Norske klimakutt forsinkes med fire år med neste års statsbudsjett
Klimapolitikken går i feil retning. Norge vil først klare å kutte 55 prosent av egne utslipp i 2039, ifølge Klimakontrollen.no. Det er fire år senere enn fjorårets anslag.
17. desember 2025 
Årets oppdatering av Klimakontrollen viser at Norge vil klare 55 prosent utslippskutt først i 2039, fire år senere enn fjorårets anslag.
En positiv trend i klimapolitikken over flere år har snudd. Årsaken er sammensatt.
– På noen områder er klimapolitikken forsinket eller svekket. Det gjelder for eksempel klimakrav til offshorefartøy, bruk av biodrivstoff og prising av utslipp. I tillegg har vi litt lavere forventninger til hvilken klimapolitikk regjeringen vil føre de neste årene, sier ZERO-leder Stig Schjølset.
For enkelte klimatiltak beregnes nå en lavere utslippseffekt enn tidligere, som bruk av metanhemmere i fôr og effekten av matsvinnloven.
Samlet sett gjør dette at ZERO, Skift og PwC anslår at Norge vil klare 55 prosent utslippskutt først i 2039 i en fersk oppdatering av Klimakontrollen.no. Det er fire år senere enn vi anslo i fjor.
-
Klimakontrollen.no er et samarbeid mellom ZERO, Skift og PwC, og vurderer regjeringens klimapolitikk ut fra omstillingsmålet i Hurdalsplattformen. Det sier at Norge skal kutte 55 prosent av norske klimagassutslipp innen 2030, sammenliknet med 1990-nivå.
Klimakontrollen.no følger den politiske utviklingen og blir oppdatert årlig. Den gir også en oversikt over de viktigste tiltakene vi foreslår i Zerorapporten, som fremlegges hvert år. Noen av forslagene vil allerede være i ferd med å innføres, mens de fleste er mer umodne eller helt nye. Da vil det ta lengre tid før de kan vedtas og implementeres. I Klimakontrollen er ZEROs forslag vurdert etter hvor langt de er kommet i den politiske prosessen:
- “I god fart” betyr at virkemidlet er nær implementering, for eksempel ved at forslag er sendt på høring eller at departementene er i gang med forskriftsarbeid. “I god fart” betyr ikke nødvendigvis at virkemiddelet er tilstrekkelig ambisiøst, men det må være sannsynlig at forslaget vil bidra til betydelige utslippskutt innen 2030.
- “Går for sakte” betyr at et virkemiddel er under utredning av relevante fagmyndigheter. Vi har også klassifisert forslag som er støttet i stortingsvedtak, eller på overordnet nivå i handlingsplaner og strategier fra regjeringen, som “går for sakte”.
- “Bak startstreken” betyr at forlaget har svak politisk forankring og at det i liten grad er utredet. Disse forslagene er vurdert som politisk umodne, og at det dermed vil ta lang tid før de eventuelt vil innføres.
Oversikten gir dermed et inntrykk av hvor mye arbeid som gjenstår før Norge har en troverdig plan for å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030.
En satsing i transportsektoren kan snu trenden
Da Klimakontrollen.no ble lansert i 2022, anslo vi at Norge kunne klare 55 prosent utslippskutt i 2043. Etter budsjettenigheten i 2023 ble klimapolitikken forsterket med 10 milliarder kroner, og årstallet ble derfor flyttet til 2037. Også i fjorårets budsjettenighet kom det betydelige klimapolitikk på bordet, og vi konkluderte med at 55 prosent kutt kunne nås i 2035.
Nå har utviklingen snudd, og det kreves et betydelig krafttak for å få klimapolitikken på rett kjøl. Heldigvis finnes det flere ting regjeringen kan gjøre for å sette fart på norske utslippskutt.
– De neste årene er det mulig å få store utslippskutt i transportsektoren. Gjennom en kombinasjon av avgifter, innkjøpsstøtte og bruksfordeler kan vi få skikkelig fart på utrulling av elektriske varebiler og lastebiler, sier Schjølset.
– For å få større utslippskutt i industrien trenger vi en ny politikk som for eksempel en auksjonsordning for karbonfangst og CO2-fjerning. Og mer fornybar og energieffektivisering er nødvendig fordi halvparten av klimatiltakene vil være å erstatte fossil energi med fornybar kraft.
Skift: Næringslivet står klare til å levere
Bjørn K. Haugland, administrerende direktør i Skift – Næringslivets klimaledere, oppfordrer politikerne til tettere samarbeid med næringslivet for å få opp tempoet i omstillingen.
– Klimakrisen venter ikke, og det gjør heller ikke behovet for politisk handling. Dagens tempo i klimapolitikken viser at vi risikerer å skyve nødvendige utslippskutt år frem i tid, samtidig som næringslivet er klart til å levere løsninger som kan skape arbeidsplasser og konkurransekraft. Vi oppfordrer politikerne til å jobbe tett med næringslivet og sikre forutsigbare rammer slik at vi sammen kan akselerere omstillingen og faktisk nå klimamålene, sier Haugland.
Sjekk den oppdaterte Klimakontrollen.no her.
