Syltynn analyse av Energiewende

At oljeselskapet Wintershall, ved letesjef Michael Bachman, gir Energiwende det glatte lag i Finansavisen  29. august overrasker ingen, men er heller typisk for fossilindustriens forsøk på å undergrave effekten av en verdens viktigste energiomstilling. Tyskland har økte sitt forbruk av kullkraftstrøm i 2013, og klimagassutslippene har steget minimalt. Men betyr dette at den tyske energiomleggingen er mislykket?

Nei. Kalde vintre som økte tyske utslipp de siste to årene forandrer ikke på det faktum at dagens utslipp er mye lavere enn i 1990. I motsetning til Norge nådde Tyskland sine klimaforpliktelser etter Kyoto-avtalen. Der vi har økt våre utslipp, har de kuttet med over 20 prosent, faktisk mer enn de forpliktet seg til.

I løpet av få år har Tyskland økt produksjonen av fornybar strøm dramatisk. Fra noen få prosent til over en fjerdedel. Energiewende har initiert klimaløsningene solceller, biogass og vindkraft. Gjennom å skape et marked for disse løsningene har prisen falt kraftig. En bieffekt av Energiewende er at hele verden får tilgang til nye energiløsninger, til glede for klimaet, og for tysk industri.

Langsiktig analyse nødvendig
Alle som jobber med kraftsystem og energimarkeder vet at i kraftbransjen er ingen år like. Ett år er kaldt, ett er varmt, det kan blåse lite eller mye. Å se på tall på kort sikt, er dristig. I 2012 og 2013 var det kaldt, lite sol og lite vind. Da kjørte kullkraftverkene mer. Men i 2012 og 2013 ble det også bygget ny fornybar i Tyskland. Været jevner seg ut over tid, og i år ser vi at det igjen snur. Mer normalt vær gir kraftige kutt i kullbruken, ca 7 prosent nedgang i kullkraftstrømproduksjon januar-juni (sammenliknet med 2013). Solproduksjonen gikk opp 34 prosent. Holder denne trenden seg er vi tilbake under nivået i 2011.

Store kutt skjer på gassens domene. Det skyldes at gass har blitt dyrt, og kull billig. Gasskraftverkene produserer på full pinne på dagen, og på sparebluss om kvelden og natta. Men dette markedet er nå overtatt av solcellene. Siden gassen er dyrere enn kull, blir ikke denne overflødige gassen brukt til å erstatte kull, som norske gassaktører hevder til stadighet.

Energiewende vil på sikt utkonkurrere både gass og kull. Tyskland faser ut atomkraften. Dette forsinker klimakuttene, men de ser ut til å være akkurat der de skal i henhold til egne planer; på vei mot en utslippsfri energisektor i 2050. At olje- og gasselskapene er bekymret for denne utviklingen, burde ikke overraske noen. Kortsiktige poeng vil imidlertid ikke stå sin prøve når de lange linjene legges i klimapolitikk som virker.

Marius Holm, daglig leder, ZERO

Dette innlegget sto på trykk i Finansavisen, lørdag 30. august.