Ny rapport viser hvordan vi kan prise natur

Tap av naturmangfold er en av de største risikoene for verdensøkonomien de neste ti årene, ifølge World Economic Forums risikorapport for 2025.

På Zerokonferansen 4. november lanserte ZERO og Sabima rapporten Hvordan setter vi en prislapp på naturen? Økologisk kompensasjon som mekanisme for redusert naturtap.

Økologisk kompensasjon innebærer at utbygger betaler for restaurering av naturverdier tilsvarende det som går tapt. Rapporten viser at dette er et godt virkemiddel for å bevare natur og samtidig ivareta behov for næringsutvikling

Treffsikkert

– Dette er en mer treffsikker måte å sette en pris på natur enn en generell naturavgift, fordi mekanismen bidrar til å bygge opp og restaurere naturområder, sier Amalie Lundervold, rådgiver innen biobaserte verdikjeder i ZERO.

– Vi ser at det er mulig å få på plass et system som operasjonaliserer økologisk kompensasjon på en større skala, forteller politisk rådgiver og biolog i Sabima, Gaute Widerøe Sælen-Hennig.

De to er hovedforfatterne bak rapporten.

Utbyggernes ansvar

– Vi foreslår at statlige utbygginger må teste ut løsninger for kompensasjon i utbygginger for å innhente erfaringer. I tillegg legger vi frem argumenter for at Norge har juridiske forpliktelser til å utføre økologisk kompensasjon gjennom EU regelverk, sier Lundervold.

I tillegg foreslår ZERO og Sabima at det lovfestes et mål om arealnøytralitet. Det innebærer null tap av naturmangfold ved all utbygging innen 2030.

Mest mulig eller best mulig?

Skal økologisk kompensasjon fungere, kreves det nye lovhjemler i både naturmangfoldloven og i plan- og bygningsloven.

Det trengs også en avveining mellom økologisk treffsikkerhet og lokal forankring på den ene siden, og muligheten til å prioritere store restaureringsprosjekter på den andre siden.

– Det er viktig at arealnøytralitet ikke må bli en konkurranse i å kompensere mest mulig natur, målet er å bygge ned minst mulig natur og utnytte grå arealer bedre, forteller Lundervold.

Kan være konkurransefortrinn

I høst oppnevnte regjeringen arealnøytralitetsutvalget. Lundervold og Widerøe Sælen-Hennig har klare forventninger til utvalget:

– Jeg håper de ser på hvordan arealnøytralitet og økologisk kompensasjon kan være et konkurransefortrinn og en businessmodell. Slik kan det lønne seg å være best i klassen og samtidig ha et kritisk forhold til hvordan vi verdsetter, eller ikke verdsetter, naturen i dag, mener Lundervold.

– Det blir viktig å se på hvordan økologisk kompensasjon kan bli satt i et fungerende system, samtidig som det ikke blir en «frikjøpsmekanisme» for nedbygging av natur, sier Widerøe Sælen-Hennig.

Les hele rapporten her.