med tre prosent i samme periode.