fbpx
29. mai 2020

Økt Enova-støtte positivt – men hvor er de store grepene?

Les ZEROs reaksjoner på regjeringens grønne omstillingspakke, som ble lagt frem fredag.

Økt støtte til Enova er positivt og viktig for å få realisert konkrete prosjekter for teknologiutvikling og utslippskutt. Men ZERO savner de store grepene for grønn omstilling av økonomien.

– Det er positivt at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Enova og de andre etatene som skal bidra til grønn omstilling i Norge. Da kan vi realisere flere prosjekt som både skaper aktivitet i økonomien, og som gir teknologiutvikling og utslippskutt.  

– Samtidig savner vi i ZERO de store grepene for grønn omstilling av økonomien. De siste årene har nordmenn investert i rundt 20 milliarder per år i nye elbiler. Grunnen til det er brede avgiftspolitiske virkemidler. De store pengene i det grønne skiftet må komme gjennom private investeringer, stimulert av brede politiske virkemidler som avgiftsfritak, krav i offentlige anskaffelser og reguleringer, sier Marius Holm. 

3,6 milliarder høres ut som lite penger, sammenlignet med de store investeringene vi trenger for å bygge grønn industri i Norge. Men diskusjonen om krisepakken bør ikke bare handle om hvor mye mer som skal bevilges, mener ZERO. 

– Går kassa tom, kan det fylles på mer senere i 2020. For oss som ønsker en sterkere grønn krisepakke blir det nå viktigst å diskutere hvordan pengene skal brukes, og hvilke andre virkemidler som iverksettes for å stimulere grønne investeringer, sier Holm. 

ZERO mener at økt bevilgning til Enova bør forsterke klimaarbeidet på to områder. 

– For det første bør Enova løfte store industrielle prosjekter som for eksempel flytende havvind og nye verdikjeder for hydrogen. Her må Enova jobbe tett med industrien for å realisere store prosjekt de neste årene. Enova bør også opprette midlertidige støtteordninger for tiltak som både kan få fart i økonomien og som bygger ut infrastruktur for lavutslippssamfunnet. Eksempler er økt støtte til energitiltak i boliger og utbygging av lade- og fyllestasjoner for el, biogass og hydrogen for tungtransport, sier Holm. 

– ZERO savner også en større kapitaltilførsel til Nysnø, som nå har mulighet til å kunne gå tungt inn i grønne industriprosjekter som batteriproduksjon, sier Marius Holm.