Hopp til innhold

Nettsiden bruker mørk bakgrunn og lavoppløste bilder for å spare strøm. Du kan slå av denne funksjonen. Les mer

Strømsparing

Norge bør sette et ambisiøst og realistisk klimamål for 2035 

Rike land har et særlig ansvar for å kutte klimagassutslipp, og Norge bør derfor ha et ambisiøst klimamål for 2035. For å styrke tilliten til klimapolitikken, er det samtidig viktig at målet er mulig å nå.
6. januar 2025
Fagsjef i ZERO
Fagsjef i ZERO, Anne Marit Post-Melbye. Foto: Knut Neerland

I år skal Norge vedta et eget klimamål for 2035. ZEROs viktigste innspill er at målet må ta utgangspunkt i klimavitenskapen og målene i Parisavtalen, og vi stiller oss bak Miljødirektoratets forslag: 

  • Nasjonale utslipp skal reduseres med minst 60 prosent i 2035 sammenlignet med 1990. Målet bør både meldes inn som en nasjonal forpliktelse i Parisavtalen og lovfestes i klimaloven.  
  • Norge bør bidra til internasjonal klimafinansiering og forplikte seg til å redusere utslippene i 2035 tilsvarende minst 80 prosent av nasjonale utslipp i 1990.  

 

Vil forenkle og tydeliggjøre klimapolitikken 

En slik todeling av klimamålet avklarer hvor mye som skal kuttes i Norge, og hvor mye Norge skal kutte i andre land. Et nasjonalt delmål er viktig for å sikre grønn omstilling og konkurransekraft i Norge. 

– I tillegg vil et nasjonalt klimamål vil forenkle og tydeliggjøre klimapolitikken. Fram mot 2030 har Norge mange ulike klimamål, og målene har ulik politisk og juridisk status. Det gjør det uklart hvilke mål som egentlig gjelder, noe som fører til en unødig komplisert klimadebatt, sier ZERO-leder Stig Schjølset. 

Både Miljødirektoratets analyser og Zerorapporten viser at det er realistisk å kutte de nasjonale utslippene med 60 prosent innen 2035. 

– I utgangspunktet bør Norge kutte mer for å levere klimakutt i tråd med 1,5-gradersmålet. Men ved å sette ambisjonen på et realistisk nivå, er det mulig å lage et bedre politisk styringssystem for faktisk å innfri målet, og styrke tilliten til at klimapolitikk fungerer. 

Norges bidrag til internasjonal klimafinansiering blir et viktig tillegg. 

 

Eget mål for skog og arealbruk 

ZERO mener at skog- og arealbrukssektoren ikke må inkluderes i målet om globale og nasjonale utslippskutt, men meldes inn som et eget mål som kutter utslipp og øker opptaket av klimagasser på kort og lang sikt. 

– Det kan være store og uforutsigbare variasjoner i utslipp og opptak fra natur og areal, og det er stor usikkerhet knyttet til beregning av endringer i naturens karbonlager. Det er derfor svært uheldig, både metodisk og politisk, å blande utslippskutt og opptak i skog- og arealsektoren i et felles mål, sier Schjølset. 

ZERO mener det bør settes et nasjonalt mål om arealnøytralitet i Plan- og bygningsloven, og at et eget klimamål for skog- og arealbruk bør inn i Klimaloven. Det bør utredes hvordan et slikt klimamål kan utformes, for å sikre økt opptak av CO2 i naturlige karbonlager. 

 

Norges globale karbonavtrykk må ned 

I tillegg til anbefalingene over, mener ZERO at Norges nye forpliktelse under Parisavtalen bør inkludere ambisjoner om å: 

  • Redusere Norges globale karbonavtrykk, både gjennom importerte og eksporterte utslipp. 
  • Bidra til utslippsreduksjoner i utviklingsland og vekstøkonomier gjennom ulike typer klimafinansiering. 
  • Bidra til å redusere utslippene fra internasjonal luftfart og skipsfart. 

ZERO mener også at samarbeidet med EU i klima- og energipolitikken bør videreføres etter 2030. 

Klimamålet for 2035 har vært på høring med høringsfrist 1. januar 2025. Du kan lese hele ZEROs høringssvar her.