Nettsiden bruker mørk bakgrunn og lavoppløste bilder for å spare strøm. Du kan slå av denne funksjonen. Les mer
I år skal Norge vedta et eget klimamål for 2035. ZEROs viktigste innspill er at målet må ta utgangspunkt i klimavitenskapen og målene i Parisavtalen, og vi stiller oss bak Miljødirektoratets forslag:
En slik todeling av klimamålet avklarer hvor mye som skal kuttes i Norge, og hvor mye Norge skal kutte i andre land. Et nasjonalt delmål er viktig for å sikre grønn omstilling og konkurransekraft i Norge.
– I tillegg vil et nasjonalt klimamål vil forenkle og tydeliggjøre klimapolitikken. Fram mot 2030 har Norge mange ulike klimamål, og målene har ulik politisk og juridisk status. Det gjør det uklart hvilke mål som egentlig gjelder, noe som fører til en unødig komplisert klimadebatt, sier ZERO-leder Stig Schjølset.
Både Miljødirektoratets analyser og Zerorapporten viser at det er realistisk å kutte de nasjonale utslippene med 60 prosent innen 2035.
– I utgangspunktet bør Norge kutte mer for å levere klimakutt i tråd med 1,5-gradersmålet. Men ved å sette ambisjonen på et realistisk nivå, er det mulig å lage et bedre politisk styringssystem for faktisk å innfri målet, og styrke tilliten til at klimapolitikk fungerer.
Norges bidrag til internasjonal klimafinansiering blir et viktig tillegg.
ZERO mener at skog- og arealbrukssektoren ikke må inkluderes i målet om globale og nasjonale utslippskutt, men meldes inn som et eget mål som kutter utslipp og øker opptaket av klimagasser på kort og lang sikt.
– Det kan være store og uforutsigbare variasjoner i utslipp og opptak fra natur og areal, og det er stor usikkerhet knyttet til beregning av endringer i naturens karbonlager. Det er derfor svært uheldig, både metodisk og politisk, å blande utslippskutt og opptak i skog- og arealsektoren i et felles mål, sier Schjølset.
ZERO mener det bør settes et nasjonalt mål om arealnøytralitet i Plan- og bygningsloven, og at et eget klimamål for skog- og arealbruk bør inn i Klimaloven. Det bør utredes hvordan et slikt klimamål kan utformes, for å sikre økt opptak av CO2 i naturlige karbonlager.
I tillegg til anbefalingene over, mener ZERO at Norges nye forpliktelse under Parisavtalen bør inkludere ambisjoner om å:
ZERO mener også at samarbeidet med EU i klima- og energipolitikken bør videreføres etter 2030.
Klimamålet for 2035 har vært på høring med høringsfrist 1. januar 2025. Du kan lese hele ZEROs høringssvar her.