Endelig stilles det klimakrav til CO2-kompensasjon

Fredag annonserte regjeringen at de har kommet til enighet med industrien om innretningen av CO2-kompensasjonsordningen for perioden 2024-2030. ZERO har jobbet for å få på plass klimakrav i ordningen lenge, og er veldig glade for at ordningen nå får en betydelig klimaeffekt.

Nå settes det et årlig tak for utbetalinger i ordningen på 7 milliarder kroner, som prisjusteres årlig. Den gode nyheten er at selskapene som får kompensasjon må bruke 40 prosent av pengene på klimatiltak eller energieffektivisering.

– Det er særlig bra at det stilles klimakrav til så mye som 40 prosent av kompensasjonen. Dette kan utløse store og nødvendige utslippskutt og energieffektivisering i Norge, og ta oss et viktig skritt på vei mot omstillingsmålet på 55 prosent utslippskutt innen 2030, sier fagansvarlig for industri i Miljøstiftelsen ZERO Anne Marit Post-Melbye.

Kan gi nesten 20 milliarder til klimakutt

CO2-kompensasjonsordningen skal kompensere for at industrien får økte kraftpriser i Norge på grunn av EUs klimakvotesystem, og hindre såkalt karbonlekkasje der industrien flytter til andre land med lavere og mindre kostbare utslippskrav. I praksis handler det om å kompensere for at industrien betaler kvotepris to ganger; både for egne utslipp og som påslag i kraftprisen.

Statens utgifter til ordningen har økt kraftig de siste årene. Derfor har regjeringen varslet endringer, og har forhandlet med parter i industrien om innretningen på ordningen.

Med et årlig støttetak på 7 milliarder kroner vil inntil 2,8 milliarder kroner i året gå til klimakutt og energieffektivisering i industribedriftene som får kompensasjon. Til 2030 er det snakk om nesten 20 milliarder kroner. Pengene må brukes på klima- og energitiltak i Norge.

ZERO har lenge jobbet for at det skal stilles klimakrav i CO2-kompensasjonsordningen.

– Vi er veldig glade for at CO2-kompensasjonen nå får både større forutsigbarhet og mye større klimaeffekt. Første gang vi foreslo dette var i høringen om ordningen i januar 2022. Da var ingen særlig entusiastiske. Vi har utfordret industrien og regjeringen på dette siden, sier Post-Melbye.

Berømmer industrien og regjeringen

ZERO berømmer industrien, ved LO, NHO, Fellesforbundet, Norsk Industri og IE & FLT, og regjeringen for å komme til enighet så raskt.

– Nå er vi imponert over klimaministeren.

ZERO er fornøyd med at de viktigste føringene for endringene i ordningen allerede er på plass. Blant annet skal mottakere av CO2-kompensasjon legge fram en forpliktende klima- og investeringsplan som skal gjennomføres innen 2034. Hvis 40 prosent av støtten ikke benyttes til klimakutt eller energieffektivisering, må pengene tilbakebetales.

Mer om detaljene i avtalen finnes på regjeringens nettside.