Ingen strategi for å sikre omstilling i industrien

EU legger i Clean Industrial Deal frem en strategi for hvordan dekarbonisering i industrien kan være en driver for vekst. Denne tilnærmingen er også nødvendig i Norge, både i behandlingen av regjeringens industrimelding og klimamelding, som begge kom før påske.

ZERO mener at begge stortingsmeldingene mangler løsninger og svar på hvordan industrien i Norge kan omstilles og kutte utslipp. EUs Clean Industrial Deal legger opp til at medlemsland lettere kan støtte dekarbonisering av industrien.

Derfor trengs et nasjonalt klimamål som gir forutsigbarhet for at utslippskutt i industrien skal skje i Norge, mener ZERO. Vi foreslår at det fastsettes et nasjonalt mål om 60 prosent utslippskutt i 2035, som en del av et bredt klimaforlik på Stortinget.

– I tillegg må det etableres en auksjonsordning for utslippskutt i industri og CO2-fjerning i statsbudsjett 2026, som gir støtte med referanse til EUs kvotepris. Dette vil sikre kostnadseffektivitet ved begrenset støtte ved høye kvotepriser i EU, sier Martine Mørk, fagansvarlig for industri i ZERO.

Skuffende industrimelding

Regjeringens industrimelding beskriver godt utfordringene norsk industri møter i dagens politiske klima, og hva som må til for å sikre konkurransekraft og utslippskutt i årene fremover. Men virkemidlene holder ikke.

–  Denne regjeringen har hatt store ambisjoner for å kutte utslipp i norsk industri. Da er det skuffende at det ikke kommer noen nye virkemidler for utslippskutt i industrimeldingen. Det trengs for å sikre industrien en plass i et utslippsfritt samfunn, sier Mørk.

– Det er overraskende at regjeringen ikke en gang nevner auksjonsordningen for utslippskutt i industrien, som de ble enige med SV om i høst. Det haster å få ordningen på plass for å realisere betydelige kutt og CO2-fjerning i industri og avfallsforbrenning til 2035, sier Mørk.

Norge sakker akterut

Utslippskvotene i EUs kvotesystem fases gradvis ut, og skal til null i 2040. Industriene som ikke har kuttet utslippene innen da, møter en usikker fremtid. Gjennom EUs Clean Industrial Deal skal medlemslandene enklere kunne innføre støtteordninger som bidrar til mer kraft og utslippskutt i eksisterende og ny industri, for å bygge opp under kvotesystemet.

–  Dette er et viktig grep, men regjeringen bruker ikke det handlingsrommet som EU her legger opp til. Både Frankrike, Tyskland, Sverige, Storbritannia og Danmark innfører støtteordninger, som auksjoner og karbondifferansekontrakter. Men hvor blir det av Norge, spør Mørk.

– Dagens internasjonale konkurransesituasjon, og betydelige subsidier i flere regioner, er en utfordring for å realisere ny grønn industri i Norge, påpeker hun.