Dette mener ZERO om vindkraft på land 

Spørsmål og svar om vindkraft på land:

• Hvorfor trenger vi vindkraft på land?

  Selv om Norge i dag får nesten all strøm fra fornybare energikilder, er nesten halvparten av vårt energiforbruk fra fossile energikilder. Det er fordi ulike prosesser i industrien og transportsektoren fremdeles bruker fossil gass, kull og diesel. Skal vi nå klimamålene, må dette erstattes av fornybar energi og utslippsfrie løsninger, blant annet gjennom elektrifisering. 

  Det vil være behov for hele 38 terrawattimer (TWh) ny kraftproduksjon for å kutte 53 prosent av Norges klimagassutslipp innen 2030, ifølge Zerorapporten 2024. Denne kraften skal brukes til: 

  • elektrifisering av transportsektoren, som er avgjørende for å redusere utslipp fra bilparken og varetransport 
  • elektrifisering av industri og sokkelen, som i dag bruker store mengder fossil energi i ulike prosesser 
  • elektrifisering av annet fossilt forbruk som kan elektrifiseres 
  • produksjon av fornybare drivstoff, som hydrogen, ammoniakk og e-fuels, som kan kutte utslipp fra luftfart og sjøfart 

  Energieffektivisering i bygg, økt bruk av overskuddsvarme i industrien og mer fjernvarme kan gi betydelige bidrag. I tillegg vil andre nordiske land få et større kraftoverskudd fremover, så kraftimport fra land som Sverige og Finland kan bidra positivt, gitt at det er god nok kapasitet i strømnettet. For å dekke det totale kraftbehovet må imidlertid noe komme fra ny kraftproduksjon. ZERO mener Norge bør satse på kombinasjonen av havvind, sol på tak, effektoppgradering av eksisterende vannkraftverk og vindkraft på land for å få nok kraft de neste tiårene. Vindkraft er et godt supplement til vannkraft i Norges energimiks, der vi kan spare på magasinert vannkraft når det blåser, og bruke av vannkraften når det er vindstille. 

• Hvor får vi strømmen fra i dag?

  Dagens strømmiks består av omtrent 90 prosent vannkraft og 10 prosent vindkraft, ifølge NVE. Sol- og havvind utgjør i dag en liten andel, med en total produksjon på rundt 0,5 TWh solkraft og 0,3 TWh havvind i 2023. 

  Siden 2015 har Norge frigjort 2,3 TWh av strømforbruket i bygninger ved hjelp av energieffektiviserende tiltak. Regjeringen og Stortinget har satt et mål om at vi skal spare til sammen 10 TWh i eksisterende bygg til 2030, og vi mangler fortsatt 7,7 TWh for å nå 2030-målet, ifølge en analyse fra THEMA Consulting.  

  Fjernvarme gir en viktig avlastning av strømnettet, fordi den erstatter bruk av strøm til oppvarming av bygg. Fjernvarme leverte 7 TWh energi til forbrukerne i 2023, ifølge SSBs statistikk. 

• Hvorfor kan ikke energieffektivisering og fjernvarme alene dekke det økende energibehovet?

  Energieffektivisering og fjernvarme er en viktig del av løsningen for å redusere strømforbruket, men alene kan det ikke dekke det økende energibehovet. 

  Ifølge NVE har den norske bygningsmassen et potensial for energieffektivisering på 13 TWh, noe som kan redusere energibruken med omtrent 10 prosent av Norges totale strømforbruk. Regjeringen bør jobbe aktivt med å nå 10 TWh-målet, da dette vil være et nødvendig og svært viktig bidrag. En analyse fra THEMA Consulting viser imidlertid at regjeringens forslag om Norgespris på strøm vil gjøre det vanskeligere å nå 10 TWh-målet fordi en relativt lav fastpris på strøm vil gjøre det mindre lønnsomt å investere i energieffektivisering og solkraft på tak. 

  Fjernvarme demper behovet både for å bygge mer kraftnett og for å bygge ut mer fornybar energi. Norsk Fjernvarme mener det er et stort potensial for mer fjernvarme i Norge, men dagens strømstøtte og regjeringens foreslåtte Norgespris rammer fjernvarmen hardt. Fjernvarmeselskapet Hafslund Oslo Celsio opplyser at de har tapt 1 milliard kroner på grunn av strømstøtten, og stanser nå (februar 2025) investeringer på grunn av usikkerhet knyttet til Norgespris. Selskapet advarer også mot konkurser. 

  Når utsiktene til mer fjernvarme og mer energieffektivisering blir dårligere, øker det behovet for å bygge ut mer fornybar energi. Men selv med omfattende energieffektivisering og mer fjernvarme vil vi trenge ny kraftproduksjon for å sikre nok kraft til det grønne skiftet og samtidig unngå kraftunderskudd.  

• Kan kjernekraft være et alternativ til vindkraft?

  Kjernekraft er en viktig klimaløsning globalt, som en utslippsfri og stabil energikilde. Land som allerede har bygget kjernekraft og har kompetanse og verdikjeder på plass, bør satse videre på denne teknologien. 

  Kjernekraft er imidlertid en teknologi med svært høye krav til sikkerhet og kompetanse, som også er veldig kostbar. Derfor er det særlig krevende for land som ikke har kjernekraft fra før å bygge opp den nødvendige kompetansen, etablere et godt lovverk, sikre finansiering, og å lage et godt nok sikkerhetsregime, som inkluderer en plan for lagring av radioaktivt avfall. 

