Godt nytt klimaår!

Kjære klimaentusiastiske venner!

Vi går inn i 2023 med en helt annen verden rundt oss enn for bare et år siden. Krigen i Ukraina er så tragisk og har snudd opp ned på en trygghet jeg tror mange av oss har tatt for gitt.

Flere kriser forsterker hverandre dessuten. De brutale konsekvensene av klimaendringene kan også øke spenningen mellom land i verden, ramme matproduksjon og infrastruktur, og sende mennesker på flukt, sier FNs klimapanel. Ikke i en fjern fremtid, men her og nå. Samtidig opplever vi altså at årsaken til klimakrisen – vår avhengighet av fossile brensler –  gjør oss sårbare overfor nettopp Russland.

Dermed er svaret på flere kriser mye det samme: mer elektrifisering, mer kraft, og mer energisparing. For det er også sånn at jo mer fornybar energi vi produserer i Norge og Europa, desto mindre makt får Russland og Putins gassrørledninger over oss. Slike sammenhenger gjør det grønne skiftet mer krevende i energikrisen vi står i, men også enda viktigere og riktigere.

I 2022 viste vi, i rapporten ZERO2030, hvordan vi kan kutte utslipp med 55 prosent innen 2030. Vi har teknologien, og vi kjenner virkemidlene som trengs. I juni skal vi gjøre opp status på arbeidet med å kutte norske utslipp. Sett av 14. juni til Klimatalen, der vi ser nærmere på både utslippskurven og norsk klimapolitikk!

Vi har også fått noen gode klimanyheter i 2022. Den ene er at de store økonomiene flytter seg i grønnere retning nå. I høst vedtok den amerikanske kongressen en massiv skatte- og investeringspakke for klimateknologi og fornybar energi. Kina ligger an til å nå sin egen utslippstopp tidligere enn de har lovet. På tampen av året banket EU gjennom omfattende klimapolitikk som også vil få stor betydning for Norge. For EU er klimapolitikk nå for alvor sikkerhetspolitikk. Det haster å gjøre seg uavhengig av gass som Russland ikke lenger tilbyr, både nå og for all framtid.

Vi står sammen med Europa nå, sa jeg på Zerokonferansen i 2022. Men vi står også på andre siden av gassen. Og dermed er det en dyp avgrunn mellom oss. I 2023 må vi ta debatten om hvordan vi skal sørge for at vår enorme fortjeneste på Europas energikrise kan bidra til å redusere risiko for kriser i framtida. I årene som kommer er jeg bekymret for om den store etterspørselen vi opplever etter gass nå, kan forsinke oss i den omstillingen Europa allerede holder på med, og som vi også må gjøre: bort fra fossilt, over til fornybart. 

Også her i Norge har bra ting skjedd på klimaområdet i året som gikk. Regjeringens klimastatus og plan, også kalt grønn bok, ble lagt frem sammen med statsbudsjettet i høst. Med denne lover regjeringen at CO2 skal telles som penger. Grønn bok er foreløpig mer en status enn en plan, men likevel et viktig grep og en veldig god start. Vi kan også glede oss over at salget av elektriske lastebiler gjorde et skikkelig hopp i 2022, fra 61 til 364. Det tilsvarer en økning på 468,8 prosent! Det ble altså  som vi etterlyste: vanlige lastebilers tur. I statsbudsjettforhandlingene i høst ble det inngått viktige avtaler om å opprette et program for store punktutslipp, innføre differansekontrakter for hydrogen, etterspørre utslippsfrie løsninger i utlysning av flyruter på kortbanenettet, og om å stille klimakrav i CO2-kompensasjonsordningen. Alt dette er nødvendige grep som ZERO pekte på i våre budsjettinnspill med tittelen 100 klimagrep vi trenger nå. Vi skal jobbe hardt i 2023 for at alt dette blir til faktisk og kraftfull politikk.

Og så må vi få på plass produsentansvar for karbon. Prinsippet er enkelt: Alle må plukke opp etter seg. Aktørene som tar opp karbon fra lagre under jorda, må få ansvar for å deponere karbonet. Kan 2023 bli året der vi får ordentlig fart på CO2-fjerning?I kommunevalget i høst håper jeg flere vil gå til valg på karbonfangst på sine avfallsanlegg. 

Jeg gleder meg til et innholdsrikt år med enda flere og større klimapolitiske gjennomslag. Klimasaken trenger gode støttespillere og partnerskap, hvor vi sammen utfordrer og inspirerer hverandre. Slik går verden fremover – og utslippene ned. Vi håper du vil fortsette å følge oss videre inn i det nye klimaåret.