Forsvarets nye fartøy kan lede an i et maritimt grønt skifte

Norge har begynt en stor opprustning av Forsvaret, der klimaomstilling må få en plass. Forsvaret har selv satt mål om å kutte egne utslipp med 20 prosent innen 2030. Størstedelen av utslippene kommer fra fly og skip.

I den nye langtidsplanen for Forsvaret vil regjeringen kjøpe inn 28 nye fartøy i to ulike størrelser. Disse skal standardiseres, og standardfartøyene skal redusere utslipp der det er mulig. Men hva kan man få til av utslippskutt uten at det går på bekostning av Norges forsvarsevne? Det var tema da Miljøstiftelsen ZERO og Maritimt Forum arrangerte frokostmøte mandag.

– Lykkes vi med standardfartøyene, kan det bli et nytt grønt eksporteventyr for Norge, som også sikrer vår felles trygghet og bosetting, mener Elise Caspersen, fagansvarlig maritim i ZERO.

Regjeringen: Forsvaret kan tjene på å være frampå i det grønne skiftet

Statssekretær Marie Lamo Vikanes (Sp) i Forsvarsdepartementet innledet frokostmøtet med å vise til at utvikling av framtidens sjøforsvar er den største satsingen i regjeringens nye langtidsplan. Hun vektla at norsk industri er i stand til å bygge svært spesialiserte fartøy, også til Forsvaret.

– Forsvarets behov og krav til standardfartøy må være førende for hvordan de utvikles. Når det er sagt, så ønsker vi også å ivareta andre ting, som bærekraft, sa Vikanes.

I tillegg til at Forsvaret selv har mål om å redusere utslipp, har de fordeler med å ikke komme bakpå i det grønne skiftet, ifølge statssekretæren.

– Samtidig er det en krevende balansegang på kort sikt. Vi må ikke bruke prematur teknologi for å kutte utslipp som går på bekostning av forsvarsevnen. Det er store krav til utholdenhet og infrastruktur for å fylle og lagre drivstoff for disse skipene. En utfordring er at de skal ligge lenge på havet av gangen. Det gir noen reduserte muligheter for utslippskutt.

Etterlyser penger i revidert budsjett

Både fungerende ZERO-leder Stig Schjølset, NHO-direktør Ole Erik Almlid og Geir Håøy, sjef for Kongsberg Gruppen, tok til orde for å komme raskt i gang med arbeidet med standardfartøyene under en panelsamtale. Alle tre var enige om at det bør bevilges 50-70 millioner kroner i revidert budsjett til en egen forstudie for å se hvor mange skip Forsvaret kan ha på lav- og nullutslippsteknologi, og hvilken teknologi som er egnet.

Under frokostmøtets påfølgende politiske debatt mellom Ap, Sp, H og V, var det kun Venstre som ville love noen penger i revidert budsjett.

Vil involvere verftsindustrien tidlig

NHO og Kongsberg Gruppen vektla behovet for å involvere norsk verftsindustri på et tidlig stadium. Langtidsplanen gjelder for 12 år.

– 12 år er ekstremt kort tid. Skal det gjøres noe på så kort tid, må man begynne nå. Vi ønsker også at pengene som bevilges skal brukes mest mulig effektivt. Da er det viktig med dialog mellom industrien og regjeringen, sa Almlid.

Også Geir Håøy i Kongsberg Gruppen trakk fram at vi har dårlig tid om norsk industri skal rekke å bygge 28 standardfartøy på 12 år. Han håper likevel gode standardfartøy kan bli en eksportmulighet for Norge.

– Den maritime klyngen står klar. Forsvaret står klar. Vi har i dag verdensledende teknologi innen klima og forsvar. Mange nasjoner opplever samme sikkerhetspolitiske situasjon, og har tilsvarende behov for å oppgradere marinen sin. Norge kan gå foran og vise hva vi kan få til med norsk teknologi, og deretter skape eksportmuligheter til NATO og våre naboland, sa Håøy.

ZERO: Grønne standardfartøy kan skape trygghet for maritim næring

Fungerende ZERO-leder Stig Schjølset understreket at i denne saken er forsvarsevnen viktigst, men viste til at Forsvaret har en klimastrategi de jobber etter. Sjøforsvaret står for 60 prosent av utslippene.

– De vil øke med den nye storsatsingen hvis vi får nye fartøy med dagens fossile teknologi. Forsvaret må derfor se på ny teknologi for de nye fartøyene. Det handler om omstillingen til en hel næring. Den må gjøres gjennom offentlige anskaffelser og gjennom Enova. Det handler om å modne teknologi og infrastruktur, sa Schjølset.

Han sa videre at det per i dag er mye usikkerhet i maritim næring, fordi ingen vet hva som blir fremtidens teknologi og drivstoff. Sånn sett vil det gi en trygghet for næringen hvis Forsvaret satser grønt gjennom sine standardfartøy.

– Det er viktig at noen tar et teknologivalg og peker på hva de har tro på. Det vil hjelpe den sivile omstillingen også. Forsvarets nye skip skal vare i minst 20-30 år. I den perioden skal ikke bare norsk maritim næring omstille seg, men hele verden. Spørsmålet er om man skal støtte opp under den omstillingen, eller vedde på at den ikke skjer, for å sette det på spissen.