PM: Tydelig beskjed fra regjeringen: Fortsett å brenne plasten

Meldingen fra klimaminister Sveinung Rotevatn til Stortinget er klar: Fortsett å brenne plast. Det er tydeligvis ikke et klimaproblem. 

Marius Holm, daglig leder i ZERO

Sindre Østby Stub, rådgiver for bygg og materialer, ZERO

Dette innlegget stod først på trykk i Dagsavisen, 18.1.21

Klimagassutslippene fra produksjon og forbrenning av plast i verden er like store som fra luftfart og skipsfart til sammen. I Norge medfører forbrenning av plasten som kastes et årlig utslipp på over av 1,5 millioner tonn CO₂. Inkluderer vi prosessutslippene, er utslippene betydelig høyere. Tydeligvis er ikke dette et klimaproblem for regjeringen. I klimameldingen er det skrevet i detalj om skipsfart og luftfart, men plast er ikke nevnt.  

Halvparten av plasten som kastes forbrennes i Norge, mens resten sendes til Sverige. Karbonfangst fra avfall er en viktig og bra løsning regjeringen peker på. Med karbonfangst kan man fjerne utslippene fra plastforbrenningen. Men i klimameldingen kom det ingen plan om hvordan dette skal skje. Den langt enklere løsningen med å sortere og gjenvinne plast, er ikke en gang omtalt, verken i Klimakur 2030 eller i klimameldingen. Det er både billigere og raskere å innføre, samtidig som det er komplementært med karbonfangst når det kommer.

Ikke nok med det, store deler av all plasten som ender til forbrenning er omfattet av et produsentansvar. Det er et felles EU-system der de som bruker plastemballasje må betale for at en andel av plasten resirkuleres. Hvorfor ikke utvide ordningen til å omfatte alle typer plast og utvide ordningen slik at produsentene også må betale for CO₂-kostnadene av forbrenningen etter endt levetid? Dette vil både gi økt utsortering, økt bruk av resirkulert plast og bidra til finansiering av karbonfangst fra avfallsforbrenning. 

En riktig utforming av CO₂-avgiften på avfall kunne også gitt insentiver til økt utsortering av plast og karbonfangst. Regjeringens forslag om å vurdere å trappe opp CO₂-avgift på avfall til 2000 kroner tonnet vil sette kroken på døra for avfallsforbrenning i Norge, og vil trolig ha liten miljøeffekt. For å unngå at mer norsk avfall sendes til Sverige, må en CO₂-avgift på avfall kombineres med en tilsvarende eksportavgift. Da vil CO₂-kostnadene kunne ende hos de som produserer plasten som ender opp  i butikkene.  

Verktøyene for å kutte utslipp fra plastforbrenning er der. Nå er det på tide at regjeringen kommer på banen. Å hoppe bukk over plastproblemet i Norges klimaplan til 2030 er en dårlig start.