  ZERO støtter videre utredning av mulighetene for kjernekraft i Norge, men det er ikke en realistisk energiløsning på kort sikt. Institutt for energiteknikk (IFE) har forsket på kjernekraft og nukleærteknologi siden 1948, og har tidligere drevet to testeaktorer for atomkraft i Norge. Deres beste estimat er at kjernekraft først kan realiseres på 2040-tallet i Norge. Skal vi lykkes med klimakutt og grønn omstilling, trenger vi betydelig med kraft før den tid, og da mener ZERO at vindkraft på land er en del av løsningen. 

• Hvordan balanserer vi naturhensyn og utvikling av vindkraft?

  Det er viktig at ny vindkraft bygges med hensyn til natur, dyreliv og urfolksrettigheter. Mange steder i Norge har så stort biologisk mangfold og høy naturverdi at de ikke bør brukes til vindkraftutbygging. ZERO mener det er avgjørende: 

  • at allerede nedbygde områder, såkalte grå arealer, prioriteres. Disse områdene bør kartlegges av myndighetene
  • at utbygger er ansvarlig for å kompensere naturtap  
  • å etablere tydelige kriterier for naturhensyn, inkludert beskyttelse av truede arter og minimalt fotavtrykk i urørt natur 
  • å ha en styrket dialog med lokalsamfunn og berørte urfolk for å sikre lokal forankring, aksept og gevinst 
  • å sikre åpenhet og samarbeid om kompensasjonsordninger som gagner lokalsamfunnene 

  I Trilemma-prosjektet har ZERO, PwC og Sabima utforsket løsninger på krysspresset mellom klima, natur og næringsutvikling. Sluttrapporten fremhever behovet for å unngå sårbare naturområder og minimere arealinngrep ved vindkraftutbygging. For å redusere konflikter og sikre mer bærekraftig utbygging må grå arealer – allerede utbygde eller naturpåvirkede områder – prioriteres. Mangelen på en nasjonal definisjon og oversikt over disse områdene gjør dette krevende. Bedre kartlegging og regulering kan legge til rette for at vindkraft bygges med mindre naturinngrep. 

  Les rapporten her
• Kan vi unngå mer vindkraftutbygging ved å stenge utenlandskablene?

  I 2024 eksporterte Norge 33,1 TWh med kraft, mens vi importerte 14,7 TWh, ifølge SSB. Selv om Norge ofte eksporterer kraft, er vi, som tallene viser, også avhengige av import i perioder med lav produksjon, og særlig i tørre år.  

  Uten utvekslingskabler vil Norge stå helt uten mulighet til å importere strøm når vi trenger det, noe som kan føre til kraftunderskudd, høyere priser, behov for mer kraftproduksjon innenlands og behov for økt utbygging av strømnettet. Å stenge utenlandskabler truer både forsynings- og energisikkerheten, selv om Norge hadde høy nettoeksport i 2024. 

  Hvis Norge stenger alle utenlandskablene, blir vi mer sårbare under tørre år, får mindre fleksibilitet i kraftsystemet og risikerer store prissvingninger. En konsekvens er at vi trenger mer landvind, ikke mindre. I tillegg trenger vi mer nett. Det vil få konsekvenser for natur og miljø. 

• Kan kommuner si nei til vindkraft etter å ha godkjent en konsekvensutredning?

  Vertskommuner kan når som helst i prosessen si nei til vindkraft. Å godkjenne en konsekvensutredning betyr kun at utbyggeren får tillatelse til å utrede mulighetene for et vindkraftverk, ikke at selve utbyggingen er godkjent. Vertskommunen beholder sin beslutningsmyndighet gjennom hele prosessen. 

• Hvordan er økonomien i vindkraft på land? 

  Det er økonomisk lønnsomt for utbygger å bygge vindkraft på land, særlig i områder med mye vind. Kostnadene ved vindkraft har falt betydelig de siste årene på grunn av teknologiske fremskritt og stordriftsfordeler. Landvind er nå en av de billigste formene for ny kraftproduksjon, og dermed konkurransedyktig sammenlignet med fossile energikilder og andre fornybare alternativer. Landvind bygges også uten statlige subsidier, slik at utbygger selv tar den økonomiske risikoen.  

  I tillegg får vertskommuner i dag en økonomisk kompensasjon gjennom en produksjonsavgift. Avgiften ble innført i 2022 med en sats på 1 øre/kWh og har økt jevnlig til 2,37 øre/kWh i 2025. I år betyr det en forventet samlet inntekt på rundt 395 millioner kroner i ekstra inntekter til kommuner med vindkraft. NVE fordeler midlene året etter basert på faktisk produksjon, og kommuner med flere vindkraftverk deler inntektene etter andel installert kapasitet. 

• Hvordan blir inntektene fra vindkraft på land fordelt mellom stat og kommune? 

  Selskapsskatt og grunnrenteskatt går til staten, mens inntektene gjennom eiendomsskatt og produksjonsavgift går til vertskommunen for vindkraft, der vindkraftanlegget står. Denne fordelingen sikrer at vertskommunene får en direkte økonomisk gevinst for å være vertskap for vindkraftprosjekter, samtidig som staten får inntekter som bidrar til fellesskapet gjennom skattlegging av verdiskapningen i sektoren.