Klimameldingen gir ingen retning for omstilling
Regjeringen startet med høye klimaambisjoner i Hurdal, men har ikke fulgt opp – heller ikke i sin egen klimamelding.
10. april 2025 
Leder i ZERO, Stig Schjølset, på Zerokonferansen 2024. Foto: Kevin Dahlman
– Det er skuffende at regjeringen ikke følger opp egne klimaambisjoner og setter et mål for norske utslippskutt til 2035. Uten et slikt mål mangler både retningen og forutsigbarheten vi trenger for omstilling, sier ZERO-leder Stig Schjølset.
Det er bra at klimameldingen angir tidslinjer for utfasing av fossil energi, men politikken mangler. Stortinget bør følge opp og fastsette en videre opptrapping av CO2-avgiften til 3400 kroner per tonn i 2035, mener ZERO.
– Regjeringen foreslår et utydelig klimamål og en like utydelig politikk fram mot 2035. Vi håper derfor Stortinget kan bli enige om noen viktige prinsipper, særlig at CO2-avgiften skal trappes opp og at industrien skal få støtte til utslippskutt, sier Schjølset.
– Arbeiderpartiet gir opp industrien. Klimameldingen har verken mål eller virkemidler som svarer på hvordan industrien kan overleve i Norge. Mens andre europeiske land har støtteordninger for utslippskutt, tror regjeringen at kvotesystemet kan fikse alt. Det holder ikke.
ZEROs reaksjoner på klimameldingen innenfor våre fagfelt:
-
Det er bra at regjeringen tar i bruk tidslinjer for utfasing av fossil energi for å følge utviklingen til utslippsfri transport. Mye er på plass i veitransporten, men tidslinjene må følges opp med flere konkrete virkemidler. Dette gjelder særlig for anlegg. Regjeringen skisserer både forbud mot fossile brensler og krav i offentlige anskaffelser. Dette må gjennomføres.
I luftfarten mangler det både en god tidslinje og nye virkemidler. Stortinget må følge opp, så også utslippene fra luftfarten kan reduseres.
-
Det er positivt at regjeringen viderefører politikken for grønn sjøfart, med klimakrav til offshorefartøy og havbruksfartøy, og tilrettelegger for at Sjøforsvarets nye standardiserte fartøy skal kunne gå fossilfritt i løpet av fartøyenes levetid.
Utslippene fra innenriks sjøfart og fiske fortsetter å øke, og regjeringen burde utarbeidet en tydelig plan for hvordan land- og ladestrøm og fornybare drivstoff kan gjøres tilgengelig. Dessverre er svaret en oppramsing av kjent politikk.
Regjeringen burde brukt denne anledningen til å lage en plan med tydelige føringer på hva som skal følge i kjølvannet av blant annet Enovas støtteprogrammer for å modne verdikjedene for hydrogen og ammoniakk.
-
Regjeringen erkjenner at nasjonal politikk for å kutte utslipp i industrien er viktig for omstilling av norsk økonomi. Likevel presenteres det ingen plan eller forsterket politikk for å sikre industrien en plass i et utslippsfritt samfunn.
Utslippskvotene i EUs kvotesystem fases gradvis ut, og vil gå til null i 2040. Industriene som ikke har kuttet utslippene innen da, møter en usikker fremtid. EU legger i sin rene industriplan (Clean Industrial Deal) opp til at medlemslandene kan innføre støtteordninger til utslippskutt, for å bygge opp under kvotesystemet. Dette gjør blant annet Frankrike, Tyskland, Sverige og Danmark, og innfører støtteordninger som auksjoner og karbondifferansekontrakter. Det samme bør også Norge gjøre.
Det er veldig bra at regjeringen belyser betydningen av løsninger for CO2-håntering og CO2-fjerning for å nå klimamålene, men dette må følges opp med en auksjonsordning for utslippskutt. Staten bør også ta en koordinerende rolle for å sikre effektive verdikjeder for CO2-håndtering. Hvis ikke risikerer Norge å miste forspranget i utvikling av løsninger for CO2-håndtering.
-
I Klimameldingen viser regjeringen til at omstillingsmålet (55 prosent av norske utslipp til 2030) har «vist seg å være krevende å nå, blant annet i lys av konsekvenser for økt kraftbehov» (sitat side 9). For lite kraft er en dårlig unnskyldning for å ikke nå klimamålene. Mer kraft kan skaffes til veie med mer energieffektivisering, solkraft, vannkraft og vindkraft, men det krever politisk handling.
Det holder ikke med ambisjoner om at ren kraft skal være et industrielt fortrinn, når det er bygget bekymringsverdig lite ny fornybar kraft og nett. Energieffektivisering og fleksibilitet løftes frem i Klimameldingen, men svekkes av forslag som Norgespris og kutt i støtteordninger for lokalprodusert kraft. Viktige grep som hevet konsesjonsgrense for solkraft flytter ansvar til kommuner uten ressurser, og det finnes fortsatt ingen konkret plan for raskere nettutbygging.
-
Det er positivt at regjeringen vil utrede en arealavgift og et mål for utslipp som kommer fra naturinngrep. ZERO mener at arealnøytralitet bør fastsettes som styrende prinsipp i arealpolitikken, og at det settes en pris på areal ved at utbygger får ansvar for kompensasjon av tap av natur, der dette ikke kan unngås.
-
Regjeringen har allerede varslet en matsvinnlov og det er positivt at beite er et satsingsområde. Likevel mangler politikken for det viktigste enkelttiltaket for utslippskutt fra matproduksjon: i litt større grad å følge kostrådene.
Økt forbruk og produksjon av frukt, grønnsaker og grove kornprodukter kan bidra til store utslippskutt. Bruk av momsvridning og mer støtte i jordbruksavtalen er avgjørende for å få det til.
