fbpx
7. april 2022

Fullt hus under Klimatalen 2022

Onsdag 6. april presenterte ZERO hva vi må gjøre for å nå klimamålene for et fullsatt Christiania Theater. Etterpå var det duket for jubilumsfeiring.

Fikk du ikke med meg Klimatalen 2022?

Her kan du se opptak av programmet.

– Det er en dyster klarhet i FNs nye klimarapport: Vi må handle raskt for å unngå katastrofe. Men vi har også løsningene, og vi vet hva vi må gjøre. Med vår rapport ZERO 2030, viser vi hvordan vi kan gjøre det i Norge, innledet ZERO-leder Sigrun Aasland. 

Aasland  påpekte at det grønne skiftet går for sakte, og det kommer til å koste. Derfor foreslår ZERO tiltak som i det store og hele finansierer seg selv, som for eksempel å bruke CO2-avgiften to ganger, og en omstillingsavgift for olje- og gassnæringen til å finansiere det grønne skiftet. 

– Virkemidlene som foreslås her, er etter vår vurdering den beste veien til målet, men ikke den eneste. Vi kan gjøre dette, eller noen justeringer, men vi kan ikke gjøre mindre. Skal noe ut, må noe annet inn, avsluttet Aasland.

Klimaministeren takket

Etter en grundigere dypdykk i rapporten ved ZEROs fagsjef Stig Schjølset og prosjektleder Sindre Østby Stub, overrakte Sigrun Aasland rapporten til klimaminister Espen Barth-Eide. I sin tale takket han ZERO for rapporten: 

– Dette er en veldig god gjennomgang av det som må gjøres og jeg er i stor grad enig i det meste her, sa Barth-Eide.

Han understreket atdet grønne skiftet må gjøres helhetlig både økonomisk og med hensyn til naturen. Det kan ikke være tapere i overgangen til nullutslippssamfunnet, vi er avhengig av balanse for å lykkes. Derfor er det viktig at vi kutter utslippene i Norge, påpekte statsråden:

– Hvis vi bare jobber for kutt i andre land, går vi glipp av av å skape den nye industrien og de nye arbeidsplassene. Derfor må vi for det første kutte i Norge. Så må vi bidra til alle de teknologiske og samfunssøkonomiske løsningene som er relevante både ute og hjemme. Og for det tredje: Bruke bistands-  og handels- og utenrikspolitikk til å fremme endring i andre land. 

Hvordan kutte utslipp i næringslivet? 

Etter klimaministeren kom representanter for ASKO, Veidekke og Coca-Cola for å fortelle om hva de har gjort for å kutte i sine utslipp. De la vekt på hvor viktig det er at bedrifter setter seg tydelige mål for å kutte utslipp, og at det er noe hele bedriften står sammen om. Ikke minst er det viktig med krav fra det offentlige: Det må lønne seg å velge det som er mest miljøvennlig, selv om det er litt dyrere. 

Samstemte politikere

Klimaministeren var tydeligvis fan av ZEROs rapport, men hva med resten av det politiske landskapet? For å diskutere bredere sluttet Tina Bru (H) , Sveinung Rotevatn (Venstre) og Kari-Elisabeth Kaski ( SV) seg til Barth-Eide på scenen. 

– Jeg opplever at politikerne og miljøorganisasjonene snakker mer om det samme nå enn før, og det er veldig positivt for miljøsaken. Samtidig har vi mindre handlingsrom i budsjettet, så prioriteringene vil bli vanskelige, sa Tina Bru. 

Kari-Elisabeth Kaski var enig i at selv om det tilsynelatende hersker stor enighet blant partiene i dag, er utfordringen å få tiltakene gjennomført. 

– Vi må sørge for at budsjettet går opp også på klima. Vi har ikke noe oljefond bak klimabudsjettet, ingen buffer, sa Kaski. 

Rotevatn ga ZERO honnør for å være gode på reelle virkemidler som gir reelle kutt, og at rapporten er et eksempel på dette. 

– Regjeringen har forpliktet seg til en reduksjon på 55 prosent innen 2030, men har ingen plan for hvordan det skal gjøres. Vi kan ikke gjøre ting halvveis. Vi må ha økte klimaavgifter, forbud og påbud, krav om nullutslipp i offentlige innkjøp, la  han til. 

Politikerne var samstemte om at prioritering er det vanskeligste i klimapolitikken:: Hvordan skal folk kompenseres, hvordan skal man få folk mer seg, hva skal pengene gå til.

– Uten støtte i folket, stopper alt opp. Det har vi ikke råd til nå, sa Bru.

Har det gått framover? 

Til slutt tok Sigrun Aasland en jubileumsprat med ZEROs tidligere ledere Einar Håndlykken og Marius Holm. 

– Hvis vi går 20 år tilbake, hvor trodde dere vi skulle være i dag i 2002, spurte Aasland.  

– Jeg hadde en plan om at vi skulle være mye lenger, sa Einar Håndlykken, leder fra 2002-2012. 

– De første CCS-anleggene burde vært klare i 2002. Så mye har gått veldig sakte. Og så er det noen positive ting, noe har gått mye raskere enn vi trodde, for eksempel batterier og elbiler. Men utslippene er jo omtrent det samme.

Det kunne vært verre, ifølge Holm. 

– For 20 år siden skulle det bygges gasskraftverk omtrent på hvert nes. Dem slapp vi jo. Ikke sikker på om det er vilje til å gjøre alt som trengs, politikerne er nødt til å bli seriøse. Skal noe ut må noe annet inn.